Oppstadvev på Osterøy IV

Alle gode ting må ta slutt en gang, og nå er den ettårige oppstadvevopplæringa på Osterøy over. Men først en siste helg. Den fantastiske vararfellen min gikk i arv til Linn-Marielle, snufs ...

 

 

Men det betyr jo bare at jeg får nye utfordringer. Den tekstiltypen jeg ikke hadde vært innom ennå var tynn ullrenning, så det ble neste punkt på programmet. Her arvet jeg oppsettet til noen fra forrige helg, og der var det litt av hvert som måtte ryddes opp, før vevingen kunne ta til. Men tross alt er det en stor fordel å komme borti alle feil og mangler mens man har lærer til stede. Heldige meg, som også får med meg andres feil :)

 

 

Oppsettet ser enkelt ut, men her var egentlig utfordringen å holde fordelingen av renningstrådene nogenlunde regelmessig. I en mer moderne vev har man jo skei som sørger for dette, men her har trådene "fritt spillerom" til å rotte seg sammen her og der.

 

 

Det er faktisk ikke så lett å veve en jevn lerret som man skulle tro ...

 

 

Jeg plukka opp en "kross og kringle"-bord fra et tradisjonelt åkle, og smetta den inn i lerreten med det tykke, håndspunnede samiske grene-garnet. Det ble en veldig fin effekt, blanding av transparent og kompakt, både tradisjonell og moderne i uttrykket.

 

 

Man kan jo se for seg at dette kunne blitt en løper, eller kanskje et par portiærer.

 

 

Flere ville prøve seg på vararfell. Her er Kristi (som denne gangen var min reddende engel, og sørget for transport, foring, oppbevaring og underholdning) og Anne-Mari i sving med hovling av en stor vararfell.

 

 

Og de som var i gang med vevingen hadde fast plass rundt ullhaugen.





Dermed var det slutt for denne gangen. En av disse ivrige damene skal antakelig fortsette å holde oppstadvevtradisjonene i Hordaland ved like , men det blir ikke meg. Jeg har andre planer ... Tusen takk for noen trivelige og lærerike samlinger, kansje vi sees igjen.


 

 


Oppstadvev på Osterøy III

Tiden flyr når man har det gøy! For ei stund siden fløy også jeg sørover, og til tredje oppstadvev-helg på Osterøy museum. Du kan lese om de to foregående her og her.

Denne gangen hadde det gått lang tid siden sist, og lærer Marta delte oss inn i nye grupper som fikk gyve løs på nye vevstoler. Jeg havnet - o lykke - på vararfell-gruppa. Denne tekstilen har jeg drømt om siden jeg fikk kloa i Marta sin for vel et år siden, på kjortelseminar. Den er vel kanskje hovedgrunnen til at jeg ble med på kurset i det hele tatt.

 

 

Vi fikk en tom vevstol, men beskjed om å sette opp to smale feller, sitteunderlagstørrelse. Her dobbeltsjekker Ingunn at det er nitti doble tråder i renninga. Så var det å nøste, renne, lage opphengingssnor, sy renningen på vevstolen, henge på vekter, lage fitjesnor og hovle. Dermed gikk første dag til dette. 18 kilo gråstein skal til for å stramme opp et lite sitteunderlag ...

 

 

Neste dag var det altså å ta til på vevinga. Jeg fant snart ut at det går rasende fort å veve, men hovedjobben er å lage til ull-innslagene. Her må man kjemme og kose med hver enkelt liten ulldott. Marta viser oss hvordan mesteparten av bunnulla fjernes.

 

 

Et fantastisk avbrekk i arbeidet var foredraget til professor Lise Bender Jørgensen, men tittel "tekstilframstilling i det forhistoriske Norden". Midt i vår gate med andre ord.



 

Etter hvert ble fellen slik utseende. Veldig fornøyd, om jeg skal få si det sjøl :)



 

Baksida.






Nå er det "bare" å gjøre det samme hjemme ... garn og ull er allerede parat.


hits