Vev vel



Oppstadveven har fått lufta seg flere ganger i det siste, etter å ha stått gjerandslaus ei god stund. Først var det husflidslaget som bestilte en vikingkveld.

 





Deretter tok veven seg en tur til Nordmøre og Leikvin vikingmarked.

 



Sist helg ble den med på kongelig middelaldermarked på Hamar.  

 


Det blir ikke så mange centimetrene på hvert sted, men litt får man da vevd. Uansett er hovedpoenget å vise og fortelle, og det har jeg i alle fall gjort til mange folk fra mange land de siste ukene.




Kanskje på tide å gjøre ferdig denne lille filla ...


Kurs

Innimellom underviser jeg her og der. Det er fint både for meg og (forhåpentligvis) andre. Da får jeg frisket opp både det ene og det andre av teknikker, og ofte laget noen flere eksempler av forskjellige ting. Tidlig på året i fjor var jeg på besøk hos Hansgarden for å lære bort tvebandstrikk.

 

 

Kaffedrikking og strikking hører sammen.


 

I tillegg til mine tvebandstrikkede saker og greier hadde Merete en del latviske votter på lager.

 

Reprise på votter fra Sør-Varanger.

 

For fylkeshusflidslaget hadde jeg to runder med brikkevev. Deltakerne fikk lære seg "hurtigrenning", og vevde mange ulike mønster på samme renning.

 

 

På samme kurs var det også firfletting. Dette må vi finne ut mer av ved en senere anledning!




Oppstadvev på Osterøy IV

Alle gode ting må ta slutt en gang, og nå er den ettårige oppstadvevopplæringa på Osterøy over. Men først en siste helg. Den fantastiske vararfellen min gikk i arv til Linn-Marielle, snufs ...

 

 

Men det betyr jo bare at jeg får nye utfordringer. Den tekstiltypen jeg ikke hadde vært innom ennå var tynn ullrenning, så det ble neste punkt på programmet. Her arvet jeg oppsettet til noen fra forrige helg, og der var det litt av hvert som måtte ryddes opp, før vevingen kunne ta til. Men tross alt er det en stor fordel å komme borti alle feil og mangler mens man har lærer til stede. Heldige meg, som også får med meg andres feil :)

 

 

Oppsettet ser enkelt ut, men her var egentlig utfordringen å holde fordelingen av renningstrådene nogenlunde regelmessig. I en mer moderne vev har man jo skei som sørger for dette, men her har trådene "fritt spillerom" til å rotte seg sammen her og der.

 

 

Det er faktisk ikke så lett å veve en jevn lerret som man skulle tro ...

 

 

Jeg plukka opp en "kross og kringle"-bord fra et tradisjonelt åkle, og smetta den inn i lerreten med det tykke, håndspunnede samiske grene-garnet. Det ble en veldig fin effekt, blanding av transparent og kompakt, både tradisjonell og moderne i uttrykket.

 

 

Man kan jo se for seg at dette kunne blitt en løper, eller kanskje et par portiærer.

 

 

Flere ville prøve seg på vararfell. Her er Kristi (som denne gangen var min reddende engel, og sørget for transport, foring, oppbevaring og underholdning) og Anne-Mari i sving med hovling av en stor vararfell.

 

 

Og de som var i gang med vevingen hadde fast plass rundt ullhaugen.





Dermed var det slutt for denne gangen. En av disse ivrige damene skal antakelig fortsette å holde oppstadvevtradisjonene i Hordaland ved like , men det blir ikke meg. Jeg har andre planer ... Tusen takk for noen trivelige og lærerike samlinger, kansje vi sees igjen.


 

 


Oppstadvev på Osterøy III

Tiden flyr når man har det gøy! For ei stund siden fløy også jeg sørover, og til tredje oppstadvev-helg på Osterøy museum. Du kan lese om de to foregående her og her.

Denne gangen hadde det gått lang tid siden sist, og lærer Marta delte oss inn i nye grupper som fikk gyve løs på nye vevstoler. Jeg havnet - o lykke - på vararfell-gruppa. Denne tekstilen har jeg drømt om siden jeg fikk kloa i Marta sin for vel et år siden, på kjortelseminar. Den er vel kanskje hovedgrunnen til at jeg ble med på kurset i det hele tatt.

 

 

Vi fikk en tom vevstol, men beskjed om å sette opp to smale feller, sitteunderlagstørrelse. Her dobbeltsjekker Ingunn at det er nitti doble tråder i renninga. Så var det å nøste, renne, lage opphengingssnor, sy renningen på vevstolen, henge på vekter, lage fitjesnor og hovle. Dermed gikk første dag til dette. 18 kilo gråstein skal til for å stramme opp et lite sitteunderlag ...

 

 

Neste dag var det altså å ta til på vevinga. Jeg fant snart ut at det går rasende fort å veve, men hovedjobben er å lage til ull-innslagene. Her må man kjemme og kose med hver enkelt liten ulldott. Marta viser oss hvordan mesteparten av bunnulla fjernes.

 

 

Et fantastisk avbrekk i arbeidet var foredraget til professor Lise Bender Jørgensen, men tittel "tekstilframstilling i det forhistoriske Norden". Midt i vår gate med andre ord.



 

Etter hvert ble fellen slik utseende. Veldig fornøyd, om jeg skal få si det sjøl :)



 

Baksida.






Nå er det "bare" å gjøre det samme hjemme ... garn og ull er allerede parat.


Oppstadvev på Osterøy II

Allerede to uker senere var det tid til å vende tilbake til Osterøy og oppstadveven. Vi fortsatte der vi slapp, men praktisk veving på de samme arbeidene som sist. Siden det ikke var mange nok vever til alle samarbeidet vi. Min gruppe bestod av tre personer, i en vevstol med to smale vevnader.

 

 

En av de tradisjonelle bordene i halvsmett: OXO, eller som det heter blant de innfødte, kross og kringle. Detalj fra et tidligere elevarbeid.

 

 

Miniåklærne har vokst litt. Kristi Nora vever.

 

 

Rita lurer på hva hun skal finne på nå.

 

 

Siden jeg med god margin hadde mest veverfaring av oss fikk jeg gjort unna mye de gangene det var min tur i veven. Her er det blitt "solhjul" inspirert av det gamle åkleet i forrige innlegg.

 

 

OXO-borden kopierte jeg på det andre åkleet. Neste samling blir til høsten.

 

 

Et annet av arbeidene på museet. Jeg ELSKER åklesmett! Det skal snart bevises i et senere innlegg.

 

 

Ett av de gamle ruteåklærne i museets samlinger.

 

 

Kristin - også kjent som reddende engel - vever på grenveven. Her bruker man ikke vevsverd som vi gjør på åklærne.

 

Denne gangen hadde vi også besøk av noen eksotiske foredragsholdere. Hildur Håkonardottir hadde kommet helt fra Island for å snakke om vararfellen.

 

 

Her litt om dens økonomiske betydning:


 

En islandsk oppstadvev med et finurlig system for å veve firskaft.



Fra Shetland fikk vi besøk av Elizabeth Johnston. Hun snakket om ullkvalitet og ullforedling i tidligere tider. 


 

Hun hadde og med egenproduserte varer, laga av håndspunnet og plantefarga garn.

 

Kofte og pulsvarmere i nydelige naturtoner!




Oppstadvev på Osterøy I

Først slo jeg det fra meg, fordi det var jo altfor langt unna. Så ble fristelsen plutselig for stor, og samme uke som kurset begynte sendte jeg søknad - og fikk bli med :)

På OPPSTADVEV-kurs på Osterøy! 8-9 timers kjøring og tre ferger unna. Men men, hva gjør man ikke for å få en ny hobby :P

 

 

På Osterøy Museum stod oppstadvevene klare. Vi var ganske mange deltakere, så det ble ikke en vev på hver. Dessuten var det en god del teori, filmtitting og forelesninger. Vi forsøkte oss også på litt analyse av gamle "kvitlar"/åkle. Etter hvert fikk vi slippe til i vevene. Noen rente, sydde på renning, andre knyttet på steiner, andre igjen hovlet, mens noen vever var det bare å gyve løs på og veve i vei.


