14. - Selekjole

 

Siste plagg ut i denne "serien", en selekjole i gul ull. Pyntet med samme type bånd som på tunikaen fra i går. Selvsagt brikkevevd av meg.

 

Passer for eksempel samme med den brune linkjolen.



Pus har funnet et fint gjemmested, men glemte halen på utsiden ...

 


13. - Ulltunika

Også en antikvitet fra før ferien. Denne tunikaen er også maskinsydd men med håndsydde kanter. I tillegg må alt brikkebåndet monteres for hånd for at det skal bli fint.

 



Spesielt rundt halsen er det ganske krøkkete, men med tolmodighet blir det bra til slutt.

 



 


12. - En brun dame

Som sagt er det mye som har unsluppet bloggen den siste tiden. Denne ble faktisk ferdig før ferien. Sommerferien altså.

 



 

Linserk sydd på maskin, synlige sømmer for hånd som vanlig. Brunt er faktisk veldig fint altså, burde egentlig lagd en slik til meg selv også en vakker dag ...

 


Selekjole

 

Også dette bildet har ligget lenge "på lager". Dessverre er heller ikke denne til lille krapyl, for den passet jo henne perfekt. Heldigvis har vi flere prosjekter på gang, og også et nydelig stoff liggende som skal bli ny selekjole til modellen :)

 

 

 


Serk

 

Fra for lenge siden. Denne har for lengst fått ny eier, og forhåpentligvis et flott viking-liv. Lille krapyl er modell :)

 


Selekjole

Siste plagg ut av totalt sju som har blitt til nå i mai. Alle har reist ut av huset, og begynner forhåpentligvis på nye, spennende vikingliv i sine nye hjem :)

 

 


Overkjole

En av serkene fra det tidligere innlegget hører sammen med denne lekre selekjolen. Stoffet er et fiskebensvevd ullstoff i burgunder og sort. 


 

Lekker siluett på denne. Selvsagt håndvevde bånd oppe og nede. Og masse håndsøm :)

 




 


Tunika

Grønn tunika i klede, med håndvevde brikkebånd. Denne er allerede på vei til ny eier :)

 



 


Bukser

Enda et par bukser etter thorsberg-modellen, sydd i linstoff :)

 

 


Serker

Ingenting sier "nå er vikingsesongen her" som ferske, nysydde linserker. Her er to av sorten, snart på vei til nye eiere. Maskinsøm på innsiden, håndsøm på ermer, kanten nede og halsringingen, som vanlig.

 


Store klær

 

Denne derimot er helt fersk. Og størrelse Extra Viking. Båndet er det Kristel som har vevd, jeg har snurpa det hele sammen til ei skjorte som forhåpentligvis blir god å ha for en viking til den snart forestående sesongen :)

 



Kattegodkjent!

 



 


Små klær

Ops, et upublisert innlegg fra i fjor. Nå spørs det om disse klærne ikke allerede er for små til de mini-vikingene de ble laget til ...


 


Bukser

 

Linbukser er stor forbruksvare her i huset. Denne gangen trengtes det nye i hui og hast. Da blir det overlocken . Juks og bedrag altså.




Tada, ferdige torsbjergbukser i en fei. Juksebukser!


Kåpe

For en gangs skyld har jeg gjort ting skikkelig. Altså håndsøm fra innerst til ytterst. Og i prosessen ble jeg påminnet om hvorfor jeg så sjelden gjør dette. Da hadde vi nemlig nesten gått nakne.

 

 

 

Men denne gangen hadde jeg altså bestemt meg. Det ble en kamp mot kalenderen for å bli ferdig. Først å sy selve sømmene. Deretter presse sømrommet til hver side og sy ned sømrommet med en fylltråd i over alle klippekantene.

 

Men resultatet ble ganske bra da, og ikke minst livreddende. Med alle andre ytterplagg fravokst var det en absolutt nødvendighet, her i majestetiske York Minister. (Nederste del av serken er aldeles stiv av Yorks gaters sølevann ...)


Stoffet var utplukket av lille krapyl personlig under Moesgård i fjor.


Sidserk

Denne har allerede rukket å være med "på eventyr" flere ganger. Lille krapyl er i ferd med å bli stor, og vokser ut av alt hun eier og har. Dermed måtte krapylmammaen snekre sammen ny serk til årets vikingaktiviteter.


Enkel og grei, som vanlig er alle synlige sømmer for hånd, mens resten er "symaskinjuks".


Ting Tar Tid, særlig når du legger det fra deg

Det smarteste er å gjøre ferdig ting i full fart. Når man har lagt det til side er det alltid noe annet som tar oppmerksomheten.

For to år siden begynte jeg å brodere på ryggen av denne kjolen til Lille krapyl.

 




Etter at hodet og ene vingen var ferdig fikk jeg migreneanfall. Plutselig var det gått to år, og jeg ble konstant mobbet om at broderiet nok aldri ble ferdig før krapylkjolen var fravokst. Alt som skulle til var faktisk en kveld ...

 

 

Broderiet er utført i kontursting og dobbel leggsøm med Røros brodergarn. Motivet er hentet fra Alstad-steinen, en runestein reist i vikingtiden av en kvinne ved navn Jorunn.


Kortermet tunika

 

Denne har også unnsluppet bloggen til nå, fotografert midt i verste mørketida. Kortermet herre-viking-tunika. Her er det mye håndsøm, alle synlige detaljer er gjort for hånd.

 



Jeg hadde forsåvidt tenkt å pynte med litt sting i kontrastfarge, men det ble ikke i denne omgangen, kanskje senere en gang? Stoffet er ullklede fra fantastiske Skaar Tekstil. Kanskje på tide med en ny "snopetur" dit snart?  ;P


Kaki-kappe

Litt stille herfra, men det vil ikke si at man ikke gjør noe. Heller tvert imot. Faktisk gjør man så mye at en del forsvinner før det blir knipsa også ...

 

 

Denne husket jeg såvidt å ta bilde av før den fikk ny eier. En veldig enkel, rektangulær kappe i tykk ull. Selv om den er enkel er det ganske mye arbeid på den. Alle kantene er lagt opp for hånd. Deretter er det sydd "prikkesting" i brunt langs hele falden. Til slutt er en grønn tråd brodert inn i stingene.





Enkle og nøytrale farger. Håper den varmer :)


Selekjole




 

Nytt bestillingsverk. Selekjole i grønn ull. 

 

 

 

 

Brikkevevde bånd oppe og nede. Fastsydde seler som alternativ til skålspenner og stropper. 

 





Linserk

Enkel serk med kiler i sidene. Innvendige sømmer på maskin, det synlige for hånd. Same old, same old ...

 




"Ny" mann

Og så var det plaggene fra de foregående innleggene satt sammen. Slik ble det nemlig:

 




Tunika

Siste fornyelse i denne omgangen er en vinrød tunika. Stoffet er en fin 4-skafts kypert i ull, blått belegg rundt halsen er en rest fra ei hette en tidligere anledning.

 



Også her er det en god del håndsøm. Alle sømmene har pyntestikninger - på begge sider av sømen.

 



Men det mest pirkete er van-dyke-stingene rundt halsen. Disse er veldig tidsriktige, svært små og ekstremt tidkrevende. På avstand ser dette bare ut som en orange kontur, men på nært hold ser man den finstilte flettekanten som danner seg i overgangen fra det blå til det røde stoffet. 

 



Snille matmor har laga fint sitteunderlag til pus

=^ . ^=

 





Kosebukser

... eller var det posebukser kanskje? 

 



Mannen har lenge ønsket seg bukser av denne modellen. Mange forbinder denne buksetypen med de østlige vikingene. Avbildinger på Oseberg-teppene og runesteiner kan forestille denne typen bukser. Det er og funnet fragmenter i Hedeby.

 



Dette er uten tvil et overskuddsfenomen, og stoffsløsing uten stidestykke. Hvert bukseben er klipt over hele stoffbredden.

 



Det innvendige er sydd på maskin, men jammen er det mye håndsøm her også. Alle sømrommene er sydd ned med fransk søm for hånd. Deretter er det sydd pyntesting og stikninger med sort lintråd langs alle sømmene og kantene.


Mer rosablogging

I alle fall blogging av rosa/lilla vikingkjole, med brikkevevd pynt på.

 

Men hva i alle dager skal man gjøre når mottakeren er så slank at kjolen ikke passer til Diana? Henge den opp på en slik kjedelig og formløs plastikkleshenger med stygg gull-reklame på kanskje??

 


 

Hrmpf!

 

Det blir sikkert mye bedre å legge den på bakken å ta et bilde ovenfra ... eller ... kanskje ikke ...


 

"Tusen takk for det fine, nye katte-sitteunderlaget, matmor."

 

Nettopp!


Havskum

Siste på brikkevevfronten:

 

Dobbelt bukkehornmønster i to blåfarger og hvitt. Veldig fornøyd med dette om jeg skal si det sjøl, og atpåtil har jeg mer renning igjen på veven :)


Grønnkopi

 

 

Om dette ser kjent ut, så er det en grunn til det! Se bare her. Noen likte den grønne skjorta så godt at vedkommende ville ha en akkurat maken.

