Sokker ved en feiltagelse

Det hele begynte med at jeg skulle test-nålebinde en sokkeoppskrift. Antakelig var første feil at jeg valgte et garn som var litt for tykt for oppskrifta. I alle fall ble det etter hvert klart at sokkene IKKE ble passende til meg. Jeg fortsatte likevel slavisk etter oppskriften og målene jeg hadde tatt før jeg startet. Heldigvis er det stort utvalg i føtter i familien, og sjansen for at de passet til NOEN var absolutt til stede.

 



Slik gikk det altså til at Sindre fikk seg nye nålbundne sokker. Garnet er Hifa 3-tr. raggegarn.


Norge i rødt, hvitt og blått ...

Rauma kom med nytt tilbehørshefte i høst, og under strikkeekspedisjonen til fabrikkutsalget ble det proviantert i mønster og garn. Under strikkekaféen hadde vi et eget nasjonalisthjørne. Nå har alle maskesting blitt brodert, og alle ender festet på de to første parene, og flere er underveis.

 



Loddrette maskesting er noe herk forresten!

 

 


Kul jul

Og så over til mer A&C. Jeg kom visst også i skade for å prøve julekulene som "alle" strikker nå for tiden. Det var litt vanedannende, så det er ikke umulig at det blir flere. Materialet er et nøste hvitt kampanjegarn og alle mulige smårester av rødt i ulike nyanser.

 


A&C

Arne & Carlos-feberen brer om seg. Jeg ble visst litt smittet under strikkekaféen. Mønster og garn til ei lue ble med hjem, så til farsdagen fikk isleningen islenderlue:

 


Hals uten hode...

Jeg har da fått med meg at store, slaskete halser er noe av det hotte tilbehøret i år. Det var mange som strikket slike på Strikk i Ørska i år. Oppskriften er ekstremt enkel og grei. Legg opp 120 m på pinne nr 10 med dobbel Alfa. Strikk til du har brukt op fem nøster. Fell av.

 

 

Den går to ganger rundt hodet. Diana demonstrerer gjerne (selv om hun ikke har hode):

 

Og nei, den har ikke skiftet farge til brun. Det er bare den totale mangelen på dagslys i fritiden. Regn med at det varer enda en stund...


Et skår i gleden?

 

Vel, det skal i alle fall bli spennende å se hvordan resultatet av rotet over blir til slutt. Jeg har nemlig vært på glass-kurs. Siden forbrenningsanlegget befant seg på et helt annet sted enn selve kurset, er det ingen ferdige saker å vise til ennå. Men i løpet av noen intensive timer fikk vi prøve hvordan det var å risse, knekke og klippe i glass. Det mest spennende usikkerhetsmomentet er at mange av glasstypene skifter farge under brenning, så å planlegge hvordan dette skulle settes sammen var en invikla prosess. Særlig for oss med beslutningsvegring!

 

Dette ble resultatet. Forhåpentligvis skal minst noe av dette bli vellykket til slutt. Oppfølgingspost kommer når alt er brent og returnert - om det ble en suksess da ...


Overlockelig :)

Den siste tiden har gått med til å bli litt bedre kjent med min nye bestevenn:

 

 

 

Det er her genserslaktet kommer inn i bildet. For jeg kan jo ikke ta sjansen på å skjære i stykker dyrt, nytt stoff. De avlagte plaggene ble klippet opp i sømmene, ribbene ble demontert, diverse sømer ble prøvd ut på lapper her og der, og maskina ble tredd igjen og igjen, med varierende hell. Etter hvert føltes det mer og mer ut som om det var JEG som bestemte og ikke den. Og til slutt ble vi så enige at jeg gikk løs på ordentlige ting.

Fortsatt gjenbruksmateriale, og til noen som ikke klager så mye. Dermed ble første prosjekt dukkeklær:

 

 

Den marineblå collegejakka hadde kjempefine ribber, så de måtte brukes opp igjen. Ryggen var dekket av et ganske så klumpete trykk med applikasjoner, og dette fant jeg ingen god bruk for. Men resten ble til jakke, bukse, skjørt og lue. Et stykke ribb var igjen til slutt, dermed la jeg det dobbelt, raste rundt kantene med overlocken, og det ble et skjerf. For å pynte opp litt fant jeg fram noen knapper fra et loppemarkedsfunn, og sydde på jakka, skjørtet og lua. De er bare til pynt - jakka har trykknapper under.

 

  

 

Den blomstrete fleecegenseren var både nedarvet og fravokst. Men likevel fikk lille krapyl historisk anfall da jeg skulle sette saksa i den. Løsningen ble et kompromiss. Av ermene lagde jeg dukkekjole, mens resten ble forvandlet til en litt kort fleecevest. Kjolen har trykknapper på skuldrene.

 

 

 

En grønn hettegenser ble neste slaktoffer. For enkelhets skyld brukte jeg om igjen mønstrene fra forrige prosjekt. Denne gangen ble det jakke, bukse, skjørt, lue, skjerf, kjole og smekke. Den grønne collegegenseren var litt nuppete og medtatt, så jeg endte med å bruke stoffet på vranga. Der var stoffet deilig flosset, og så nesten ut som fin fleece. Ribbene ble gjenbrukt, og også de var mye finere på innsiden enn på de litt slitte kantene. Dermed ble det dukketøy på vranga. To strykemerker fra lageret fikk piffe opp jakka og kjolen.

