5. - Alices pulsvarmere

Nok et Dosen-mønster, denne gangen de svært søte og enkle white rabbit wristees. De er strikket etter modell fra Tim Burtons "Alice i eventyrland". Varme og gode, og superkjappe å strikke.

 



 

 

 


Har sprunget

Sprangramma har gått seg varm igjen. Jeg hadde da vitterlig laget en del poser, men hvor har de tatt veien?? Vel vel, det skader ikke å lage noen flere. Under middelalderfestivalen i Ålesund hadde jeg med ramma, og viste fram denne gamle tekstilteknikken som de færreste "vanlige dødelige" har sett utført.

 

 

Det har også resultert i disse posene, alle i plantefarget ullgarn.

  • Oppe til venstre pose med hullmønster og z-sprang, garn farget med lupin og indigo (posen) og valnøtt (snora).
  • Oppe til høyre pose med hullmønster og striper i s- og z-sprang, garn farget med pors (posen) og lupin og indigo (snora), håndlagde perler til pynt.
  • Nede til venstre pose med tett hullmønster og z-sprang, garn farget med valnøtt (posen) og luping og indigo (snora).
  • Nede til høyre pose med parti i s- og z-sprang, garn farget med indigo (posen) og valnøtt (snora).





For hver gang man lager noe kribler det i fingrene etter å lage en ting til, og prøve ut et nytt mønster. Disse er stort sett blitt til etter innfallsmetoden - vi begynner og ser hva som skjer underveis ...

 

 

Å veksle mellom ulike snoretninger i sprang gjør at tekstilen ikke vrir seg så mye.



 

Gittermønsteret er interessant, det må da kunne brukes til mye annet. Viking-blondegardin neste? Nettingstrømper??





Skulle du ønske en sprang-pose til å komplettere samlinen av vikinghåndverk? Alle er til salgs, bare ta kontakt på henriksen.helene@gmail.com

 


Grønn sprang

Dette sprangarbeidet har stått på ramma mi i evigheter - til demonstrasjonsøyemed. Plutselig fikk jeg lyst til å gjøre den ferdig, det ble fire parti med s- og z-sprang, veldig enkelt mønster.

 



Planen er at det skal bli en liten pose. Tingen ligger foreløpig umontert, så får vi se om vi får veldig god tid og inspirasjon en vakker dag :)


Se, så langt jeg sprang ...

Man kan jo bli rett sprek etter nyttåret. Jeg hadde behov for å frigjøre ei gammal ramme som hadde stått med et sprangarbeid i en liten evighet. Samtidig hadde jeg behov for en viking-bursdagspresang. Dermed bestod etterjulstrimen i å sprange.

 



Ørten tråder tynt lingarn, et litt tilfeldig mønster bestående av hull på rekke, og en god del timer senere ble dette resultatet.

 



En liten pose med perler i kubein. Mottakeren ble så begeistret for pre(sp)rangen at hun blogget et helt innlegg om det.

 


Skiringssal, sprang

Jeg lovde en liten post om lindebast og sprang, og her kommer første del - sprang  :)



Vi deltok i sommer på vår åttende husflidsleir. Fra før har vi vært i Sverige, Danmark, Finland, Island og Norge på leir. Årets arrangement foregikk på Skiringssal folkehøyskole ved Sandefjord. Jeg hadde meldt meg på kursene sprang og skåler av lindebast.

Lesere med god hukommelse vil minnes at jeg har prøvd ørlitegranne på sprang tidligere. Men det ble ikke til at karriæren tok av på egen hånd. Hva er da bedre enn et liten todagerskurs for å komme seg i gang igjen? Lærer Britt gjorde det klart at vi fikk lære vanlig z-sprang og hull, men at kurset var for kort til å lære s-sprang. Dette førte selvsagt til at jeg gjodre ferdig den obligatoriske prøvelappen på rekordtid, og fikk mast meg til å prøve likevel. Drømmen var å lære sikk-sakk-mønsteret på tegle-strømpen fra 400-tallet. Dermed satte jeg opp et arbeid i ullgarn, og la i vei, under gode råd fra frøken. I starten var dette svært forvirrende, men etter hvert lærte fingrene de ulike bevegelsene, og jeg fikk det til!



Etter at jeg kom hjem vevde jeg et bittelite brikkebånd med bare seks brikker og lingarn 16/2, som ble tredd inn i oppleggskanten, som lukking.



Sidene ble sammensydd, og vips har man en søt liten pose til vikingbruk.



Svært fornøyd med meg selv :)  :)

I morgen: lindebast!


New tricks

Det er ikke bare strikking som foregår i huset vårt, langt ifra. Og det er faktisk ikke bare jeg som holder på heller. Da Inger Marie var med på vikingemarkedet i sommer lærte hun å lage seg snor med slyngestokker. Nå har pappa'n laget egne slyngestokker til henne, og de måtte selvsagt straks prøves.

 

slyngestokker

 

Fire tråder vikles opp på stokkene, og endene samles i en krok i taket. Man må ha en medhjelper, og hver holder en slyngestokk i hver hånd. Så skal stokkene bytte plass ved at man slynger dem til partneren i et bestemt system. Reslutatet blir en stødig snor.

 

sprang1

 

Jeg har også lært meg nye kunster. For noen uker siden deltok jeg på første kveld i en sprang-studiering. I likhet med snormaking med slyngestokker er sprang en veldig gammel teknikk, de eldste norske funnene er fra folkevandringstiden. Man setter opp renning i en ramme og slynger disse renningstrådene rundt hverandre i et bestemt system. Man får slik en veldig elastisk tekstil, og man kan lage gjennombrutt mønster/blonder.

 

sprang3

 

Foreløpig har jeg laget prøvelapper i bomull matterenning og lingarn 16/2. Det siste gav en veldig fin struktur. Nå er problemet å finne på noe å bruke dette til...

 

Jeg kniplet litt også, nemlig disse påskeeggene. De ble laget før påske, altså!

 

knipleegg

 

Nå, tilbake til strikketøyet!


This is a knitblog, but we do other crafts in our home too. Last summer Inger Marie visited a viking marked, and got hooked on braiding with bobbins (fill in correct english term). Now her dad made her a set of bobbins for her, and they had to try them out right away. You wind yarn on four bobbins, hang the ends from a hook in the ceeling, and then you and your helper throws the bobbins in a special order to make cord.

 

A couple of weeks ago I started on a workshop in sprang. So far I've only made some swatches in cotton and linnen. I'm not sure what my next project will be. Just like the cord making this is a very old tecknique, the oldest findings in norway are from about year 200.

 

I also found time for making these bobbin lace eggs before easter.

 

And now, back to my knitting!


hits