 

 

Og fargen er jo kjempefin da :)


Vikinglady in red

Ny linserk ferdig fra "fabrikken", denne gangen dyprød. Ikke alle farger er like enkelt å reprodusere på skjermen, denne ble ganske intens av seg, virkeligheten er en type skarlagen. Den har nok ramlet i krappgryta da den var liten :P

 




Diana har mistet høyde-skruen sin, og i påvente av at noen skal fikse en ny, må hun bare snuble omkring i slike kjoler som er beregnet for personer høyere enn henne selv. Heldigvis løper hun ikke så fort.

 

 

Serken har innsnitt foran og bak, for en slank og elegant siluett. Og jammen var det ikke et brikkebånd i salgskurven som passa helt perfekt i fargen.


Nå også skomaker

I serien "Helene gjør ting hun ikke kan" med undertittelen "fordi det hun trenger aller mest er en ny hobby", har vi i dag kommet til skomaking.

 

 

Den eneste tingen innen vikingutstyret vårt jeg dyrt og hellig sverget å ALDRI skulle lage selv var - nettopp sko. Fordi det jo er så viktig at disse er gode, konfortable, og ikke minst passelige.

 

 

Men når anledningen nå bød seg, og ingen andre i familien kunne prakkes innpå dette kurset, så lot jeg meg lure. Avgjørende var også det faktum at lærer var vår egen super-skomaker og snart mester Øyvind. Han er i ferd med å forfatte mastergradsoppgave i arkeologi om nettopp sko fra vikingtiden.

 

 

Og så hadde vi verdens fineste kurslokale :)

 

 

Elleve kursdeltakere og tretten skopar. De aller søteste var Ragnas bittesmå, røde Hedeby-sko.

 

 

Balder saumfarer - igjen.

 

 

Dette er ekte vikingtidsko, det vises på den spisse hælforsterkinga bake som er typisk for perioden.

 



Jeg lagde skotøy til meg og store krapyl. Ser at jeg må øve meg litt mer på den tå-vrenginga, det var slett ikke så enkelt. Etter å ha sydd fire sko på fem dager er jeg nå temmelig sårfingra. Dette var ikke lett arbeid, men nå regner jeg med at resten av klanen venter på sko. Det er vel bare å sette i gang og bestille inn lær og utstyr. Ja, for jeg trenger virkelig en ny hobby altså ...


Kjolesøm

Enda en vikingserk har sett dagenes lys. Denne gangen til ei flott, slank dame. Samme oppskrift som alltid :)

 

Jeg har også tatt en strafferunde i det siste. Denne kjolen vil observante lesere kjenne igjen fra tidligere innlegg. Nå var det for så vidt ikke noe i veien med kjolen. Mottakeren derimot var så frekk å slanke vekk så mange kilo at plagget bare hang og slang. Dermed måtte man foreta en aldri så liten plastisk operasjon på plagget.

 

 

Nå passer den forhåpentlig bedre på en smekker fasong (og for sikkerhets skyld er det en del å legge ut igjen ...)


Fortellerdrakt

Store krapyl er blitt stor. Faktisk så stor at han er sin egen herre. Og da må man jo ha et ordentlig antrekk, særlig når man har fått seg sommerjobb som historieforteller. De gamle plaggene hans er omsydd for forlenget og utvidet fra "yngre vikingtid", så dette var jammen på tide!

 



En blågrønn lintunika og nye thorsbjergbukser i ufarget lin. Siden 18-åringer tydeligvis har det travelt og aldri er hjemme får Diana være modell denne gangen.

 

 

Den flotte kniven er også ny, en replika av et funn fra Akureyri, der krapylet har røttene sine :)


Komplett antrekk

Fikk nesten litt Robin Hood følelse av dette antrekket. I alle fall når vi får på "hood'en". Hetta fra et tidligere innlegg hører nemlig hjemme sammen med disse plaggene.

 



Da håper jeg bare mottakeren ble fornøyd. Kanskje dette antrekket dukker opp i 17-maitoget i Bergen i morra ...?


Og skjorta til ...

I samme farge som de stilige beltestoppene :P har vi altså ei linskjorte. Enkel og grei, slik som jeg pleier å lage dem. Denne har kiler i sidene.

 



Diana har kledd seg ut som barsk mann for anledningen.


Brune Thorsbjergbukser

Så var det fram med Thorsbjerg-mønsteret igjen. Denne gangen ble det bukser i brun lin. Det vil si, jeg hadde bestilt ganske så akkurat med stoff, og etter krymping ble det i alle fall akkurat! Dermed ble det grønne beltestropper. Det første mannen min sa var "å, så tøft med grønne beltestropper". Han står sjøl i kø for å få seg nye bukser, så kanskje hans også må få grønne beltespenner?  :P

 



Den originale Thorsbjergbuksa er gul-grønn (eller, i alle fall framstår den slik etter å ha ligget i myra i 1600 år), den er svært ettersittende og har et sofistikert snitt. Det opprinnelige stoffet var en gåseøye-kypert i ull. Trolig var ikke eieren av denne noen fattig mann akkurat! Denne "etterligningen" er i lin, og uten føtter.


Nytt fra båndveveriet

Nye ting er på gang! Mens jeg venter på ny stoff-forsyning har jeg satt i gang med nok et plagg til Lille krapyl. Planen er at denne skal være ferdig til markedssesongen begynner, og det er plutselig ikke lenge til! En selekjole i fin, krapp-farget ull er under konstruksjon. Men vi må selvsagt ha noen fine bånd igjen.

 



Valget falt på bukkehorn-mønsteret. Det er jo litt ekstra utover de rent treingsbetingede båndene, men likevel ikke mer enn at det går forholdsvis fort. Garnet er et tynt billedvevgarn i spelsauull, så det blir ikke veldig bredt. Bare lite og diskret over falden oppe.


Hette med for

Ny bestilling på gang. Til første del fantes det heldigvis stoff på lageret. En nydelig grønn vadmel. Min yndlingsfarge faktisk, så det er bare så vidt jeg har råd til å bruke den på noen andre :P Men jeg har etter hvert innsett at det finnes faktisk mer stoff der ute, så det er ingen grunn til panikk :)

 

 

 

Pysevikinger må ha linfor i hetta si, slik at det ikke klør! Dessuten er det fint. I dette tilfellet et veldig tynt og lett 100% linstoff.

 

 

 

 Rundt ansiktet går foret utover ullstoffet og daner en fin kant. Pyntesting i ull rundt kanten nede og ansiktsåpninga.


Varm & go

Og så var det siste krapyl-fornyelse i denne omgang. Diverse biter i tynn ull ble funnet fram og lappet sammen. Man har da drevet med lappeteknikk  ...


 

Det blå stoffet ble faktisk kjøpt på loppemarked for noen år siden. Det brune er en rest, men da heller ikke det var nok måtte vi til med enda flere rester. Observante vikinger vil nok kjenne igjen disse to stoffene, jeg har nemlig sydd meg overkjole i nettopp denne kombinasjonen. Stoffet på manskjettene med brutt gåseøye og de blå prikkene, har inspirert det vevde beltet.

 

 

Masse håndsøm og fine sting som vanlig.

 



Håper det smaker varmer!


Forstørrelse

Jeg synes da vitterlig ikke det er lenge siden dette antrekket var helt passelig, ja sågar litt stort. Men nå har jeg altså sprettet opp og lagt ned alt som nedlegges kan, både her og der. Den lyseblå linkjolen kan da riktignok brukes, helst med noe annet under, men forklekjolen i ull så direkte latterlig ut. I tillegg til å legge ned hele oppbretten, måtte jeg på jakt i stoffkassene etter noe å skøyte på. Og der var det jammen en bit i samme kvalitet og farge, men tydeligvis et annet fargeparti.


 

Og her ble det altså av det egyptiske båndet. Nå er ikke forskjellen så påfallende, med et bånd over skøyten.

 

 

Da har forhåpentligvis disse plaggene fått LITT lengre levetid.

 


Krapylserk

Noen har vokst! Og ikke lite heller! Det betyr at ALT er for lite - igjen!

 

 

Derfor har lille krapyl fått sårt tiltrengt ny vikingserk. Denne er i en tynn, tynn linkvalitet, fin for varme sommerdager eller som et ekstra lag innerst når det er kjølig. Monsteroppbrettene på ermer og nede skal sikre at den ikke blir ubrukelig i en fei.


 

Selv om innvendlige sømmer er sydd på maskin, har jeg gått over med lintråd og tråklesting etterpå, slik at det ser ekstra håndlaga ut.




Sånn, nå er det nok voksing på ei stund!!  *streng*


Brikkebåndbelte

Og så var det over til det tykke spelsaugarnet igjen. Denne gangen skulle det nemlig bli et belte, og det trenger jo å være litt stødig.

 

Båndet måler 1,70 + frynser, og fortsatt har jeg en del rennin igjen på båndvevstolen, uten at jeg har noen spesiell plan for det. Dette beltet var også til lille krapyl.

 



Og mønsteret var nøye planlagt for å passe til nettopp dette stoffet. Mer om det senere.