 

Renningen gjøres direkte på veven, ved hjelp av pinner som kan monteres i hullene på "støyrane". Her linrenning til et åkle.

 

 

 

Tynn ullrenning blir sydd fast i rullen øverst. Her ser man også snora som blir lagt i skillet. Den er karakteristisk for vestlands-åklea som blir vevd på oppstadvev.

 

 

På den samiske grenveven blir det derimot rent ved hjelp av et grindvevd bånd. Denne vevnaden hadde vi også et eksempel av på kurset, og her er det flere ulikheter fra åklærne.

 

 

Åklærne blir vevd i det som normale vevere ville kalle toskaft, men her heter det "einskjefte". Det er fordi det ene skillet gir seg selv, siden halvparten av renningen henger bak den nederste stokken. De andre trådene må hovles med halvhovler på en hovelstokk. Vår vev var i utgangspunktet ferdig, men hadde dårlig skille. Dermed ble det omhovling av begge vevnadene i denne vevstolen. Hovlinga over har jeg gjort.

 

 

 

 

Noen av vevene som var påbegynt og klare til å veve i. Karakteristisk for disse åklærne er de "stygge" og klumpete kantene, der alle trådene følger den ytterste renningstråden nedover vevnaden. De lager veldig kraftige kanter.

 

 

 

På veggene var det flere tidligere elevarbeider.

 




Gamle åklær var det også, som dette med forholdsvis enkle border i plantefarga garn.


 

Vevstolen vår var en museumsgjenstand fra 1800-tallet.

 

 

Vevnaden var påbegynt, jeg har vevd fra ca halve den grønne borden. Men hvem var det som fant på å plukke krokbragd i toskaft?? DET er mye arbeid det!

 


Da svidaniya

Sommerferien var visst over for lenge siden - så også blogg-sommerferien.

 

Vi har overlevd vårt hittil lengste (i avstand hjemmefra) vikingeventyr, og mens jeg finner fram igjen blogg- og håndarbeidsinspirasjonen kommer en liten reiseskildring her:

http://www.youtube.com/watch?v=6LYpQ_TUwpY

Det hjelper hvis du kan russisk, men det er ikke noe krav for å nyte vakre bilder og fin musikk. Og om du studedrer veldig intenst får du også et par glimt av oss innimellom. Målet for utflukten på 4484 kilometer var Staraja Ladoga/Aldeigjuborg, det Russiske rikets første hovedstad.

 

 

Lille krapyl fikk ny sommerkjole, og det var enda bra, så varmt det var hele tiden. Siste sting ble satt i bilen på vei til Russland.

 

 

På vei til havna.

 

 

Lilja er "båtvakt" for Even. Ingen druknet!

 

 

Med vikingskip på elva Volkov.

 

 

Festmiddag i den internasjonale leiren.

 

 

På menyen: Røkt ost og tørka blekksprut.

 



Båtbrenningsseremoni ved ei tåkelagt elv.

 



En lykt for hver av deltakerne ble satt ut, og forsvant etter hvert i disen i retning Ladoga-sjøen.

DA SVIDANIYA ...


Brikkevevpåfyll

Jeg har vært på museum! Nærmere bestemt Vitenskapsmuseet i Trondheim. Der arrangerte Trondheim vikinglag nemlig håndverkshelg med tre ulike kurs.

 

Mannen var påmeldt skokurs med superskomaker Alban. Noen husker kanskje at jeg gikk på kurs hos en anne superskosmed i fjor. Vel, jeg kom aldri så langt at jeg fikk sydd sko til mannen, bare til meg selv og Store Krapyl. Dermed måtte mannen ta saken i egne hender. Skokurset var det desidert mest populære denne helga, men det ble jammen litt hjemmelekser også!

 

 

Lenger borte i gangen hadde Ingrid nålbindingskurs for ei lita gruppe damer. De var godt i gang med både votter og lue i løpet av helga.

 

 

Den siste gruppa var nybegynnere i brikkevev. Her var det jeg snek meg med. Siden jeg har vevd brikkevev siden 9. klasse på ungsomsskolen følte jeg ikke så stort behov for nybegynnerkurs. Men det skal godt gjøres å bli utlært i brikkevev, så i stedet gjorde jeg alvor av noe jeg lenge har hatt planer om.

 

 

Jeg holdt altså på og pusla litt på siden av selve kurset, med nesa i de flotte bøkene til Agnes. Det var brosjering som fristet, og etter litt lesing ble det en prøvevev i lingarn 35/2. Jeg prøvde ut innslag i både lin, ull og DMC sølvgarn. Neste dag hadde Britt-Elin tatt med litt silkegarn som jeg kunne få låne. Bånd nummer to ble dermed i silke 60/2 og DMC sølvgarn. 

 

 

Og dette er altså resultatet etter ei hel helg med hardt arbeid :P De observante vil kanskje oppdage et en smule politisk ukorrekt symbol på dette båndet. Det har overhodet ingenting med nazisme å gjøre, motivet er valgt fordi dette er et bånd som faktisk er funnet i Trondheim, fra det 12. århundre.

 

 

Etter hvert viste det seg faktisk at båndfragmentet fantes utstilt på Vitenskapsmuseet! Dermed ble det en liten ekspedisjon for å finne den vesle filla.

 

 

Og den kunne man raskt ha oversett gitt! Båndet er bare 0,9 cm bredt, og noen få cm langt. Altså har jeg brukt ALTFOR tykk tråd! Motivet er også så tett vevd at korsene er kvadratiske, noe de verken er på prøven min, eller på rekonstruksjonen i Agnes sin bok. Ja ja, og jeg først skal bruke uker og måneder på å lage så fancy bling-bling gjør det kanskje ikke noe at det synes littegranne ...?

 


Det dukket også opp et brosjert brikkebånd i en annen monter på Vitenskapsmuseet. Dette båndet var enda smalere, men mye lengre enn det forrige fragmentet. Tenk å få lov til å studere dette litt nøyere. Det var faktsik så finstilt at det var umulig å se mønsteret tydelig siden det lå ganske langt bak i monteren. 

 

Flittige kurslærer Brit-Elin hadde med masse flotte brikkebånd som inspirasjon :)

 

 

Ellers satt vi i perfekte omgivelser inne på museet, omgitt av vikingetidsskatter fra fjern og nær. Slik som det flotte funnet fra Husby over. En replika av den treflikede spennen ble visstnok med hjem igjen ... 

 

... og forresten - vi kom på TV! Nærmere bestemt MRK MidtNytt. Jeg, eller hendene mine altså, er med i ca et halvt sekund mot slutten. Se etter det blå og sølvfarget båndet :P


Leikvin 2012

Vi har vært på årets første vikingtokt. Før det var jeg travelt opptatt med å nålbinde.

 

 

Jeg har også plantefarget en hel del.

 

 

 

Og så litt til.

 

 

 

Nytt produkt av året, vimpler.

 

 

 

Aller flottest var kanskje lille krapyl sin nye selekjole. Noen kjenner kanskje igjen båndet.

 

 

For større jenter var det brikkevevkurs.

 




Forum for soppfargere

Nå vet jeg ikke helt om jeg kan kalle meg soppfarger riktig ennå. Jeg har rett nok gått på kurs. Masse flotte fargeprøver har jeg også. Jeg har til og med en del tørket sopp i esker og bokser her og der. Det jeg mangler er vel den store erfaringen - og ikke minst egenskapen til å finne den hersens fargesoppen som er så flink å gjemme seg!



 

Likevel måtte jeg benytte anledningen da foreningen Forum for soppfargere hadde sin årlige samling i Molde. Om jeg ikke hadde så mye å bidra med til utstillingen, så kunne jeg i alle fall rappe med meg en god del inspirasjon, samt noen nye oppskrifter :)

 

 

Fikk plutselig lyst til å finne litt mer sopp! Får håpe det vedvarer til soppsesongen starter om 1/3 år.

