Helenes side

Dette er sommerferiens souvenirer:



På vei til Gudvangen måtte vi selvsagt ha et stopp i bokbyen i Fjærland. Alle fant noe de likte, og jeg fant blant annet "Mor og barn i moderne strikking" fra 1949 med mange morsomme oppskrifter i. Etter at jeg kom hjem oppdaget jeg at side 7 og 8 er skåret ut av boka, så nå ble jeg skrekkelig nysgjerrig på hva som stod der. Noen som har den, som kan gi meg et tips? Jeg fikk også tak i "Håndarbeidsboka, rettleiing i kvinnelig håndarbeid" fra 1941. Det aller søteste må likevel være den vesle broderiboka, med små strektegninger på "blåpapir", for å tegne over på barneplagg og så brodere etter. Den er ikke merket med årstall, men har i sin tid kostet en krone!



I Gudvangen traff vi Thor Ewing, og han har skrevet en super bok om klær i vikingtiden. Den måtte vi selvsagt ha med oss.

Og et lite besøk på veveriet på Norsk folkemuseum resulterete i et ekstra sett vevbrikker i tre og to hesper regnbuegarn. Garnet var et impulskjøp - strikka ei lue i dette garnet i fjor, og da jeg plutselig så det igjen måtte jeg bare ha et par hesper. Men hva skal det bli til? Gode forslag mottas med takk.

Som tidligere fortalt kjøpte jeg et hefte om tvebandstrikk da vi var på Sätergläntan i sommer. Fra Lene Sophie fikk jeg nydelig, okerfarget ullgarn i bursdagspresang, og jeg benyttet første anledning til å prøve ut begge deler :)

Dermed ble disse torgvantene til. Dersom noen ikke er kjent med tvebandstrikk kan man lese mer her eller her. Kort fortalt består teknikken i å strikke med to tråder - her to tråder av samme farge - man bytter tråd for hver maske, og surrer dermed de to trådene om hverandre på baksiden. Dette gir en veldig stødig, tykk og slitesterk tekstil. Ulempen er selvsagt at det går myyyyyye senere enn å strikke på vanlig måte. Jeg syns tvebandstrikk er kjempefint, og vel verdt innsatsen. Fra før har jeg strikket to par votter, et par halvvotter og et par sokker i denne teknikken. Det synes jeg faktisk er en ganske god prestasjon, men i skyggen av andre blir det bare smårusk...

Får man presentere den ustoppelige Kaja fra Finland. Med sine 150 på strømpelesten ruver hun ikke i landskapet, men hun er en liten dame med et stort hjerte. Hun deltok på den aller første Nordisk Husflidsleir som ble arrangert i Norge for tjueognoen år siden. Der lærte hun å strikke tveband, og hun likte det. Hun likte det så godt at hun fortsatte, hun strikket votter og gav bort til slekt og venner. For å holde styr på hvem hun allerede hadde gitt til skrev hun ned navnene i en liten bok; vott nummer ##, navn på mottaker og når de ble overrakt. Vottene blir overrakt med en liten lapp med "serienummer" og hilsen fra Kaja. Det er alltid like moro å høre hvor langt hun har kommet i boken sin, og da vi traff henne i sommer overrakte hun vottepar nummer 964.

Nihundrede-og-sekst-ifire PAR med TVEBANDSTRIKKEDE votter!!

Får man understreke at alle parene er blitt GITT bort - hun har ikke engang tatt betalt for garnet. Og husk at jeg fortalte at tvebandstrikk går myyyyye langsommere enn vanlig strikking.

Kaja er også verdensrekordinnehaver. Hun har strikket verdens største tvebandstrikkede vott. Den er stor som en barnesovepose, og den har hun altså strikket helt alene! Og hun har ikke tenkt å slutte med det første. Strikker hun et par i uka har hun kommet til nummer tusen før vi møtes igjen. Det paret er reservert til Finlands president.

Og fortalte jeg at hun også finner tid til å veve, brodere, nålebinde, hekle + masse annet, og under årets leir hadde hun ansvar for å holde styr på barna.

Remember the book I bought at Sätergläntan? And my birthday present from Lene Sophie? Result: a pair of fingerless twined knit gloves.

If you've never heard about twined knitting, you can read about it here and here. In short - you knit with two threads, alternating from every stich. The threads cross on the back of the knitting, creating a very sturdy and warm fabric. It goes waaay slower than regular knitting. I love twined knitting, and find it well worth the extra time and effort. I've already knitted two pairs of mittens, a pair of gauntlets and a pair of socks in this technique. I think that's pretty good, if I may say so myself, but I'm left totally in the shaddow of a Finnish twined knitting giant...

Kaja is only 150 cm tall, but has a huge heart. She participated at the very first Nordic Craft Camp somwhere in Norway twenty-odd years ago. She took a class in twined knitting, and she liked it. She liked it so much, she continued knitting when she got home. The mittens she knitted were given away to friends and family. To keep track of the recipients she started writing it all in a little, black book. She put down mitten number, who received it and when. Each pair is given away with a small note with the "serial number" and greetings from Kaja. Every year it's exciting to hear what number she's at, and when we met her this summer she gave away mittens number 964.

Ninehoundred-and-sixty-four PARIS of TWINED KNIT mittens!!

Remember - she GIVES them away - she doesn't even charge for the yarn. And did I tell you that twined knitting is waaay slower than regular knitting.

Kaja is also a world reckord holder. She's knitted the worlds largest twined knitted mitten. It's the size of a childs sleeping bag, and she knitted it all by herself, using regular mitten yarn. And as far as I know she's not stopping. if she makes a new pair every week, she'll get to 1.000 before we meet again. That pair is ment for the president of Finland.

I should also mention that she also finds time to weave, do needlepoint, nalbinding, chrochet and lots of other stuff, and during this years camp she was managing the childrens workshop.