Egyptisk brikkevev

Båndvevstolen har vært flittig brukt i påska. Blant annet ble det vevd rundt tre meter av dette.

 



Mønsteret er en variant av egyptisk diagonal, og er både veldig enkelt og ganske komplisert. Så lenge du ikke kommer ut av mønsteret, og husker hvor mange brikker som skal fram og tilbake, går det helt fint. Men om du blir for oppslukt i finsk fjernsynsteater eller noe annet spennende, er det noe herk å rekke opp igjen. Kanksje er det et triks ved det, som jeg ikke har oppdaga ennå? Jeg har planer om enda finere og mer invikla diagonalmønster, så det er bare å øve seg!

Under mottoet "familien fortjener også noe fint" har jeg brukt mye tynnere garn enn vanligvis. Dette er Røros brodergarn, og lille krapyl har selv valgt ut fargene. Litt lite kontrast etter min smak (det hadde jo vært gøy om mine anstrengelser tredde litt mer tydelig fram) men kunden har som kjent alltid rett. Nå er noe av båndet montert på et kjært, gammelt plagg, resten går i salgskassa. Fortsettelse følger ...


For varme vikingdager

 

Mannen har fått korterma vikingskjorte. I håp om at det kanskje blir varme dager i sommer??

 

 

For en gangs skyld ble det litt pynt på et av familiens egne plagg. Denne fikk et dyrebroderi på brystet.


 

Denne ble sydd av rester, resten av stoffet ble bukser en gang i tiden (allerede utslitt :-/ ). Derfor ble det litt skøyting og ekstra sømmer underveis. I tillegg til innvendige sømmer for maskin, har alle sømmene pyntestin av lintråd på utsiden.


Med mørk hette

Nok ei deilig ullhette, denne gangen i en mørk, mørk blåfarge. 

 

 

Dermed er nok en viking påkledd.

 

'

 

Dette var siste bestilling i ordreboka for nå. Nå kan jeg konsentrere meg om å oppgradere familiens garderobe foran årets viking-sesong. For det trengs!!


Grønn serk

Ingen tid til å ligge på latsiden, over til neste bestilling :)

 

Nok en linserk, denne gangen i grønt stoff. Kjekt med litt farge-avveksling! Pus pynter opp.

 

 

 

Det har etter hvert blitt så mange av disse at de nermest går på autopilot. Likevel, det skal gjøres. Som vanlig er halsringing, ermer og opplegg gjort for hånd, ellers er jeg veldig glad i min kjære overlock-maskin.

 

 

Det brikkevevde båndet hører ikke med til bestillingen, men ble laget en gang i fjor. Det er kun for fotoseansen, fordi det passet så fint i fargene.


Kappe

Siste plagg i denne runden er en kappe i tykk vindød ull. Selv om snittet her høyst enkelt - et firkanta stoffstykke - er det litt sømarbeid likevel. Kanten er brettet inn to ganger og sydd til for hånd.

 

Så er det brodert et veldig enkelt broderi for hånd langs hele kanten. Gule og blå sting.

 

 

Egentlig skulle denne høre til guttedrakta fra noen innlegg tilbake, men siden vi glemte det i farten, fikk Diana låne den. Den fine treflika spenna ble kjøpt på Island i fjor, men kan selvsagt ikke brukes av den unge herren når han får tilbake kappa si. Denne smykkemodellen er nemlig kun forbeholdt kvinner. Han får heller finne seg ei fin ringpsenne eller noe.

 

 

 

Bukse, tunika, tre hetter, to serker, to overkjoler og ei kappe. Det ligger adskillige timers arbeid bak denne stabelen, som nå forlengst er i hendene til en fersk vikingfamilie. Håper de bringer mye glede og mange gode viking-opplevelser!


Hette

Også denne damen må ha hette.

 

Dueblå hette som varmer godt over skuldrene.

 


Selekjole

Passer og passer - denne kunden er av den slanke sorten, men jeg fikk da overtalt Diana til å holde pusten så lenge at jeg fikk tatt bilde.

 

 

Over har vi en rød overkjole i ullklede. Oppe og nede er det brikkevevde båndet fra et tidligere innlegg montert. Fasongen er lengre bake enn frame. 

 

Bling bling!


Ny serk

Endelig en kunde som passer til Diana, slik at Lilja på krakken får litt fri :)

 

 

Nok en gang ... sydd i ubleika lin, innvendige sømmer på maskin og alt synlig for hånd, altså halskant, ermer og opplegg nede. Heller ikke denne skal bli værende i heimen.


Og selvfølgelig ...

 


En deilig hette til dette antrekket også. Denne gangen i en klar blåfarge.

 

 

Kan brukes oppslått i vestlandsvær, eller nedslått som skulder- og nakkevarmer.

 

 

Litt å vokse i her ja ... men dette antrekket var altså til ei litt større jente, så vi får satse på at det passer til henne.


Rosablogg :)

I alle fall rosa kjole ...

 

Dette er nemlig selekjolen som hører til den lyseblå serken fra i går. Også denne alt for stor for Lille krapyl, samtidig som den er for liten for prøvedokke Diana. Dermed - krakk!



 

Skålspennene er egentlig Lilja sine, kjøpt på marked i fjor. Men siden hun ikke har noen kjole å bruke dem til ennå, ligger de altså her og slenger. Stoffet er valgt ut av hovedpersonen sjøl, og er kommet i hus, så det er heller ingen unnskyldning. Men - som vanlig - skomakerens barn og alt det der ... 

 

 

Kjolen er kantet oppe og nede med håndlaga brikkevevde bånd i hvitt, blått og gammelrosa.



 

Hvorfor ikke benytte anledningen til å øve på det tidligere omtalte vårskriket ...?

 

 

For det kan vi nemlig trenge, så lite vår som vi har her for tida. Alt det grønne på bildene for et par uker siden, befinner seg nå under adskillige cm med snø!


Stor jente

Lyseblå linserk i str. 12 år.

 

 

Lille krapyl har vokst som et uvær denne vinteren. Likevel var hun ikke helt stor nok til å være modell for det neste antrekket. Da får vi ta en krakk til hjelp.



For vid, for lang i ermene, for sid ... men alt blir jo bedre med en katt som accessoar!


Birk + Ronja

 

Sterk og selvstendig, nysgjerrig og livsglad, temperamentsfull og moralsk. Ronja er vår yndlingskarakter fra Astrid Lindgrens verden, og et godt forbilde for alle jenter!

 

 

Den siste tida har Liljas klasse hatt nettopp Ronja som tema, de har lest, hørt på lydbok og formet mattisborgen i miniatyr.

 

 

Selv om historien utspiller seg i tidlig middelalder er Ronja og hennes familie såpass gammeldagse at de like gjerne kunne passet inn i vikingtiden, hva klærne angår. Og her er de jammen igjen, verdens beste vikingplagg, hetter som går godt nedover skuldrene.

 

 

Nettopp en slik kompletterer gutteantrekket fra de foregående innleggene. Og med denne fikk jeg litt sånn Birk-og-Ronja-følelse. Lilja tar på seg sitt strengeste ansikt for anledningen.

 


 

Og innimellom øver også hun på vårskriket sitt, slik som Ronja ...


Tunika med fine bånd

I mangel på guttemodell i passende størrelse fikk jeg låne lille krapyl.

 

Buksene fra forrige innlegg har fått selskap av en tunika i blå ull. Modellen bestemte at en tre-dolk måtte til siden det er et gutteantrekk.


 

Bånd rundt ermene, kanten nede og halsen. Disse plaggene med pynt på er ganske så arbeidskrevende. Først skal plagget sys helt ferdig. Deretter skal båndet først veves, så syes på for hånd. Pirkearbeid, men det må til om det skal bli fint.

 




Og det synes jeg faktisk det ble. Nesten litt vanskelig å gi fra seg disse supersøte plaggene, kanskje Lilja også må få seg gutteantrekk??


Mini-Thorsbjerg

Det har blitt mange Thorsbjerg-bukser etter hvert, i diverse herrestørrelser både til husets karer, og andre fyrer i "buksenød". 

 



Men dette er faktisk den første jeg har laget i barnestørrelse. Og om jeg skal si det sjøl så ble den aldeles kjempesøt!


Hette

For å gjøre antrekket komplett - en hette i koksgrå ull.

 

 

Disse hettene er verdens beste plagg! Lune og varme, og gode å gjemme seg i når været i vikingtiden ikke er optimalt :) For det hender nemlig!


Overkjole

Og så må vi selvsagt ha en overkjole over serken.

 

 

Bildene ble tatt i hyrten og styrten like før avreise, så stylingen kunne alltids vært bedre. Men, men ...

Rundt kanten oppe og nede har jeg montert et brikkevevd bånd. Kjolen har fastsydde seler, slik at den kan brukes uten skålspenner.

 

 

Brikkeveving <3


Serk

En ny serk til en ny viking, som hittill har gått i "lånte fjær". Materialet er ubleika lin, og som vanlig er innvendige sømmer maskinsydd, mens alt det synlige er gjort for hånd.


Håndsydd halsringing. Ops, der var det visst en monsterrynke som skulle vært presset bort ... Ja ja ...