 




Her noen av sjefene, som har adskillig mer erfaring enn meg. Og alle ullplaggene i dette innlegget er selvsagt farget med - nettopp - sopp!


Kafé Ye Ye

Sett slikt. Jammen har jeg ikke vært på strikkekafé IGJEN! Dette begynner å bli en vane gitt.

Kø. Også denne gangen var det mulig å handle litt, i LYS'en sin minifilial aka et kafébord med garnnøster og oppskrifter. Faktisk ble det med litt hjem denne gangen også. Bare bittelitt altså!

Lodd var det også. Og snakk om mange fine gevinster da.




For anledningen holdt jeg til i det nasjonalistiske hjørnet. Votter fra Raumas nye tilbehørshefte, i tre ulike størrelser. Fortsettelse følger ...


Kaféstrikk

Det er travle tider med tidsfrister, jobbing, møter og altmuligrart. Lite tid til kosestrikking i sofakroken med andre ord. MEN sist helg greidde jeg da å rømme heimen ei lita stund. Med Tone som sjåfør og Iris som medpassasjer tok vi først turen til Rauma sammen med andre strikkekjerringer. Det hjalp nok på omsetningen den dagen tenker jeg! Jeg kom hjem med et ikke ubetydelig antall nøster og hesper, blant annet en hel del garn som skal plantefarges :)

Da fabrikken var tom for garn vi var ferdige å handle gikk turen til Gildeheim og strikkekafé. Kristin & co disket opp med pølser, kake og kjeks. Så var det bare å sette seg ned ved de orange bordene og strikke, skravle og ikke tenke på tidsfrister, jobb, møter og altmuligrart en liten stund.







Jeg strikket votter i antikt 3-tr.garn.

 

 

Tone strikket kjempefine votter i finull...

 

 

Og Iris strikket litt på alt mulig :)


Vevkjerringer

Tåke over Surnadalsøra:

 




Veving er liksom en av de tingene jeg egentlig skal ha god greie på. Men det er så rart med det, når man ikke praktiserer på årevis blir ting litt diffuse. Endelig var det tid for å oppfriske litt av gammel kunnskap.

 

 

 

Ei hel helg ble tilbragt i Surnadal vevstove. Der var en hel vevsal "pådekket" for fjorten kursdeltakere.

 

 

 

Min første vev var en "sunnmørsseng" etter Synnøve Erdal. Korskypert i bindingen, og mønster i kjeppskill og smett med 1-tr prydvevgarn.

 

 

 

Neste prosjekt var en halvdreil med bomullsrenning og lingarn 16/2 i innslag. I en gammel og vindskeiv vevstol var det satt opp en festremse i 4-skafts skillbragd. Bomullsrenning med lin i innslag. Til slutt vevde jeg en stripe med "kristnateppe fra voss", en skillbragd med 2-tr prydvevgarn i mønsterinnslaget. Denne hadde det vært flott å lage et helt teppe av!

 

 

 

Det var mange andre interessante renninger å velge i, men dette var altså det vi rakk over på 13 timer. Så  gjenstår det å se hvor lenge inspirasjonen varer. Dersom det ikke dukker opp mer vev her på en stund, så er det på tide med en etterlysning folkens!

 

 

Surnadalen badet i sol!


Helt i ørska!

Sist helg var det "Strikk i Ørska" på Ørskogfjellet. Fra torsdag til søndag var det strikking (nesten) døgnet rundt! 

Noen lærte seg å strikke tå-opp-sokker ...

... mens andre lærte seg å nålbinde.

En selger fra Gjestal presenterte høstens nyheter, og heldigvis fant jeg ingenting som fristet til å legge opp der. Det ble nemlig mer en nok av inspirasjon til nye strikketøy ellers i løpet av helga.



Alt takket være disse fire /\   :)


Votter med mer

Mannen syntes ikke det var kaldt nok i Norge, så han tok seg likegodt en tur til Island. Faktisk har han vært der helt siden i fjor...



Som kompensasjon tok han selvsagt med seg noen souvenirer. som denne oppskriftsboka med votter og luer i Lopi.

Tur #7

Tur-uka ble avsluttet med den lengste turen til nå. Og uten bil måtte man også ta med noen kilometer ufrivillig trim gjennom bebygde strøk, før man treffer på uberørt natur.

hoestfarger

Utsikt hjem.

utsikt1

Og faktisk holdt regnet seg unna også, bortsett fra noen få dråper på slutten.

utsikt2

Tur #6

Soppjakten fortsetter. Jeg er fortsatt nybegynner i denne sporten, men i dag kom jeg over noen rødskrubber. De skal være en av de sikre soppene, så da tar vi sjansen.

sopp

Denne var for markspist til å bli med hjem, men jeg fant flere senere på turen. Fargesoppen jeg EGENTLIG skal jakte på er imidlertid svært flink til å gjemme seg...

Tur #3

2

I motsetning til enkelte bortskjemte heldige har jeg ikke lærerferie. Dermed må all turgåing foregå etter jobb, etter middagslaging, etter diverse andre gjøremål. Selv om vi fortsatt har lyse kvelder, blir det plutselig merkelig mørkt før man får somlet seg avgårde.

1

Derfor mørke og uskarpe bilder. Heldigvis er kantarellen lys på farge, så det ble med en liten porsjon hjem til kveldsmat.

kantarell

Nammenamm :)

Tur #2

Andre tur er ikke mye å skryte av. Hverken lang eller bratt. Det skyldes både dårlig tid og dårlig vær. Men joggeskoa fikk da lufta seg littegranne. I alle fall nok til å konstatere at det kanskje er på tide med en fornying...

sko

Disse er allerede blitt maaaange år, og har hatt seg et opphold hos skomakeren allerede. Nå har sålen begynt å løsne både her og der. Hvordan har det seg at når skoene akkurat begynner å bli passe inngått så er de utslitt :P

Tur #1

Heisann, og velkommen tilbake :)

Her har det blitt feriert i lengre tid, men med høsten våkner bloggen til live igjen. Det er i alle fall planen. Diverse reiseberetninger og håndarbeid kommer til å dukke opp etter hvert, men først skal dere få bli med på tur!

utsikt

Det er Lise som inviterer. Hun har faktisk lurt oss til å gå tur hver dag denne uka. Min første tur var med soppkurv til pynt. For brukelig sopp fant jeg nemlig ikke.

sopp

Det vil si, da jeg kom hjem oppdaget jeg at en av typene kan brukes til farging, så kanskje jeg må gå tilbake og hente den igjen :P

skog

Tour 08 - På skolebenken

Tradisjonen tro går vi på skole om sommeren :P Siden det i år ikke var noen Nordisk Husflidsleir, falt valget på Sätergläntan.

rullegardin

Stedet har hatt et spesielt sted i mitt hjerte helt siden jeg var der på omvisning en gang for snart 15 år siden. Man fikk en følelse av å ha kommet "hjem" - et sted der husflid, håndverk og kvalitet gjennomsyrer hver minste detalj av interiøret og dagliglivet. Da vi - mot slutten av omvisningen - besøkte biblioteket og fikk se alle de vakre detaljene var det som om siste brikke falt på plass. Av alle de vakre og forseggjorte gjenstandene gjorde dette det aller dypeste inntrykket: håndvevde, hvit- og grå-stripete rullegardinssnorer!! Siden da har Sätergläntan vært stedet med de håndlagde rullegardinssnorene, og hver gang jeg får anledning til det må jeg innom og beundre dem!

ibiblioteket 

Jeg deltok på et kurs med tittel "Kuddar och dynor, tryck och brodera på vadmal". Brodere har jeg jo gjort en gang eller to før, men trykk var nytt for meg. Det vil si - skinnfellene mine blir jo dekket av blokktrykk, men silketrykk på stoff var et nytt og hyggelig bekjentskap. I fem hektiske dager arbeidet ivrige kursdeltakere på sine "kuddar och dynor", under oppsyn av kurslærer Helena Bengtsson.

redovisning

mat

Mellom arbeidsøktene fikk vi nyte økologisk mat fra kursstedets fantastiske kjøkken, eller bli kvitt pengene våre i den velutrustede med ganske dyre butikken. Det var også andre kurs på gang samme uka, og ekstra gøy var det å treffe kjentfolk både her og der. Ja, husflidsmennesker har en tendens til å havne på de samme stedene...

broderi 

Designprosessen stod sentralt i kurset, og det var både vanskelig og utfordrende å arbeide uten konkrete oppgaver. Resultatene ble svært ulike, og man så etter hvert litt av hver enkelts personlighet bli brodert inn i de ulike produktene. Jeg ble ferdig med en pute og et par andre småting, og fikk såvidt begynt på en ny.

mineting

Kurset omfattet også studiebesøk til Jobs handtryck, der vi fikk se silketrykk i stort format! Jeg kommer nok ikke til å stile så stort, men bli ikke overrasket om det dukker opp et trykk eller to her på bloggen en vakker dag...

img0939

Our summer vacation is usually getting up early and working all day :P With the nordic craft camp being canselled for the first time ever, I had to come up with something new. I chose the swedish craft school Sätergläntan, and a class in printing and embroidering wool pillows, by designer Helena Bengtsson.