 

 

 

 

Siste plagg ut var en brun hettegenser. Nå ble det nok til jakke, bukse, skjørt, skjerf, kjole, smekke og to ulike luer. Her brukte jeg college-sida i de fleste plaggene, men den flossa vranga på luene, skjerfet og smekka. Det skapte litt mer variasjon i settet. Jeg har ikke rukket å investere i firdobbelt av ørten farger sytråd ennå, så overlocken gikk hele tida på hvitt. Mot det brune settet ble det en stor kontrast, men jeg bestemte meg for å forsterke den med å bruke de små, hvite margerittene her og der.

 

 

 


Den store genser-massakeren

Her i huset gjemmer vi på altmuligrart. Ja, for det kan jo komme til nytte en vakker dag ...

Blant annet har vi et lite lager av avlagte og fravokste klær som det er meningen å trylle om til noe nytt "når man får god tid" :P Nå har i alle fall plaggene under gått til slaktebenken, for at jeg skal få lære meg å bruke mitt nye leketøy. Resultat følger...


Fjell av lys

Gammeldagse knapper og håndarbeidsutstyr er små skatter som jeg eeelsker å jakte på på loppemarkeder og bruktsalg. Akkurat hvor jeg fikk tak i disse skattene husker jeg ikke, men søte er de. Mini-trykknappene har lånt navn av Koh-i-noor-diamanten, en gang verdens største. Det indiske navnet betyr "Fjell av lys". Fint skal det være, selv på en triviell gjenstand som skal syes på skjult på innsiden av plagget.



Skal tro hvor jeg kan løse inn den garantien hen, dersom knappene ikke fungerer? Siden landet de ble produsert i sluttet å eksistere for snart 20 år siden liksom...?


Yggdrasil-votter

 

Vottene i "antikkgarn" er ferdige, og har allerede vært i bruk ei stund. De var et par hakk for store da de var ferdige, men en runde i vaskemaskin løste det problemet. Da ble de også tette, myke og varme :)

 

 

Hugin og Munin i livets tre ...







... og en liten ravn på tommelen.


Kafé Ye Ye

Sett slikt. Jammen har jeg ikke vært på strikkekafé IGJEN! Dette begynner å bli en vane gitt.

Kø. Også denne gangen var det mulig å handle litt, i LYS'en sin minifilial aka et kafébord med garnnøster og oppskrifter. Faktisk ble det med litt hjem denne gangen også. Bare bittelitt altså!

Lodd var det også. Og snakk om mange fine gevinster da.




For anledningen holdt jeg til i det nasjonalistiske hjørnet. Votter fra Raumas nye tilbehørshefte, i tre ulike størrelser. Fortsettelse følger ...


Advarsel!

Servicemelding til alle som forventer seg julegaver fra denne kanten:

Jeg hører rykter om at sesongen ikke er så langt unna. Og dersom julegave-emner ikke kan vises fram blir dette en svært kjedelig blogg i mange uker framover. Altså: Ligg unna!!



Slik ser det forresten ut heromkring når vinteren kommer før høsten er helt ferdig med oppgavene sine.


Kanibalisme

Votten fra strikkekaféen er også fra den gamle samlinga med Else Poulsson-mønster fra 30-40-tallet. Og også disse blir strikket av antikk-garn, kanskje like gammelt??

 

Jeg hadde en viss mistanke om at det ble for lite av det beige garnet. Det stemte. Når den ene var ferdig, var den andre bare halvferdig. I stedet for å lete etter en helt lik farge, valgte jeg å rekke opp. Dermed ble den ene votten strikket fra den andre. Til slutt var de da like lange.

I antikk-posen var det også et garn som lignet på det beige, bare mer melert. Dette fikk gjøre nytten som erstatning. Dermed ble tuppene og tomlene en tanke mørkere enn resten.




Som sagt er dette ordentlig antikk-garn. Nå er ikke Rauma 3-tr. strikkegarn levert i 100 g hesper lenger. Ikke er det møllvernet heller. Og det koster slettes ikke kr 3,60 per 100g!!

 

 Men farge 106 består :)


Fingerdukke



... og ikke av den vanlige sorten. Har faktisk ikke sett denne typen før. Da jeg trengte en bitteliten gevinst til et barnevennlig lotteri ble denne snurpet sammen i full fart. Søt, ikke sant?

 


Tre små hus

Jeg trengte noen gevinster i full fart, blant annet til strikkekafé-lotteriet på Gildeheim.

 



Disse pleier å bli godt mottatt av store og små. Når jeg først var i sving laget jeg tre stykker i høststoff. Denne gangen brukte jeg opp noen restebiter med vatt som alle hadde ulik størrelse. Dermed ble det altså tre miniatyrhus - liten, mindre og minst.


Kaféstrikk

Det er travle tider med tidsfrister, jobbing, møter og altmuligrart. Lite tid til kosestrikking i sofakroken med andre ord. MEN sist helg greidde jeg da å rømme heimen ei lita stund. Med Tone som sjåfør og Iris som medpassasjer tok vi først turen til Rauma sammen med andre strikkekjerringer. Det hjalp nok på omsetningen den dagen tenker jeg! Jeg kom hjem med et ikke ubetydelig antall nøster og hesper, blant annet en hel del garn som skal plantefarges :)

Da fabrikken var tom for garn vi var ferdige å handle gikk turen til Gildeheim og strikkekafé. Kristin & co disket opp med pølser, kake og kjeks. Så var det bare å sette seg ned ved de orange bordene og strikke, skravle og ikke tenke på tidsfrister, jobb, møter og altmuligrart en liten stund.







Jeg strikket votter i antikt 3-tr.garn.

 

 

Tone strikket kjempefine votter i finull...

 

 

Og Iris strikket litt på alt mulig :)


hits