... til slutt på toppen ...

ei deilig ullhette som ly mot kulde, vær og vind. Et uvurderlig vikingplagg!

 



Nå har modellen også fått på seg nålbundne pulsvarmere.

 



Dermed var en hel stabel med plagg til et komplett antrekk klart til levering. Siden dette var ei stund tilbake, har plaggene allerede fått være ute i felten en del. For denne stabelen gikk til en ordentlig friluftsviking!

 

 

Bukser, vams, langerma skjorte, korterma skjorte, hette, pulsvarmere og belte :)


... og utenpå ...

Skal man ha en kortermet ull-vams.





Antrekket var forholdsvis nøkternt i fargevalget, derfor lagde jeg noen litt mer fargerike bånd. Vevd på brikkevev som vanlig. Grønt er yndlingsfargen til "kleshengeren", men heller ikke denne var til ham.

 

 

Detaljer. Det ligger noen timer bak disse kantene. Først er alt faldet for hånd, så skal båndet veves, og så skal det til slutt sys på for hånd også. Pirke pirke ...


Heisann, hvor ble jeg av ... ?

Plutselig ble det en kjempelang "blackout" her. Men la oss fortsette der vi slapp - en stor stabel med vikingplagg som ble ferdige engangitiden mens bakgrunnen fortsatt var grønn som dere ser.

 



Sindre i vikingskjorte i lin, med brikkevevd belte. Han ser litt betenkt ut - kanskje fordi den ikke var til ham? Egentlig er ganske lite av det jeg syr til ham, stakkar. Men han fungerer bra som "kleshenger" også :)


Systue

Av og til ser hele huset ut som en systue! Stoff, garn, mønster og symaskiner overalt. Av og til holder jeg på med altfor mye på en gang ... Og den siste tiden har det vært altfor mange oppdrag, og altfor mange distraksjoner. "Systua" (altså huset) flyter nesten over med nesten-ferdige ting. Jeg håper å sjekke ut noen prosjekter i nær framtid, må bare få tid til å puste litt først. Mens vi venter kan vi titte litt på noe som heldigvis har blitt levert.

 



Vi starter med ei linskjorte uten ermer, med splitter i sidene. Masse håndsøm på denne. Fortsettelse ...


Belte

Brikkeveven er framme i lyset igjen. Dette beltet er vevd i 2-tr. prydvevgarn, og går to ganger rundt en normal person, + litt ender.

 



Akkurat dette er en bestilling. Jeg har også fått bestilling på litt kunnskap, og holder på å lære en gjeng damer litt brikkevev. Så langt går det veldig bra.

 




Jeg får hetta

Puh, her går det unna. Eksistensen er såpass hektisk for øyeblikket, at jeg slett ikke får tid til alt jeg vil. Og det jeg gjør har jeg ikke tid til å dokumentere. Så selv om bloggen ser stille ut, betyr det ikke at jeg ligger på latsida!

 

 

Denne hetta ble til for ei stund siden. Modellen er Bocksten uten strut. Innsida er sydd på maskin, og kantene for hånd.





Har ikke helt bestemt meg for om den trenger pyntesting, vi får se når resten av antrekket er ferdig.


Gult er kult

Mannen er vanligvis ikke så glad i gult. Men det må han nesten finne seg i å bli nå, med sine nye knall gule bukser.

 



Her snakker vi også vikingtidsmote, eller egentlig enda eldre. Modellen er sydd etter Thorsbjerg-funnet.





Dette brikkebåndet er blitt avbildet tidligere. Nå har det fått fast plass her.

 


Skjorte

Mannen har fått seg ny linskjorte, anno år 1000.


 

Som vanlig er innvendige sømmer sydd på symaskin, men denne gangen med min nye venn overlocken.

 



Synlige sømmer og detaljer syes selvsagt for hånd.


Godt nytt år :)

Og alle gode ønsker for et kreativt 2011. Det mimres i alle kanaler og publikasjoner, og jeg henger meg på.

 

Kavalkaden over vikingsøm 2010 ser slik ut:

 




Håndsøm

De to smale båndene fra tidligere innlegg har begge kommet i bruk.



Akkurat hva dette er får dere heller gjette dere fram til, men de som har Nilles nye vikingtøy-bok har kanskje best forutsetninger til å funne ut hva det er. 100% håndsydd er det i alle fall :P


Nå også med innhold

Store grønne krapyl var en liten tur i vikingtiden sist helg. Dermed fikk han anledning til å prøve ut den nye tunikaen sin, og jeg fikk anledning til å knipse med innhold. Siden nesten alt han eier er grønt, så matchet den selvsagt resten av antrekket. Tunikaen og thorbjergbuksa er altså nye av året, linskjorta er resirkulert fra i fjor, bare forlengt nede og på ermene.



Samtidig fikk han vise fram bockstensmann-kappa jeg lagde tidligere i sommer, samt den nylig oppgraderte hetta.


Sensommer-blåklokker



Båndet er ferdig. Resultatet ble 4,3 meter, såvidt nok til kanter rundt kåpa, samt et belte. Ermene må antakelig legges ned allerede neste sesong, så de får være.



Å sy på disse båndene er et ufattelig pirk, men etter intens sying i helga kom jeg da i mål.



Kåpa ble til tidlig i sommer, da det ble klart at det ville bli en vær-fylt sesong, og lille krapyl hadde vokst ut av sine andre varme ullsaker. Vi har noen arrangementer igjen i år, så den blir nok brukt flere ganger i høst.



Som vanlig får familiens minste klær av restene. Her hadde jeg ikke nok stoff i samme fargeparti, så kilene har en litt annen rødfarge enn resten.



Lille røde krapyl er fornøyd!

Grønt er fortsatt skjønt... men...

Kampanjen for å oppgradere hjemlig garderobe fortsetter for fullt. Nå er det store krapyl som har fått et helt nytt klesplagg. Faktisk fikk han velge selv, blant de 10-12 ullstoffene jeg hadde nok av på "lager". Siden alt annet i garderoben hans er grønt fikk han ikke lov å velge det grønne...



... vel, til slutt fikk han da sutre seg til grønt likevel, på den betingelsen at det ble noen fargerike bånd til pynt.



Dermed har båndet fra forrige innlegg fått i oppdrag å være det eneste u-grønne innslaget på denne gutten. Vel, bortsett fra at det vistnokk er en grønn stripe i det også da... jeg overgir meg...

Hette-oppgradering



Båndet fra forrige innlegg sitter nå på hetta til Sindre. Dette er et gammelt og velbrukt plagg. Laget da guttene dro i vesterled til York for flere år siden. Etter mye bruk har nok ullstoffet tovet seg litt. Det har ikke linstoffet på innsiden!



Dette medførte at plagget stadig fikk for-framfall. Selv om det var en stikning i kanten så vrengte foret seg hele tiden ut av hetta. Dette båndet har altså en funksjon i tillegg til å sette litt farge på plagget.



Vanligvis syr jeg på bånd med små, usynlige sting. Her er det kraftige troll-sting på innsiden, som forhåpentligvis skal bidra til at foret kjenner sin plass, og slutter å stikke av.

Og denne gangen fikk jeg akkurat nok bånd :) Fornøyd!

Ny serk



Brikkeveven fra et tidligere innlegg har funnet sitt hjem. Faktisk den + et til nøyaktig identisk bånd. For jeg hadde selvsagt greidd å få akkurat littegranne for lite, grr... Ingenting annet å gjøre enn å sette opp en ny renning. Og dette som gikk sååå treigt!!



Vel, resultatet ble bra, så da skal man ikke klage! På Borre tidligere i år gikk jeg til anskaffelse av noen meter lin i spisskypert, med tanke på en ny sert til - gisp - meg! Siden jeg hadde et par feriedager etter at reisingen var unnagjort, satte jeg i gang med sying i stedet for å gjøre noe annet fornuftig.



Som vanlig ble alle de synlige sømmene sydd for hånd. Etterpå gikk jeg over alle maskinsømmene og sydde pyntesting, noen steder med grønn lintråd, andre steder mer usynlig med linfarget.



Kjolen fikk litt mer fasong med innsnitt både foran og bak.



Bånd nr 1 rakk rundt kanten nede, halsen og ETT erme, men med ny forsyning hadde jeg til det andre ermet + litt til også.


Sommerserk

En vikingserk i sommerlig tynn og lys lin. I det siste har jeg jobbet mest med kraftigere linstoff, og til sammenligning var det deilig å sy i dette tynne, lette.



Dette er siste bestillingsverk før jeg tar sommerferie fra sy-jobben.



Nå blir det altså litt avveksling fra å gjøre det samme hele tiden. Neste post vil kanskje inneholde mer eksotiske teknikker (for meg i alle fall), som sprang og lindebast. Ja, for jeg trenger jo noen nye hobbyer, ikke sant...??

Jarles nye klær

Ikke jarlen denne gangen altså, men Jarle. Han satser på at det skal bli varmt i Gudvangen, slik at denne "viking-Tskjorta" kommer til nytte.



Og om ikke så går det selvsagt an å bruke den utenpå ei langermet linskjorte. Vikingnene var tidlig ute med lag-på-lag-moten :P Det er faktisk funnet begravelser der den døde er kledd i inntil ti lag med stoff!