Between the lessons we could enjoy delitious ecological food by the school's kitchen, or spend all our money in their gorgeous shop.

The essence of the class was the process of designing, and it's both dificult and challenging to work with no fixed assignment. The results were very different, but each of the items suited it's maker very well. I finished one pillow, and started on the next one.

Our class made a little excurtion to Jobs handtryck, and got to study screen printing in larger formats. I doubt I'll bring it this far, but don't be shocked if you discover a small print or two here in the future...

Girls' day out

You have no idea how great it is to be out in the sun, after being cooped up inside with a sick kid for a week...


liljaisun

...so we made a day of it, and headed out to an island, properly dressed in the Jumping Sun.

fyrtarn

Then to an even smaller island, with a lighthouse.

geiter

We met some of the locals...

hadet

... and it was kind of sad when we had to leave.


To wrap things up - since this is a craft blog, here's a pic of my sock in progress:

flettesokk

Garn fra mystisk venn

Min hemmelige venn i fjerde runde av NHV4 har sendt meg masse fint! Se bare her; fire nøster fritidsgarn og to nøster Crazy sokkegarn. Sokkegarnet blir kanskje til et par maskuline sokker, mens fritidsgarnet muliggens har en framtid som nålbundet ettellerannet... vi får se. Tusen takk, hvem du enn er...

HV garn

I receaved this great SP gift the other day. Two balls of sock yarn, and four balls of lovely feltable 100% wool. Good for me, since I'm planning on yarn-dieting. No rules against yarn gifts, I hope :)

Førjulssøndag

Varerifjordmannstova

Søndag hadde vi vår årlige førjulsutflukt til Sunnmøre museum. Der var det liv og røre i alle hus. Jeg hadde fri i år, mens mannen organiserte små spikkere. Vi hadde med "butikken" også, og her fikk skinnfellene vist seg i sitt rette miljø. Vi hadde samme hus som i fjor.

skinnfellifjordmannstova

We usually spend the last sunday before st.Lucia at Sunnmøre museum. They open many of the old houses, and people are doing old crafts and preparing food in traditional ways. I didn't do any work this year, just walked around with the kids, while hubby was organizing woodwork with other people's kids. We also brought the "shop", and what better scene to show off my sheepskin rugs? We had the same house as last year.

Crap

I går skulle jeg innhente inspirasjon til å begynne ¨å veve igjen. Nettverksgruppa i vev for Møre og Romsdal møtes en gang i året, og det var altså i går. Jeg fikk bare med meg de første par aktivitetene, før jeg plutselig ble dårlig, og ble skysset hjem og i seng. Jeg gikk glipp av besøk i to vevstuer, utstillingen og middagen! Søren og!! Ja ja, kanskje til neste år. Resten av dagen ble tilbragt under skinnfellen, med en varm ullgenser og hjemmestrikkede sokker. Det hjelper på det meste!


Yesterday was supposed to inspire me to go back to weaving. Each year the county craft organization hosts a meeting for weavers, and that was yesterday. I only managed to participate in the first two activities before I was taken ill, and rushed home and to bed. I missed visiting two weaving studios, the exhebition and the dinner! Crap!! Oh, well, may be next time. The rest of the day was spent under my sheepskin rug, with a warm sweater and handknit socks. That cures most bugs!

Ut på tur?

Ta en runde innom alle de flotte nordiske strikkebloggene!


Norskflagg

Prev Next


Please take a tour of all the great Nordic knit blogs!

Førjulssøndag

Masse som foregår om dagen, og lite tid til å sitte i godstolen og late seg og strikke, min favorittsyssel. Søndag var vi "inventar" på Sunnmøre Museums Førjulssøndag. Julestemningen hadde regnet bort, men vi forsøkte å lage vår egen inne i Fjordmannsstova, med åpen ild på grua.


Helenemuseum

Jeg demonstrerte nålbinding...

Skaftimuseum

mens mannen min spikket trefigurer.

Liljamuseum

Liljas oppgave var å være søt fjøsnisse, og titte ut fra kråsenga av og til å si BØ, en oppgave hun løste med glans.
These are busy times with not much room for curling up in my favourite chair with wool and sticks. Last sunday we spent at Sunnmøre Museum, inhabiting one of their old houses. I showed nalbinding, hubby wood carving, while Liljas task was being cute. She succeded!

Strikkekafe igjen

Ny strikkekafé, denne gangen i Tresfjord. Mange fristelser, men "heldigvis" var det ikke noe til salgs. Imidlertid skal man ikke se bort fra at det blir anskaffet noe av dette.

strikkekafeigjen

New stitch'n bitch, this time in Tresfjord. I got very tempted by this.

På museum

Tenk at man har blitt såpass oppi åra at man passer best på museum! Slik som her på Herøy Gard, under markedsdagene sist helg. Masse håndverkere var samlet og beddrev sine saker og ting, mens vel 1000 besøkende var innom. Jeg fikk sitte i bestestua og kniple.

 

Paamuseum

 

En dags produksjon begrenset seg til ca. 30-40 cm av dette:

 

Kniplepute

 

Ca. 10 cm av produktet.

 

Kniplingdetalj


How about that, I've become so old they want to put me in a museum! Like last weekend in Herøy Gard, at the market. A lot of crafters were gathered to show old techniques, and I was put in the drawing room to make bobbin lace, while about 1000 people visited. In one day I managed to do about 30-40 cm of this Swedish traditional pattern, the last picture showing 10 cm for size reference.

Tur 05 - Summer of lace

Vi greide å somle såpass lenge i Rauma at vi fikk med oss åpningen av knipleuka. Rauma er regnet som Finlands kniplehovedstad, og bedrev på 17- og 1800-tallet stor knipleeksport. På det meste var det 700 knipleprodusenter i byen, både menn og kvinner. Hvert år har de en hel uke med kniplearrangement, utstillinger og ulike kulturhendelser. De kårer til og med en "miss knipling"! Selv om jeg bare fikk med meg en del av den første dagen, var det en surrealistisk opplevelse for noen som bor i et land der de ferreste vet hva knipling er.

 

Det finnes allerede tre butikker i Rauma som selger mønster og utstyr til knipling, og de ble selvsagt grundig saumfart. Under festivalen var det enda flere tilreisende som solgte garn, kniplepinner, knipleputer, mønster, bøker, kits.... Sukk, øyet var nok større enn både lommeboka og den gjenværende plassen i bilen etter tre uker på tur. Litt fikk jeg da rasket med meg:

 

Kniplekjop 

To bøker, et oppskriftshefte, mønster på to bokmerker, stivelse, et kit til en vevd løper med kniplet avslutning, tre spoler bockens knyppelgarn og en nålløfter. Alt garnet øverst til venstre - 50g perlegarn og en hel haug DMC 80 og tynt heklegarn - kjøpte jeg i billig-stoffbutikken jeg nevnte i forrige innlegg, og det for bare €4,60!! Latterlig!!