Som vanlig er det håndsømspirk på opplegg, ermekanter og halsutringing. Diana er litt mer barmfager enn mottakeren, men i mangel på andre modeller får hun likevel gjøre nytten...

Jarlens nye klær

Mannen fikk omsider mast seg til ei ny skjorte. På høy tid, for det meste i garderoben er blitt ganske så fillete. Ikke så rart kanskje, når man insisterer på å ha håndsydde klær til å sloss og rulle seg i gjørma med.



Håper han er snill med denne ei stund i alle fall. Enkel og grei uten noe ekstra pynt, men med håndsydde opplegg og halskant er det en del arbeid uansett.



Grønt er skjønt!


Der ingen skulle tru at nokon kunne bu...



...der var vi sist helg. Ei øy rett utenfor Ålesund. Ganske sentralt om du har båt selv, men ellers forholdsvis avsondret fra "sivilisasjonen" om man må benytte seg av offentlig kommunikasjonsmiddel. Ferga kommer på bestilling to dager i uka, og hurtigbåten stopper en gang i blant om du har flaks.

MEN når sant skal sies så var det ikke så verst å komme til "hutiheita" etter å ha tilbrakt en time eller to på kjøpesentrene på Moa! Med vikingenes inntog ble øyas befolkning omtrent fordoblet for helga.



Lilja fikk prøvd ut den blå overkjolen fra forrige innlegg. Litt stor er den ennå, men det problemet regner jeg med at lille krapyl fikser ganske så effektivt.




Balder saumfarer, og synes egentlig at det kunne vært ei lomme på den kjolen, kanskje til å ha gulrøtter i??

Restemat

I stoff-oppryddingen min kom jeg også over noe blått vadmel fra flere omganger med vikingsøm. Ingenting var i full bredde, men stykkene var likevel store nok til ett-eller-annet. Lille krapyl har fått seg ny linkjole, og denne fargen passet ganske godt til. Dermed ble det en liten overkjole, som kanskje kan varme på kjølige kvelder.



Jeg har sjelden tid til å lage pynt på husets egne drakter :-/ men denne gangen fikk hun i alle fall selv plukke ut en farge til noen pyntestikninger.



Kanskje blir det bilder med innhold når den skal prøvekjøres - muliggens neste helg...?

Ny og yngre mann

Tidligere har jo Thorsbjergmannen betydd en del for oss her i huset. Og særlig buksene hans :P
Nå har en ny og yngre mann overtatt. Ja, vi har jo vært og besøkt ham flere ganger i borgen hans på Varberg. Vi  har til og med laget flere varianter av hetta hans, riktignok uten "strut" på.



Etter en vareopptelling i stofflageret viste det seg nemlig at resten av dette tykke ullstoffet hadde veldig lyst til å bli en slags kappe. Det viste seg videre at det var akkurat nok til Bockstensmannens mantel. Samme stoff har tidligere vært brukt til hettene uten strut, så av erfaring vet vi at det er varmt og så filtet at det nærmest er vind- og vanntett.



Bockstensmannen hadde ikke mye pynt på klærne sine, og om kappen har vært foret så må det i så fall ha vært av lin som har forvitret i myra. På min versjon sydde jeg et smalt belegg i halsen og langs åpningen for sverdarmen - i høyre side. En liten rest mørkerødt klede ble en fin kontrast mot den nøkterne koksfargen. Jeg sydde også en stikning for hånd med rødt ullgarn langs åpningen og halsringingen.



Kappen er sammensydd i begge skuldrene, og dermed kan den brukes uten spenne. En av Tønsberg-farerne mine kom hjem ganske så sylta forkjølt, men med dette "alværsteltet" får jeg håpe han holder seg varm, tørr og forkjølelsesfri på neste arrangement.

Hester og slikt

Vikingaktivitetene har tatt helt overhånd igjen! Etter alle bestillingsoppdragene trengte også familien noen fornyelser i garderoben. Disse ble tatt i bruk sist helg på Leikvin. Siden jeg ikke har hatt tid til å fotografere stjeler jeg fra Aura Avis.



Lilja har fått ny, lyseblå linserk.



Sindre har fått mosegrønne thorsbergbukser.



Disse lekehestene har blitt til siden sist. En fant seg nytt hjem før jeg rakk å fotografere den. Forhåpentligvis får de andre også snart reise ut i verden, og leke med vikingbarn. For øyeblikket deltar de på Tønsberg middelalderfestival.


Ullkjole med brikkevevde bånd

En ny kjole har tatt form. Denne gangen er stoffet en tynn ull-kvalitetet, og kantene er pyntet med brikkebånd.



For en gangs skyld er det ikke jeg som har vevd båndet. Det hadde oppdragsgiveren kjøpt selv på et marked. Men jeg har plundret, truet og overtalt det til å ligge pent om halskanten på kjolen. Synes selv det ble ganske vellykket til slutt :)


Miniviking



Klærne fra et tidligere innlegg er prøvd og funnet passende.

Thorsbjerg

Et nytt par thorsbjergbukser har det også blitt.



Ubleket lin, og med forsterkede sømmer i de fleste retninger.

De brune damene



Vi har fått nok en brun dame. Denne serken er ganske lik den forrige jeg sydde, bortsett fra at halsutringingen er annerledes, og at den er en god del sidere.



Halskanten er sirlig sydd til for hånd.

med overkjole



Damen i forrige innlegg har også fått seg en overkjole i ullklede. Den har en fasong som er lengre bake enn framme, og siden hun ikke har skålspenner har den fastsydde, bredere seler. For anledningen har hun fått låne et brikkevevd belte fra vårt eget klesskap, men antrekket kan like godt brukes uten belte.



Her er det også en god del håndsøm.


Serk

Vikingsesongen er i gang, og det trengs stadig nye klær. Denne gangen er det noen nordmøringer som er blitt dresset opp.



Brun linserk. Som vanlig er de skjulte sømmene sydd på maskin, mens de synlige, som halskant, ermer og opplegg nede er sydd for hånd.

Something old and something new

For en stund siden arrangerte vikinglaget ting (les: årsmøte). Ungene hadde selvsagt vokst fra hver fille de eide. Dermed gikk det noen dager og sene kveldstimer med til å "oppgradere" garderoben. Jeg har forlenget oppe og nede, sydd i kiler og ekstra paneler i sidene. Totalt fem plagg måtte sys om for å passe til årets bruk. Og de skulle absolutt hatt noe nytt også. Vi får se om tiden strekker til...



Lilja fikk i alle fall bittelitt nytt til arrangementet. Skjoldehamn-hette i rød ull med gule pyntesting, og nålbundne pulsvarmere med matchende rød kant. Varmt og godt!

Vikingdukke

Vi fortsetter med vikingplagg, og enda mindre enn i forrige innlegg!



Dette er et rent naturprodukt. Dukka er sydd i linstoff og fylt med ull. Hun har fått kjole og skaut i lyseblått linstoff, og et brikkevevd belte i lin. Som vikingdamer generelt er hun også litt forfengelig, og som pynt har hun derfor fått en håndlaget glassperle i en snor rundt halsen.

Viking i miniatyr

Bukse i brunt linstoff.



Tunika i blå lin.



Alle synlige sømmer gjort for hånd som vanlig.



Til slutt en ulljakke med skrålukking og broderi på kantene.


Bukser igjen

Skomakerens barn og slikt..... mannen i huset har hatt hullete bukser i en evighet, og nå går det altså ikke an å sy flere lapper på lappene! Etter at de fleste syoppdrag ble gjort ferdig før jul, var det endelig hans tur.



Thorsbjergbukser i linstoff. Alle sømmer er trippelforsterket, så her er det til og med synlige maskinsømmer på forsiden, mot mine prinsipper. Men alt for å spare seg litt reparasjoner. De ble innviet under reklamefilminnspilling sist uke.


Dagens vikingplagg XIV



Siste antrekk satt sammen.



Et skikkelig stasantrekk dette! Bare synd at modellen ikke får beholde det, for han har nærmest vokst ut av alt han eier. Forhåpentligvis blir det litt tid til å kle opp familien nå når alle bestillinger er unnagjort... Kanskje til neste år :P

Nå har alle plaggene reist til sitt nye tilholdssted i kjelleren i fylkeshuset. Håper de blir mye brukt, og at store og små får et litt mer konkret bilde av vikingtiden ved hjelp av disse, sammen med andre rekonstruksjoner.

Dagens vikingplagg XIII

Siste kar ut skal få det aller fineste plagget. For dette er slettes ikke noen pusling. Han har nemlig mulighet til å skaffe seg ullstoff i en nydelig blåfarge. Antakelig "pottefarget" med vaid (vel, egentlig ferdigkjøpt, om man skal være helt ærlig).



Rundt kanten nede, halskanten og ermene har han et fargerikt, brikkevevd bånd. Håndvevd av meg, og møysommelig sydd på plass for hånd.



Tunikaen har kiler i sidene for å gi ekstra vidde.


Dagens vikingplagg XII

Neste kar ut får bukser i koksgrå vadmel. Disse er ikke i samme fasong som de forrige, men i "vanlig" "pysjamasbukse-fasong". Stoffet er klippet i kun to deler. Så er linningen brettet ned og sydd til, med åpning for snor midt foran.



Det er hovedsaklig to buksefasonger som gjelder i vikingtiden. Den ene er med rette, smale ben som den over. Den andre modellen er posebukser. De sluker opp uante mengder stoff, et bukseben kan være 3-4 meter bredt før sammensnurping. Altså ikke noe for fattige vikinger :P Posebukse-fasongen forbindes mest med dn østlige vikingemoten, så her på vestlandet holder vi oss til de smale :)

Dagens vikingplagg XI

Vikingdamen min må greie seg med to plagg. Med smykker og pynt ser hun da ganske stilig ut.



Stroppene er i samme rødfarge som forstykket. Synes det ble svært vellykket med to farger.



Det finnes flere fragmentfunn av overkjoler som forteller om sømteknikker, stroppeanordninger og slikt. Men noe helt plagg har vi ikke, og dermed er det faktisk ingen som vet helt sikkert hvor side vikingkjolene var. Imidlertid finnes det avbildinger, både i billedvev og metallsløyd, som antyder kjoler som er sidere bak enn foran. Noen har til og med et slep.


Dagens vikingplagg X

Når denne husfruen virkelig skal pynte seg må hun fram med en pen overkjole. Denne er beregnet å bruke sammen med ovale skålspenner. Skålspenner var brukt over hele skandinavia i vikingtiden, men de kunne ha ganske ulik utforming. Faktisk kan en del gravfunn dateres etter modellen skålspenner kvinna i grava hadde. Moten forandret seg nemlig ganske fort også den tiden. Diana har for anledningen fått låne mine bronsespenner, som er av modellen P53. Denne typen er blant annet funnet i en grav i min kommune.



Skulle husfrua virkelig pynte seg iførte hun seg en av sine fineste, dekorerte overkjoler. Man kan pynte med bånd, broderier eller stoffstrimler i f.eks. silke. Denne kjolen er gul med et rødt parti midt framme. Gult kan man lett farge med hjemlige vekster, mens rødt er litt mer krevende å få til. Derfor må man utnytte det røde stoffet til det ytterste. (At jeg ikke hadde nok gult til hele kjolen var kanskje også en medvirkende årsak, men det trenger jeg vel ikke si til noen...)



Kjolen har fått brikkevevde bånd oppe og nede. Båndene har jeg selvsagt vevd for hånd, og deretter også montert for hånd. Mere prik :)


Dagens vikingplagg IX

På tide med litt dameklær! Og endelig får Diana lov til å være litt feminin igjen. Denne gangen skal vi lage en husfrue som er riktig så pen i tøyet. Men selv de mest elegante vikingdamer må ha underserk, og den er ganske beskjeden.



Ubleika lin i en enkel fasong, med kile i ene sida av kjolen. De smale ermene får nok bevegelsesvidde ved hjelp av firkantede kiler under ermene. Med et pent, brikkevevd belte kan serken brukes som den er, men i morgen kommer det mer pynt som gjør denne dama virkelig fin.



Som vanlig er innvendige sømmer sydd på maskin, mens opplegg og halskant er sydd for hånd. Pirke, pirke...


Dagens vikingplagg VIII

Plaggene til vikingkar nummer to satt sammen.



Ser for meg at dette er en ung, fremadstormende viking, klar for å reise ut og erobre verden. Han kommer nok fra en fin familie, siden han har råd til en slik eksklusiv farge, men også de født inn i rikdom må bevise sitt mot og sin dyktighet.



Også denne har fått nytt hjem på fylkeshuset, sammen med arkeologene der :)

Dagens vikingplagg VII

Vikingkar nummer to får også en kortermet ullskjorte. Den er sydd i fint, eksklusivt klede i en varm rødfarge, som kunne vært farget med krapprot (om den ikke hadde vært ferdigkjøpt da :P).



Som alltid er innvendige sømmer sydd på maskin, mens falder og halskant er sydd til for hånd med bittesmå, usynlige sting. Etterpå har jeg sydd små pyntesting med en skarp grønnfarge. Små detaljer hever plagget.


Dagens vikingplagg VI

Selvsagt må også herre nummer to ha bukser. Vi holder oss til Thorsbjerg-fasongen, men denne gangen er det brukt ull.



Tykke, varme og slitesterke bukser i vadmel.


Dagens vikingplagg V

Neste vikingplagg ut er ei skjorte i ubleika lin. Lin har vært dyrket siden yngre steinalder, men her i Norden var vi selvsagt ikke så tidlig ute. I Norge startet man med lindyrking i bronsealderen, både for fiberens og den hellige linoljens del. Lin ble brukt som fruktbarhetsmiddel, det vises blant annet ved at kjærlighetsgudinnen Frøya hadde tilnavnet Hørn, linhøstens gudinne.



 Den er ganske sid, og har kiler i sidene for å gjøre bevegeligheten bedre. Skjorta er sydd på vanlig vis - maskinsøm innvordes og håndsøm på halskant og opplegg.


Dagens vikingplagg IV

Dagens luke i "vikingplagg-adventskalenderen" inneholder de tre foregående plaggene satt sammen.



Dette er en ganske så nøktern herre. Han er nok ikke øverst på rangstigen, men kan likevel pynte seg med en fin, trefliket brosje til høytidlige anledninger. Det beskjedne broderiet på vamsen pynter opp i den ellers lavmælte fargeskalaen på plaggene hans.



Sverd var det kun de rikeste som hadde råd til. Det vanligste bondevåpenet var øksa, som også kan gjøre ganske mye skade. For å forsvare seg har han en liten, skinnbekledd buckler. Denne karen kunne nok skremt de fleste i en mørk bakgate :P

Dagens vikingplagg III

Vikingmannen har også fått seg hette, så han ikke skal fryse på ørene :P  Denne er sydd i et ganske mykt, løsvevd ullstoff, og er uforet. Kanten nede og om ansiktsåpningen er sydd til for hånd, slik at ingen maskinsømmer er synlige.

hette

Det finnes flere hettemodeller fra perioden. Denne er inspirert av bockstensmannen, men uten den lange "halen" som dukket opp etter vikingtiden. Bockstensmannen ble funnet i Varberg i Sverige, og er antakelig fra 1300-tallet. For et par år siden var vi og besøkte ham på hans tilholdssted på Varbergs festning. Det var Liljas første møte med et ekte skjelett, og jeg tror nok det gjorde inntrykk :P

Dagens vikingplagg II

Mannen i forrige innlegg må selvsagt ha bukser, og da valgte jeg linbukser i Thorsbjergfasong.



Denne modellen er fra 400-tallet, og et av de få jernalderfunn av hele plagg. Myrfunnet ble gjort for nærmere 150 år siden, og befant seg den gangen i Danmark. Grunnet skiftende grenser ligger Thorsbjerg Mose i dag i Tyskland. De opprinnelige buksene hadde føtter, som en strømpebukse, men min variant stopper ved ankelen.



Buksene er sammensatt på en veldig finurlig måte, med kiler foran og bak. Disse gjør at man får god bevegelighet, selv om fasongen ellers er ganske tettsittende.

Dagens vikingplagg I

Det har ikke blitt mye julevarer eller julegaver her på bloggen i det siste. Noen har nemlig oppholdt seg i vikingtiden i det siste. Og der er det viktigste å få seg varme, gode klær til vinteren.

Med andre ord har jeg sydd, brikkevevd og brodert på spreng den siste tiden. Som vanlig er det ingenting nytt til meg selv, derimot en stor ordre til fylkesarkeologens formidlingsutstyr. Sist helg ble sakene endelig fotografert, og sendt videre til sitt nye hjem. Jeg tenkte å presentere plaggene litt etterhvert utover desember, mens jeg forhåpentligvis pusler med litt juleforberedelser i bakgrunnen.



Først ut er en vams i grågrønt ullstoff. Den er ganske rett i fasongen, med splitter i sidene, rette smale ermer med kiler og avrundet, trekantformet hals. Innvendig er det litt juks (les: maskinsøm), mens alt opplegg som blir synlig fra retten er gjort for hånd. etterpå har jeg gått over ermene, kanten nede og halsringingen og laget et enkelt, diskret pyntebroderi i litt farger. Dette er et herreplagg, men Diana (som damebysten heter) må likevel finne seg i å være modell.