 

Jeg fant også denne nydelige kniplerosen

 

Kniplerose

Selv om jeg sikret meg oppskrift og garn til å lage selv måtte jeg ha en ferdiglaget også. Vakker, ikke sant?

Med mann og barn på slep trålte jeg selvsagt det som fantes av utstillinger i byen.

 

Emilia
I rådhuset satt 80 år gamle Impi Alanko, som har rekonstruert mange gamle kniplemønster fra Rauma.

 

Pitspriiarose
I Pits-Priia ble det kniplet roser...

 

Pitspriia
...men de hadde masse annet også!

 

Russiskkniplerske
I Rauma museum er det haugevis av kniplinger fra før, og nå hadde de en hel etasje ekstra med russiske båndkniplinger samt en vaskekte russisk kniplerske.

 

veggtilveggknipling
Skal det være en vegg-til-vegg-knipling?

 

vannpumperauma
Sånn ser familien ut etter en travel dag med knipleutstillinger - fortsatt like blide! Utrolig, ikke sant?

 

Raumas gamleby står på UNESCOs verdensarvliste, og det er masse fint å se utenom kniplinger også!


We stayed five days in Rauma, just enough to catch the beginning of the lace week. Rauma is the lace capital of Finlad, in the 2-300 years ago there were about 700 lacemakers, and Rauma lace was exported to other countries. Lace is still a big deal in Rauma, and each year they scelebrate a whole week with exhebitions, conserts and other arrangements. They even crown a "Miss lace"! Even if I only took part in the opening, it was a surreal experience for someone who comes from a country where most people don't even know what bobbin lace is.

 

There are three shops with patterns and toos for lacemakers in Rauma, but during the lace week all kinds of shop owners gather their lace stuff and goes to Rauma. I saw lots of tempting things, but my wallet and the stuffy car made some limitations. I managed to squeese in something, though:

Patterns for two bookmarks, two books and a lace magazine, starch, a table runner kit, three spools of yarn and a pin lifter. I got a big bag of DMC pearl cotton and DMC 80 for only €4,60!! The nicest thing i bought was the lace rose. I had to buy one, even if I already had bought the pattern and yarn to make it myself. Lovely, isn't it?

 

I dragged hubby and kids around to all the exhebitions in town, and they were still smiling :) can you belive it??

 

Old Rauma is on UNESCO's world heritage list, so there are lots of other things to see as wel!


Tur 05 - Suomen lanka

Om noen skulle lure: JA, de har garnbutikker i Finland også :)

På forhånd hadde jeg innhentet en del tips til gode besøksmål fra finske bloggere, og jeg fant da noen av de anbefalte garnbutikkene, både i Turku, Pargas og Rauma.

 

Jeg handlet ikke over evne - bare noen få souvenirer denne gangen. Jeg falt for fristelsen til å ta med et par hesper av det artige, finske papirgarnet. Vet ikke helt hva det skal bli, men dersom jeg somler meg til å begynne å veve igjen har jeg en teori.

 

Ekstra artig var besøket på Stentorp sauefarm. Der var det mange fristelser i ferdigstrikk og skinnprodukter, men jeg endte selvsagt opp med garn. En fin, gradert gråfarge, som kanskje skal få bli et moebius-sjal? Lilja fikk klappe ullprodusentene, og det var selvsagt gøy.

 

Finlandskjop



Ellers fant jeg stoffbutikker også :) I stoffbutikken i Pargas falt jeg for et gøyalt saue-linstoff, samt at jeg hamstret fargede kroklisser til et framtidig lappeprosjekt. Jeg fant også noen stilige knapper, og bånd til bokbinding. I Rauma fant jeg en hel butikk med bare knapper!! Har aldri i mitt liv sett så mange knapper før, jeg plukket med meg noen små dukkeknapper som souvenir derifra. Men stoffbutikken i Rauma overgår det meste jeg har sett. En diger butikk stappfull av bekledningsstoff og sytilbehør, og alt for en slikk og ingenting. Jeg kjøpte en meter av det helsprøe, grønne viskosestoffet og en halvmeter rosa chiffon. I en bokhandel fant jeg en spennende bok om moderne vaffelsøm, et område som må utforskes nærmere en gang jeg får tid :)

 

NB! Vi var ikke bare i garn/stoffbutikker i hele ferien, selv om det høres slik ut. Vi var også blant annet her og her og her og her og her og her og her. Og ikke minst, høydepunktet for Lilja: Mummidalen!

 

Mumi
Lilja får stoooor klem fra Mumitrollet.


In case you wonder: YES, they have yarn shops in Finland too :) and thanks to my online knitbuds I managed to find some of them, both in Turku, Pargas and Rauma.

I didn't go all crazy with my visa card this time, but I manaed to sneek in a few souvenirs. I had to have a couple of hanks of the funny, Finish paper yarn. I haven't decided on what to use it for, but if I ever take up weaving again, I have a plan.

Our visit to Stentorp sheep farm was great fun. Lots of tempting knitted stuff and fur products. I ended up with - surprise - some yarn! Two hanks of lovely viagrated gray, may be for a moebius shawl? Lilja got to meet the lambs, and she loved them.

 

I also tracked down a couple of fabric stores. In Pargas i found this crazy linnen sheep print, and I stocked up on some sewing acessories. Rauma had the largest button store I've ever seen, and I found some adorable tiny buttons for dolls clothes. But the fabric store in Rauma was the crazyest thing on our trip. A huge store filled with redicolously cheep clothing fabric. But without any patterns it was dificult to decide what to buy. I ended up with a crazy, green print for a childs blouse, and a piece of pink for a ballet skirt. In a book store I found a great book about contemporary smocking. Have to try that out when I get time :)

 

It may sound like we spent our whole vacation in yarn- and fabric shops, but we also went here and here and here and here and here and here and here. And the most important sight for Lilja: Moominworld!


Tur 05 - Kurset

Vel framme i Finland innfant vi oss på vår femte husflidsleir. Der var det deltakere fra Norge, Sverige, Danmark, Finland, Færøyene og Island. Mens vi voksne holdt på med vårt var barna opptatt på barnekurs. Inger Marie var med som assistent og barnepike for Lilja (3).

 

Repslaging

 

Før vi hadde kommet i gang med noe som helst dro Gunnell fram sin reise-repslagermaskin. Skafti var "sveiver", og sammen så tryllet de fram det mest fantastiske rep. Saken ble produsert helt fra bunnen av på en og samme innretning. Hun plukket fram linfibrene fra en kasse, heklet dem raskt, spant tråd, slo trådene sammen til tre cordeller, som igjen ble slått sammen til et nydelig hoppetau til Lilja. Til slutt ble tauet pusset og gnidd for at det skulle bli blankt og fint. Gunnell eier og driver en repslagervirksomhet i Sverige, så hun kan sine saker! Alle var superimponert!

 

Etter hvert kom vi da i gang med våre kurs. For de første to dagene hadde jeg meldt meg på Quidi-Minas virkteknik, uten helt å vite hva det var. Det viste seg at Quidi-Mina var en lokal bygdeoriginal, som strikket for andre. Merkelig nok ble det aldri noe restegarn igjen når hun strikket, det brukte hun til seg selv, blant annet til en heklet jakke som i dag finnes på museet i Pargas. Den lokale husflidsforeningen har rekonstruert jakken, og selger beskrivelser og garnpakker til den. Jakken er satt sammen av lapper som ligner til forveksling på oldemorsruter, men de mangler luftmaskebuene mellom stavgruppene. På den måten blir de tettere. De er også sydd sammen på en spesiell og dekorativ måte.

 

qvidiminnajakke
Lena prøver jakken mens lærer Liisa studerer.

 

Vi lagde selvsagt ingen jakker, men andre småting av samme type lapper. Jeg lagde en veske og et par pulsvarmere.