Thorsbjergmannen får seg dame

Ja, denne gangen har Diana kledd seg ut som en dame fra romersk jernalder. Bruk av lin i denne perioden er omstridt blant ekspertene (selv om det er funnet linhekler fra den tid så nært som i min egen kommune), derfor ble det denne gangen serk i en superfin, tynn ull. Og denne er VARM! Det var en lidelse å prøve i sommervarmen vi hadde de dagene jeg holdt på med denne, men jeg kan tenke meg at den er deilig på kjølige viking-kvelder. Kanskje jeg kan lage en slik til meg selv en vakker dag, men da skal det i alle fall bli en annen farge enn denne en smule upraktiske...

kjole1

Alle synlige sømmer sydd for hånd. Også her ble det strafferunde på ermene. Vikingsøm foregår mye på øyemål, og jeg har visst forlagt mitt for øyeblikket. Men mens det sist ble for smalt, var det nå for vidt. Det var litt enklere å fikse, så nå har kjolen smale, elegante ermer, tilpasset den kommende overkjolen.

kjole2

For hun her er nemlig for "gammel" til de vanlige vikingoverkjolene. Denne eldre damen skal ha en drapert ullkjole i peplos-fasong, festet på skuldrene. Dette er ikke det riktige stoffet, det er kun til demonstrasjon. Og som dere ser, er det også hun som skal ha det fargerike beltet fra forrige innlegg.

kjole3

Da håper jeg bare at hun og Thorsbjergmannen lever lykkelig til sine dagers ende :)

Brikkevev

En av bestillingene mine var et brikkevevd belte. Her har jeg brukt spelsaugarn og 20 brikker. Beltet er litt over to meter langt, og det har fått flettete frynser i endene.

belte2

Fiiiint :)

belte1

Thorsbjergmannen gjenoppstår

Og slik ser han altså ut, fullt påkledd. For anledningen har han fått belte i hestetagl.

thorsbjergmannen

Nå også med tunika

Thorsbjergmannen hadde også en tunika, og den har inspirert denne saken. Ingen kiler denne gangen, derimot er det splitter i sidene nede, og rund båthals. Ermene er ganske smale fra albuen og ned, og framme er de så trange at det også der må være splitter.

tunika1

Alle synlige sømmer er sydd for hånd, og etterpå har de fått pyntesting i rødt spelsaugarn.

tunika2

Thorsbjerg igjen

Thorsbjergmannen slår til igjen. Skal tro hva han hadde tenkt, om han fikk vite at folk satt og kopierte buksene hans over 1500 år etter hans død. Altså, buksene av alle ting! Ikke den fine kniven han hadde smidd selv, eller utskjæringene han var så stolt over. Men de gamle, fillete buksene!! Det er jo ikke sikkert det var de fineste buksene hans en gang... Tenk over det, neste gang du går tur i myrlendt område. Plutselig sitter det noen og kopierer mikrofiber-anorakken din om halvannet årtusen...

bukse2

Uansett, et nytt par ullbukser etter mønster fra - nettopp - Thorsbjergfunnet. Alle synlige sømmer sydd for hånd.

bukse1

Råsying

Puh, her har det vært hektisk aktivitet i det siste! Den siste måneden før konfirmasjonen hadde jeg "bestillingsstopp", og det straffet seg. Nå skal plutselig alle ha klær. At min egen familie går i fillete og fravokste traser får våge seg, de betaler ikke like godt som andre kunder :P

skjorte2

Så langt der denne vikingskjorta ny personlig rekord. Klippet og sydd på en kveld etter jobb. Alle synlige sømmer er sydd for hånd. Og endatil har den et ekstra sett ermer... for da jeg var ferdig ble det klart at jeg hadde underdimensjonert ermene noe. Ja, hastverk er nemlig fortsatt lastverk. Heldigvis var det nok stoff igjen til et nytt sett ermer, og det ble litt mindre søvn den natta.

skjortedetalj

Skjorta er nå på vei til sin nye eier.

Enda et vikingantrekk

kjoler2

Diana er fantastisk, med et par justeringer går hun fra å være mager guttemodell til å bli en frodig dame. I dag fikk hun til og med være med på skogstur. Heldigvis er skogen vår ikke så langt unna.

kjoler3

Damen som skal ha denne har ikke skålspenner, så dermed blir det seler i stedet. Litt pynt må hun imidlertid unne seg, selv om hun kanskje ikke har like stor gård som andre husfruer. Fargene gjør denne til en litt jordnær og pålitelig dame. Hun er ikke redd for å ta i et tak når det trengs!

kjoler1

Serken er i brun lin, overkjolen i koksgrå vadmel. Som vanlig er alle synlige sømmer sydd for hånd, så her har det gått med noen timer - igjen!

Nytt vikingplagg

Stadig nye vikingplagg, og denne gangen for en gangs skyld et som forblir i heimen. Et grønt ullstykke som var for kort til kofte fikk bli en korterma vams.

nyvams

Knallgule brikkebånd pynter opp.

bandvams


Herreantrekk

Diana har kledd seg ut som mann for anledningen:

herreantrekk

Thorsbergbuksene har jeg jo vist fram tidligere.

skjorte

Denne korterma skjorta ser forholdsvis enkel ut på overflaten. Men på baksiden skjuler det seg en god porsjon håndsøm.

somdetalj1

Alle sårkanter er brettet inn og sydd til for hånd

somdetalj2

Også belegget i halsen er håndsydd. Slik kan den faktisk brukes på begge sider om man vil.

hette

Hetta er sydd av sort ull, og foret med grå lin. Rundt kantene har den små pyntestikninger i sort lingarn, sydd for hånd :)

Vams

vams

Siden man først var så godt i gang, ble det også en varm og god vams i vadmel. Samme regel som alltid - alle synlige sømmer sydd for hånd, mens det man ikke ser har man ikke vondt av.

hals vams

Jeg satte meg ned en kveld og plukket ut garn som passa til stoffet, og brikkevevde pynt til hals og ermer. Også her var det montering av bånd som tok mest tid.

Bukser

bukser

Siste prosjekt på kurset var et par Thorsbergbukser i vadmel. Genialt mønster, og skikkelig morsomme å sy. De ser ut til å ha veldig god passform også.

bukser bak

Firkanta klaff i buksebaken. Foreløpig har de ei linsnor som belte, men det bør jo selvsagt byttes ut med et fint lærbelte med bronsebeslag på!

Serk og selekjole

selekjole forfra

Her er to av mine resultater fra kurset. Linserken har maskinsøm "innvordes", mens alle opplegg og synlige sømmer er gjort for hånd. Pirke pirke :)

hals serk

Selekjolen har tynne stropper for skålspenner. Her er sidesømmene sydd på maskin, mens opplegg, seler og bånd er sydd for hånd.

selekjole fra siden

Særlig båndene er et herk å montere, men de gjør jo sitt for å heve produktet. Disse vevde jeg i høst, nettopp med tanke på dette prosjektet.

kjole detalj

Flittige vikinger

nille alle

Nille hadde tatt den lange turen helt fra Lofoten for å lære vikingene å sy. Det vil si - sy kunne vi nok fra før - de fleste i alle fall. Men det er kjekt med noen utenfra som kan inspirere, informere, engasjere, dokumentere... (hvem husker Gorgon :) ).


rasmus

jankaare

Nille lovde at på hennes kurs pleide deltakerne å rekke å lage tre plagg. Øh... det ble tre hektiske dager, og likevel rakk man bare å skaffe seg tre HALV-ferdige plagg. Siden alle synlige sømmer skal syes for hånd ble det en del lekser. Nå er imidlertid mine tre prosjekter ferdige, pluss litt til. Resultatet følger i neste episode...


Nytt vikingutstyr

... men ikke til meg. Det er ikke engang min størrelse, og da er en regulerbar prøvebyste grei å ha :)

kjole

Kjole i rødt ullstoff. Her alt det meste sydd for hånd, bortsett fra sidesømmene. 2,5 meter med brikkevevde bånd, som ble til i Rindal, er også montert med sirlige små sting, nede langs kanten og oppe på framstykket.


kjoledetalj


Diana har også fått seg hette i sort/koks-farget ull, foret med grått linstoff.


hette


Hetta har håndsydde pyntesting langs åpningene.


hettedetalj


Håper oppdragsgiveren blir fornøyd :)

Vikingtiden er i anmarsj

sjalogband

og det gjøres stadig små og store forberedelser. Det har blitt enda et brikkevevd bånd. Garderoben er blitt utvidet med sjal til små og store jenter. Her ble stoffrester tatt i bruk, så det ble en del skøyting.

detaljsting

Alle små sting er tatt for hånd så klart :)

I finished another tablet woven trim, and two small shawls. I jused scraps from other projects, thus a lot of seams, all done by hand.

Ny vikingdrakt

vikingdrakt

Men ikke til meg eller mine. Denne ble sendt avgårde til en forhåpentligvis lykkelig mottaker i dag. Bukse i lin, og tunika i vadmel. Tunikaen er det mest arbeid på. Alle synlige sømmer er sydd for hånd. Jeg vevde et 3,7 meter langt brikkebånd, og sydde det deretter på for hånd langs alle kantene. Denne har altså holdt meg i aktivitet ganske så lenge!

hals

I finished a new viking outfit. Not for anyone in my family this time - it's already shipped off to a hopefully happy customer. Linen trousers and woolen tunic. The tunic is hemmed by hand, and my hand woven 3,7 meter tablet ribbon is also attached by hand. Needless to say - this has kept me busy for quite some time!

Klar for vesterled

JEG ER FERDIG!

Etter å ha jobbet fulltid ++ som vanlig, og sydd hver kveld til langt over midnatt den siste halvannen uken, er jeg endelig ferdig med guttenes bestillinger. Det betyr følgende tilføyelser til garderoben: Tre linskjorter, en ulltunika, fire store skipssekker, tre hetter, en nålbundet lue, en selskinsveske med brikkevevd hank og en omsydd kortarmet ulltunika.

trevikinger

Noen kaller det juks, men jeg syr vanligvis de usynlige sømmene på maskin. Jeg kan tross alt ikke rekke alt heller! Alternativet ville antakelig vært å gå omkring naken, sådetså. Men jeg forsøker å sy de synlige sømmene for hånd, og på lintunikaene er all faldingen, hals, ermer og nederkanten, sydd for hånd med kontrastfarget lintråd. Den brune og grønne har enkle tråklesting, mens den råde har en billion bittesmå korssting som tok en liten evighet!

traklesting

sindremedhette

Sindres mørkegrønne ulltunika er bare faldet usynlig for hånd med sytråd, og senere skal den få brikkevevde pyntebånd, men det rakk jeg ikke i denne omgangen.

gronnvams

Denne korterma tingen var blitt altfor trang, så jeg sprettet opp litt og satte i kiler i sidene. Vips så ble den brukbar igjen.

vikingbager

Tre av disse store bagene var allerede ferdige rundt juletider (en ble ikke med på bildet pga. pågående pakking), men jeg kom aldri så langt som til å ta bilder av dem. De er rundt 75 cm høye og rommer dermed ganske mye. Jeg har laget en indre lukking, i tillegg til løpegangen som skulderremen går gjennom. Den er brikkevevd, og siden den er dobbel kan bagen lett brukes som ryggsekk dersom man strammer inn knuten nederst. Ungene fikk også matchende små toalettvesker/poser.

Når det gjelder hettene hadde jeg litt hjelp. Jeg stod for klipping og kvalitetskontroll, mens mannen sydde de to koksfargede hettene for hånd. Den lyse er foret med et linstoff, og vrangsydd på maskin. Etterpå sydde jeg stikninger for hånd.

selveske

Mannen har også sydd seg en selskinsveske, og jeg bidrog med et brikkevevd bånd. Som vanlig hadde jeg det travelt, så i stedet for et komplisert mønster ble det helt enkle striper.

selband

I tillegg til alt dette måtte jeg se over resten av utstyret, og gjøre ganske mange reparasjoner. Slossing vises jammen igjen på klesslitasjen. Heldigvis får de ikke ta med sverdene til England! Jeg skal også snike med et reparasjonssett i bagasjen deres, så kanskje de fikser ødelagde sømmer og flenger selv underveis :)


I morgen snur de nesen mot York! God tur :)


I'M DONE!
:) After working fulltime + + during the day, and sewing every evening until way past midnight for the last week and a half, I've finished my orders from the male part of the family. That means the following additions have been made to their wardrobes: three linen shirts, one wool tunic, four large bags, three hoods, a hat in nalbinding, a sealskin bag with tablet woven strap and a modified woollen short sleeved tunic.

Some people call this cheating, but I do use some help from the sewing machine. After all, I'm not superwoman. The alternative would be to walk around naked I guess! But I do try to do all the visible seams by hand. The linen shirts are all hemmed with decorative stitches, the brown and green one with running stitches, and the red one with a gazillion little black cross stitches that took forever! Sindre's new, dark green woollen tunic is only hemmed with tiny, invisible stitches with sewing thread. The plan is to decorate it with tablet woven ribbons, but I didn't have time for that now.
The short sleeved thingy was getting really tight and not at all flattering, so I ripped and put in a couple of pieces in the sides. Viola, it's wearable again :)
Three of the large bags were already finished around christmas, but I never got around to taking a picture. They are quite big, about 75 cm high, and has an inner drawstring closing in addition to the one connected to the straps. The straps are tablet woven, and since it's double you only have to shorten them a bit to use it as a backpack. I also made the kids small matching pouches from the same fabric, to keep their toothbrush, comb and such.
When it comes to the hoods I had some help. While I did the cutting, hubby hand sewed the two charcoal coloured hoods under my supervision. The beige one has a linen lining, and is sewn by machine, but with handmade running stitches around the openings.
Hubby also sewd the sealskin bag by hand, but I helped him out with a tablet woven shoulder strap. As usual I was in a hurry, so no complicated pattern, just stripes.

In addition to all of this I had to go over the rest of their garb, and make quite a few repairs. All that fighting sure shows on their clothes! Thank God they're not allowed to bring their swords on the plane! I'm going to slip a small repair kit into their luggage, and hope that they take care of ripped seams and tears themselves :)

Tomorrow they head for York!

buzzzy bee

Den siste uka har vært travel (også). Familien min skal på ferie, og de skal reise både i rom og tid. Alle ønsker seg nytt utstyr.

bukser

Guttene fikk nye linbukser - litt mer sommerlige enn ullbuksene de har fra før.

Liljakjole

Lilja fikk en ny overkjole.

Liljakappe

Hun fikk også en liten ullkappe med hette å varme seg i på kjølige kvelder. Det kommer ikke fram på bildet, men kappen en helforet, med rød lin i hetta og grå lin ellers. Kantstikningen er gjort for hånd til slutt. Jeg er ganske fornøyd med denne, med pelskanter ville den bli helt perfekt - kanskje en annen gang.

Liljakappe2

Jeg har ikke vist fram all nålbindingen jeg har gjort i det siste. Jeg lagde en del til forrige helg, men noe av det er allerede solgt. Det jeg har å vise fram er et par korte brune, et par lange grønne med tommelhull og et par bittesmå røde til Lilja. Nå rundt midtsommer er det så lyst her at det var slett ikke noe problem å sitte ute og nålbinde til klokka ett om natta, og fortsatt se hva jeg holdt på med. Gode dager, ingen tid for søvn!

Nalbinding

OG IKKE GLEM, hvis du ikke allerede har gjort det, å melde deg på min lille jubileumstrekning. Fristen er ved midnatt i kveld. Det er ikke sikkert at vinneren blir annonsert før i neste uke, helga ligger også an til å bli svært travel!



The past week has been busy. My family is leaving for a little vacation, and they're travelling both in space and time. That means they all want new garb.

The boys both got new linnen pants - a bit more summery than their woolen ones.

Lilja got a new linnen hangerok.

And she also got a hooded wool cape to keep her warm on chilly evenings. It doesn't show on the photo, but it's lined with linnen, the hood with the same red fabric that her dress is made from, and the body with gray. I really like the way it turned out. The whole thing is topstitched by hand. With fur edges it would be perfect, but that will have to wait, if ever.

I haven't shown you all my nalbinding yet. I made some stuff for last weekend, but some of it is already sold. So this is what I've got to show, a pair of long green gauntlets, a pair of short brown ones, and a pair of tiny red ones for Lilja. These days the evenings and nights are so bright, at the market last weekend I could sit outside with no extra light and do my nalbinding until 01.00. and still see what I was doing. We're too far south in Norway to have midnight sun, It's gone for a couple of hours, but it's never far away. No time to sleep!

AND DON'T FORGET, if you haven't done so already, to enter for my little contest. You have until midnight my time (gmt -1). I'll probably announce the winner next week - it's going to be a very busy weekend too!

Nye skjorter

Mannen bestilte en ny linskjorte. Den skulle selvsagt være klar til neste dag - som vanlig ;-) dermed ble NOEN sittende oppe og sy til de små timer, mens ANDRE sov søtt i senga si. Pga sovinga ble det ikke prøving underveis. Skjorta ble ferdig, og holdt til sitt bruk neste dag (sjørøvertokt på Nordmøre), men jeg fikk klage på lengda selv om - må jeg få påpeke - den var sydd nøyaktig etter de bestilte måla.

Sskjortedetalj

Vel, da var det bare å skøyte littegranne, og med 15 cm ekstra ble den perfekt. Faldinga rundt halsen gjorde jeg denne gangen med korssting på frihånd, og sømmen på skøyten hadde også lyst på slike sting. Det ble faktisk ganske stilig. Flaks igjen iskald beregning :)

Sskjorte

Helgi har også stått på venteliste etter skjorte en god stund, og endelig ble det hans tur. Han ville ha splittene foran og bak, og siden han helt sikkert skal vimse omkring, stupe kråke, sloss og fekte - i verste fall ri - med denne sydde jeg i kiler i siden for å få litt mer vidde. Også her har jeg laget små korssting rundt halsåpningen. Den skal lukkes med en spenne i halsen.

Hskjorte


The boys needed new linen shirts for their Viking garb, and hubby needed his at once - the next day. So guess who was stuck sewing until the wee hours, while others were sound asleep... Due to the sleeping there was no fitting, and hubby thought his shirt turned out a bit short, even if I made it according to the ordered measurements, may I add! It had to do that day, but later I added another 15 cm, and it turned out perfect.

This time I hemmed the neckline using cross-stitches, and the join also called out for cross-stitches. I really like the way it turned out, very lucky smart of me to make it too short in the first place ;-)

With this one out of the way I started Helgi's shirt. He wanted a long one with slits in the front and back, and since he'll probably be running around and fight, fence and - worst case scenario - ride, I added some extra width to the sides. I did the cross-stitch hemming here too, and he'll be closing it with a broche at the neck.

hits