 

Kursprodukt

 

De neste to dagene hadde jeg valgt meg bokbinding, helt nytt for meg. Det er mye arbeid! Vi skar til papir til heftene i bøkene, sydde dem sammen, limte sammen forsett og forsterkninger, limte på bånd, limte på rygger og kapitelbånd, limte sammen permer og presset en stor del av tiden. Pirk og nøyaktighetsarbeid, men det ble veldig fint! Jeg likte særlig marmoreringen der jeg fikk leke og søle med maling :-)

 

Bokbinding

 

Skafti sydde hengekøye og luffarslöjd/redskap av streng.

 

hengekoye

 

Barna lagde også mye fint.

 

Barnearbeid


We eventually reached Finland and our fifth Nordic Craft Camp, together with other crafters from Norway, Sweden, Denmark, Finland, Faroe Islands and Iceland.

 

Before we had time to do anything, Gunnell pulled out her travelers kit of a rope making thingy. Hubby was apointed assistent, and together they made the most amacing rope. She startet with linnen fibers, spun and twined them 3x3 on the same machine, almost like magic. Finally the rope was polished, and gifted to Lilja as a skipping rope. Gunnell owns and runs a ropemaking buziness, so she is a real pro! Everybody was dead impressed.

 

We finally got started on our classes. My class for the first two days was Quidi-Mina crochet. Quidi-Mina was a very strange woman, who knitted for others in the community. For some reason she never had yarn over upon completing projects. The leftovers ended up in her own projects, among them a chroched jacket wich now is fount in Pargas museum. The local craft shop has reconstructed it, and sells kits and patterns. It is made from lots of squares, very similar to granny squares, but a bit denser. They are also sewn together in a special and decorative way.

 

Of course we didn't make jackets, but other small projects from the same type of squares. I made a bag and a pair of wrist warmers.

 

For the next two days I learned book binding, wich was completely new to me. It's really a lot of work! We cut paper into small booklets, sewed them together, glued a million times in different places, made our own paper for the binding and pressed a lot . I especially liked making marbelled paper and playing with paint :-)

 

Hubby made a hammoc and lots of strange things from wire.

 

The kids made many funny things too.


Tur 05 - Sverigesresan

For vel tre uker siden la vi ut på årets sommertur. For femte gang skulle vi delta på Nordisk husflidsleir, denne gangen to store og tre små. Målet var Pargas, Finland, men for å komme dit må man jo gjennom Sverige. Mange hindringer på veien.

 

Seterglentan

 

Vi kommer stadig tilbake til Dalarna. Også denne gangen fikk vi til å somle såpass der at vi fikk både sett og handlet en god del husflid. Vi stoppet både i Mora, Nusnes, Rettvik, Leksand og Insjön. Hovedattraksjonen var selvsagt Sätergläntan. Vi kom forbi på en torsdag, og fikk med oss den ukentlige omvisningen. Vi ble selvsagt grønne av misunnelse på de som gikk på kurs der - vev, broderi, skinnsøm, smiing og kurvmaking var noen av aktivitetene som foregikk. Guiden vår kjente meg faktisk igjen også - jeg gikk på et ukeskurs der for fire år siden! Butikken var blitt mye større enn før, og vi handlet flittig! Etterpå spiste vi kake og drakk jordbærsaft i kaféen, og gikk på utstilling i andre etasje. Ahh, for et hærlig sted!!

 

Seterglentankjop Regnbuegarn

 

Materialsett til en nålebok, katalog, mønster til middelalderklær og en bunt regnbuegarn.

 

Sverigekjop

 

Andre husflids-suvernirer fra Dalarna: Broderistoff fra Leksands veveri, en ufaldet linduk, linstoff med broderier, Bamsestoff og to ulve-pute-rapporter, en bok om tvebandstrikking og vevde bånd. Selvsagt kjøpte vi dalahester også.

 

Dalahester


 

A little over three weeks ago we set out on this years crafty vacation, the goal being our fifth Nordic Craft Camp taking place in Pargas, Finland. To get there you need to go through Sweeden, and with all the crafty sights in Dalarna it sure takes some time and self dicipline. We spent enought time to se and buy lot of crafty stuff.

 

The main attraction is of course Sätergläntan, a scool, course place, shop and gallery. You can take classes in all kinds of crafts from a week and up to two years. I spent a week there four years ago, and the guide actually remembered me! We spent the whole day there, and spent lot of money in the shop buying medieval sewing patterns, a needle book kit, a catalogue, some rainbow yarn.

 

The other souvenirs from Dalarna included some lovely linnen, some embrioidery fabric, fabric for several pillows and a book on twined knitting. Of course we bought dala horses as well.


Home, sweet home

Finally back from three lovely and very crafty weeks in Finland and Sweden. Report will follow shortly, and it will include a lot of lace! Please check back for news the next few days.

First I have to catch up with every day life and get some laundry done!


Ut på tur?

Ta en runde innom alle de flotte nordiske strikkebloggene!

 

Norskflagg

Prev Next


Please take a tour of all the great Nordic knit blogs!

Ny strikkekafé

Så var det klart for ny strikkekafé på Vestnes. Denne gangen organiserte jeg ingenting, var jeg bare kafégjest, og det var deilig. Seansen foregikk på Frivillighetssentralen. Som tema hadde vi gamle strikketing, og det var laget til en utstilling med blant annet...

 

... disse nydelige barnekjolene fra 50-tallet...

 

 

... og dette sengeteppet fra 30-tallet.

 

I tillegg hadde vi besøk fra den lokale garnbutikken, som benyttet anledningen å skryte av nye garntyper. Mange lot seg friste.

 

 

Hva jeg strikket på får dere se i neste innlegg :)

 


 

Time for a new S&B. This time I didn't take part in the organizing, I was just one of the other guests, and that was really nice.

 

We had vintage knits as a theme. The visitors had brought with them old stuff from their attics or cellars, like these cute dresses from the 50s and a huge blancet from the 30s. Our LYS owner was also invited, and brought with her samples of the seasons new yarns.

 

What I was knitting? Return for the next post :)


Fangst

Som sagt kom jeg hjem med en del håndarbeidsartikler i kofferten. Faktisk lånte vi to ekstra kofferter på hjemveien, for å få med oss alt av bøker, godteri og annet snacks vi hadde rukket å samle sammen på de få dagene :) Her er noe av mitt godteri:

 

 

En gammel kakeboks i boerenbond-mønster, anskaffet på loppemarked for € 1, fylt med sytråd i alle regnbuens farger. Jeg hjalp nemlig Egge, vår snille husvert, å "rydde" i sytrådskuffene sine. Det ble mye bedre plass etter at jeg hadde vært der... All tråden er ren bomull, med 915 m på hver spole.

 

 

Etterpå hjalp jeg ham å "rydde" i broderipakkene hans. Dermed stakk jeg av med fire broderipakker til Mary Cecily Barkers nydelige blomsteralver, et stort alfabetbilde og en broderipakke til en navneduk, kopi av en fra 1730 som henger i frisisk museum. Altså har jeg arbeid en stund framover...

 

 

Måtte selvsagt begynne med en gang. Linen er veldig finstilt, og man broderer med en deltråd moulinegarn om gangen. Ikke veldig fort gjort, akkurat.

 

helebroderiet

 

Såååå mye har jeg igjen!

 

nederlandskeblader

 

Etter et besøk i bladkiosken kom jeg ut med blant annet tre nederlandske håndarbeidsblader og et Vogue Knitting.

 


 

As I mentioned I brought home quite a few craft supplies. We actually had to borrow two extra suitcases to bring all of our books, snacks and other goodies home. How didi it get this much in just a few days?

I bought an old cookie tin at a flee market for just € 1. Then I helped our kind landlord, Egge, to "tidy out" his sewing thread drawers. There is now much more room in them. All the cones have 915 m with pure cotton thread in lovely colours.

I also helped him "tidying" all his embrioidery kits. Somehow six of them found their way into my suitcase. Four of Mary Cecily Barkers lovely flower fairies, a big alphabeth kit and a copy of a sampler from 1730. The original can be found in Frisian museum. Of course I had to start it right away. The linnen is very fine, and you use only one strand of mouline. There is stil a lot of work to do!

I also ended up with three Duthc craft magazines, and the latest Vogue Knitting.


Fryslân boppe

Nei, jeg skulle ikke til England/Skotland, og jeg skulle i alle fall ikke i bryllupet til Charles og Camilla! Nei, jeg har derimot vært en tur i det idylliske lille "landet" Frisland, helt nord i Nederland. De har sitt eget språk, frisisk, som skiller seg ganske mye fra nederlandsk, de har eget flagg, egen nasjonalsang og er i det hele tatt ganske egne...

 

(En "skûtsje" med vindmølle i bakgrunnen, mer frisisk enn dette får du det ikke!)

 

Der overvar vi vielsen av Liesbeth og Gerrit, en flott seremoni med påfølgende middag og fest på en herregård i nærheten. Som den observante leser kanskje legger merke til giftet hun seg i et norsk Oleana-antrekk, og det var jo morsomt midt i alt det frisiske.

 

 

Vi hadde noen deilige dager i Leeuwarden og omegn. På mystisk vis lurte flere håndarbeidsrelaterte artikler seg med i kofferten. Mer om det senere.

 

 

Ja, foresten, forrige "gjettebilde" var altså en detalj av Kastanje, strikket i det deilige Tiur fra Dale. Jeg fant selvsagt ut at jeg måtte ha ei ny jakke, så i ukene før avreise strikket jeg denne.

 


 

I was not going to England/Scotland, and definately not to Charles and Camilla's wedding! No, I took a trip to the wonderful Friesland in the north of the Netherlands. They have their own language, Frisian, whic differs quite a lot from Dutch, they have their own flag, their own nathional anthem and so on. In short, they are a big gang of outsiders...

 

During the stay we got the honor being guests in Liesbeth and Gerrit's wedding, a lovely sceremony with dinner and a party afterwards on a local mansion. The observant reader will notice that she wore a Norwegian outfit from Oleana, a funny thing in between all the Frisian stuff.

 

We had a lovely time in and around Leeuwarden. In some mysterious way quite a few craft supplies found their way into my suitcase. I'll show you later.

 

By the way, the photo in my previous post showed a detail of Dale's Kastanje. I suddenly wanted a new cardigan, so this is what occupied my the past few weeks before we left.


Medarbeiderkurs

Det er på høy tid å komme med et par oppdateringer igjen. Har det fortsatt kjempetravelt, så dere får bære over med de sporadiske oppdateringene. Det MÅ da bli bedre en gang??

Forrige helg (15.-17.) arrangerte Møre og Romsdal husflidslag medarbeiderkurs, og siden ingen i styret ville/kunne reise fikk jeg lov :) Jeg hadde jo selvsagt egentlig ikke tid, men var nok ikke så vanskelig å overtale likevel. Siden mannen min er med i fylkesstyret reiste vi allerede fredag, og tilbragte kvelden i et gaaaammelt hus ved Ålvundfjorden. Styret hadde møte utover kvelden, så i et hus uten radio eller TV passet det godt å gjøre unna noen innviklede omganger på Rogue-hetta.

Neste dag ankom vi Surnadal og der var også ca. 40 husflidsfolk fra hele fylket. Vi startet kurset med et par utflukter, først til Husfliden. Det var en kjempefin butikk, med et gedigent utvalg i garn. (Ja, jeg handlet, men bare litt.) Jeg drar gjerne tilbake en gang det ikke er 39 andre hysteriske husfldiskjerringer (og en mann) i butikken. De setter jammen sitt preg på stedet :)



Etterpå besøkte vi vevstua til Surnadal husflidslag. De har sitt eget hus (gjeldfritt!) med ca. 20 vevstoler, kjøkken og sittegrupper. Masse plass med andre ord. Legg merke til den nydelige skinnfellen på bildet. En slik skal jeg ha en gang!



Tilbake på hotellet startet vi med selve kurset. Lærer var Anne Grethe Stuksrud. Hun er en ener innenfor båndveving.


Anne Gtethe Stuksrud viser...


...og elevene prøver etterpå.

Første dag var det fokus på grindvev, og vi vevde såkalte parband. Renningen er tredd med en farge i hullene og en annen i spaltene, slik at du får tverrstriper. Ved å plukke opp mønster i annenhvert innslag kan en lage mange fine motiver. På slutten av dagen fikk jeg også prøve dobbeltplukk, der du plukker mønster på hvert innslag. Det var adskillig vanskeligere, og jeg må nok øve en del på det dersom jeg ikke skal glemme det med en gang. Festmiddagen på Surnadal hotell må også nevnes med et par ord: whiskygravet elg, cognacgravet reinsdyr, villsaupaté, vaktelpai, chililaks, røkelaks, fjellørret, reker, hummer, scampi, blåskjell, krabbe, orrfugl, hare, rådyr, dådyr, elggryte, vaktler i brun saus, all slags sopp, mandellaks, diverse fiskepatéer.... og masse annet som jeg har glemt! Og da har jeg ikke engang snakket om dessertbordet...

Neste dag begynte med gruppearbeid om ny strategisk plan, men det alle ventet på var selvsagt brikkevevingen. Vi laget en kopi av ett av båndene til læreren, og jeg valgte gult og svart. Artig.


Jeg vever bånd.


Last week I participated in band weaving classes. It was great fun, and our teacher Anne Grethe Stuksrud is one of the best in this field in Norway. We wove with ribbon reeds and tablets. I've done lots of tablet weaving before, but I learned a new of using the band reed, and that was really fun and useful. I'm going to practice more soon, when I get time (he, he...).


Ferietur, del 3 (endelig!)

Nå må jeg jammen se til å bli ferdig med denne feriebeskrivelsen, slik at jeg kan skrive litt om det som har skjedd etterpå også. Vel, om noen har vært tolmodig nok til å vende tilbake for se etter siste del så kommer den altså her.



Som dere sikkert har skjønt så har Nordisk husflidsleir noe med husflid å gjøre. 75 deltakere fra Norge, Sverige, Danmark, Finland, Island og Færøyane, av begge kjønn og i alle aldre, yngste deltager var 4 år mens den eldste var 84! Dette var vår fjerde husflidsleir, og til nå har vi hatt det like kjekt hver gang.

Leiren består av to todagers kurs, og utflukter. Mitt første kurs var sølvarbeid. Vanlegvis velger jeg alltid tekstile aktiviteter, så dette var helt nytt for meg. Det var litt nifst å bruke flammekaster (les: loddeapparat), men når den verste skrekken var overvunnet var det bare morro. Det var ti kreative damer på kurset, og mange flotte kreasjonar ble til. Jeg holdt kreativiteten min litt i skinnet, ikke minst på grunn av materialprisen, som jo er ganske høy på 930 sølv. Jeg fikk likevel lagd en massiv, dobbel armring, en snodd armring, en matchende fingerring og øreringer, uten å bli helt ruinert.



Neste kurs hadde også smykker som tema. Her skulle vi kombinere strikking med sølvtråd og toving. Og her var det virkelig anledning til å bli manisk kreativ. Læreren hadde med en god del eksempler hun hadde laget, og det tok ikke mange øyeblikker før alle var i gang med sine egne design. Noen strikket med sølv på strikkepinner, noen på strikkeliser, og noen tovde smykker. Det var også en del som kombinerte alle teknikkene. Vi brukte også perler og smykkesteiner på kreasjonene våre. Læreren vår hadde med masse farget ull, også alpakkaull, kamelull og silke, som vi fikk boltre oss i. Og til mer vi lagde, til flere ideer kom susende. Jeg er sikker på at vi kunne holdt på minst en uke til. Noe av det flotte med disse husflidsleirene er jo at de andre deltakerne kan så mye forskjellig, og ofte kan man lære minst like mye av de andre deltakerne som av læreren.


Smykker til tørk i vinduet.


Råvarer.


Mine tova smykker.


Mine strikka smykker.

Min mann var også med på kurs, og han laget en nydelig liten jærkrakk som han flettet sete til av siv. Den har allerede blitt Liljas faste sitteplass. Han laget også et solur, en utskåret trehane og et spill fra vikingetiden som heter Daldøsa. Veldig morsomt spill som minner litt om ludo, og jeg vinner hver gang :-)



Sindre (10 år) var også på kurs, og lagde to drager, to par tovede såler, et tovet lite troll, to hoppetau og et vennskapsbånd.

De andre kursene på leiren var sivsko, takkebaking, sprang, toving av geitebukk og sponkurver.

Finally the last part of my holiday: What did we make.

There were 75 people at the Nordic craft camp, from Norway, Sweden, Denmark, Finland, Iceland and the Feroe Islands, between the age of 4 and 84! It was our 4th camp, and we have enjoyed every one of them.

Everyone can participate in two courses during the week. I usually always chose textile, but this time i challenged myself, and chose silverwork. Once i got the hang of the soldering it was fun. I made two bracelets, a ring and a pair of earrings, all from 930 silver.

Next topic was also jewellery, but this time knitted and feltet, a bit more familiar. Our teacher brought lots of examples, and right away everybody was very buzy designing their own stuff. The more we made, the more ideas we got for new stuff. We also uset pearls and stones, and the teacher had brougth all kinds of lovely fiber, also alpaca, camel and silk, wich we could use for felting. I'm sure we could have spent another week in that room! One of the great things with the camps is that everyone is so talentet in different ways, so you mostly learn as much from your fellow students as from the teacher.

My husband was also at the camp, and he made a small stool with a braided seat of sea grass, a sun clock, a wooden rooster and an old viking boardgame. Lots of fun, I win every time :-)

Sindre (10) made two kites, two pairs of feltet soles, a feltet monster, two skipping ropes and a friendship bracelet.

The other courses were shoes from sea grass, traditional baking, sprang, felting goats and making baskest.

Ferietur, del 2

Jeg har visst tatt ferie fra bloggingen også? Beklager dersom noen har ventet utolmodig, men nå skal jeg altså skjerpe meg. J

 

Jeg har allerede fortalt om et par garninnkjøp, og her kommer mer. På vei nedover kjørte vi forbi Gjestal Spinneri, og der måtte jeg selvsagt stoppe. Kafé og fabrikkutsalg i ett må jo være en genistrek! Og her var det rikelig med garn og mange fristelser. Etter lang overveiing begrenset jeg handlingen til to 100g-nøster Parma i en rød/orange ombré. Det skal nok bli et skråstrikket skjerf tenker jeg. Jeg måtte også ha et strikkehefte med oppskrifter på dukkeklær. Der var det nemlig en helt nydelig dukkebunad som jeg helt klart må lage? bare jeg får tid!

 


Sandnes Uldvarefabrikk besøkte jeg hele to ganger. Også her måtte eg holde hendene på ryggen for ikke å handle over evne. Et utrolig lyst og fint utsalg med flotte utstillingar og maaaasse fint garn. Og i tillegg til alt det lekre ordinære garnet var det massevis av billig 2.sorteringsgarn. Første gangen vi var på besøk  fikk jeg med meg denne 1,4kg posen med Alfa til 100 kr pr kg. Det skal i hvert fall rekke til en voksen- og en barnegenser. Under neste besøk kjøpte jeg 650g hvit deilig Kitten mohair til samme kilopris. Røverkjøp! Dette garnet er jo så lett og drygt at kanskje jeg får flere plagg ut av denne posen også. Har sett noen fine oppskrifter på Garnstudio som jeg skal prøve ut.



 
 

En av kveldene på leiren fikk vi besøk av lokale håndverkere, blant dem Pels-strikk, som lager garn og plagg i hundeull. Her kjøpte eg vel mitt mest spennende garnkjøp på turen, en 100g bunt brunt hundegarn til en lue til min mann. I mellomtiden har jeg strikket ferdig luen, og garnet var bare helt herlig å strikke med!! Også deilig å ha på seg. Kan anbefales! Kanskje må jeg strikke mer i hundeull? Til og med kattene syns lua var deilig å ligge på!



 

Nok for nå. Skal love å ikke somle slik ned neste kapittel. Da skal eg vise dere hva vi lagde, følg med.

 


Long time, no blogging. But here is the next chapter about our crafty vacation.

 

In adition to the purchases I?ve already told you about I also got some more (surprise!). We visited the Gjestal wool factory, wich has a café inside the factory outlet. How smart is that! Lots of yarn, but I only bought two balls of Parma for a scarf, and a pattern book with dolls clothes, including the cutest folk costume for dolls.

 

The Sandnes factory was not far from the camp, and I made two trips there. They had a really lovely shop, and in adition to all the usual lovely yarn they had lots of bargains. I got this 1,4 kg bag of Alfa 100% wool, at least enough for an adult and a childs sweater. On my second trip I got 650g of lovely white mohair, and I?m planning on making a Garnstudio jacket from it.

 

One evening at the camp some local crafters visited us, among them Pels-strikk, who makes yarn and garnments from dogs wool. I got a skein of brown for a hat for DH. I?ve already finished it, and it was sooooo lovely to knit up, and also warm and lovely to wear. Even the cats love lying on it! May be I?ll have to make more things from dog wool?

 

Enough for now. I promise to be quicker posting my final chapter, where I?ll show you what we made at the camp.


Ferietur, del 1

Vel, nå er saker og ting pakket ut, (forholdsvis) ryddet opp, og gutta har lagt av gårde på ferietur nr. 2. Målet er å plassere onkel trygt på flyet på Kastrup, og oppleve litt på veien. Jentene passer huset så lenge.

Jeg lovde en liten beretning fra vår husflidsferie. Første etappe gikk til bokbyen, Fjærland. Et bittelite sted med MASSE bøker! Etter å ha overnattet på campingplassen ved bremuseet brukte vi mesteparten av dag 2 til å se på bøker. Jeg tilbrakte selvsagt mest tid i kafeen, der de har håndarbeidsbøker. Her er fangsten:



4 engelske Anna som alle inneholder kniplemønstre, et KK fra 2000 mens de ennå lagde egne strikkedesign, et alt om Håndarbeide med bl.a. strikkeoppskrifter på dukkeklær, Norsk Ukeblads strikkebok fra 1955 (mye morsomt der!!), og det kjøpet jeg var mest fornøyd med: en dansk strikke/heklebok fra 1969. Den har massevis av hekleoppskrifter på "nettingtrøyer" i alle slags varianter. De er jo kjempeaktuelle akkurat nå, ser dem i nesten alle strikkekolleksjonene for tiden.

Etter at vi hadde overnattet enda en gang, og kjørt nedover vestlandet og over Haukeli kom vi omsider til Setesdalen, og jeg måtte selvsagt ha noen reiseminner derfra:



Muflene (pulsvantene) ble ferdige i går kveld, og de er jeg kjempefornøyd med. Første gang jeg har prøvd meg på fastmaskehekling med flere farger, og de sitter som støpt! De ble kjøpt som garnpakke, og mønsteret inneholdt fire ulike tradisjonelle mønster fra Setesdalen. Mufler ble brukt i sommerhalvåret, ensfargede til hverdags og mønstrede på søndagen. Jeg er fristet til å lage varianter av disse.  Jeg kjøpte også en broderipakke til nålepute med løyesaum, den har jeg nå såvidt begynt på.

Neste "strikkestopp" var på Gjestal Spinneri. Mer om det i neste kapittel.

 Finally all unpacked, and the boys have left for their second vacation.

I promised to tell about our crafty vacation, and here comes the first part. We spent our first night in Fjærland, the Norwegian bookvillage. It's a tiny place with LOTS of books. I spent most of the day in the café, where they have 2.hand craft books, magazines and patterns. I ended up with 6 magazines, a knitting book from 1955 and a danish knitting/crochet book from 1969 with lots of great stuff!

On the third day we reached Setesdal, and I needed some crafty souvenirs again. I ended up with a kit for croched "muflar" (cuffs) and a kit for a  pincushion with traditional embroidery that they originally used for the Setesdal sweaters. As you can see the cuffs are finished, and I just love them. Traditionally they only wore these patterened cuffs on sundays, and used black ones for the rest of the week.

In the next chapter: visit at Gjestal wool factory, stay tuned!

hits