Chiweenien Lulz

Vi har fått rotte i hus. Eller er det en hund kanskje? I alle fall fryser det, og det kan vi ikke ha noe av i "ullhuset".

 

 

Hundedekken etter en Drops-oppskrift. Garnet er Eskimo. Perlestrikket dekken med heklede kanter, og gjennomsiktige plastknapper for å holde krage og magestropp på plass.





Ugh, kalde fliser! Det er bedre på mammas fang!


Brunsneglesuppe ...

Helt siden jeg var på soppfargekurs for fem år siden har jeg hatt en ambisjon om å bli flink til dette. Det går imidlertid treigt, for å si det mildt. For det første kommer soppen bare om høsten når man har det så travelt med tusen andre ting. For det andre er den så flink til å gjemme seg. Jeg øver stadig, og finner da en ting eller to å ta vare på sånn innimellom. Men det sier seg selv at når man finner to blorød kanelslørsopp på hver tur tar det ei stund før det faktisk blir farging av det!

 

Sist helg bestemte jeg å angripe et par av de soppartene som jeg faktisk greier å finne. Det var nemlig store mengder av smørsopp og seig kusopp, og det til og med like ved stien. Fargesoppboka jeg fikk tak i i fjor avslører at de ikke gir verdens mest spennende farger, sånn omtrent det samme som man får av en hel haug planter, men det kan jo være et høstlig alternativ når andre vekster har mistet sin sterkeste fargekraft.

 

 

Først ut var den seige kusoppen. Denne er litt sticky i utgangspunktet, og mye tid gikk med til å sortere bort rusk og rask den hadde tiltrukket seg i skogen og på veien hjem. Vi hadde plukket rundt 2,5 kilo seig kusopp, av det farget jeg 175 gram garn. Oppskrifta mi tilsier 150 g tørket sopp per 100 g garn, og vi gjettet på at soppen inneholdt ca. 90% vann - nesten som oss mennesker :)

 

Den store soppsuppegryta putret hele kvelden, og laget sopp"duft" over hele huset. Så fikk den stå på komfyren og kose seg til neste dag. Da ble jeg møtt av noe som så mest ut som en seig brunsneglesuppe, og på toppen hadde det lagt seg en tykk, seig snerk av slim. Lekkert, ikke sant? Jeg slite av væsken flere ganger, men ble likevel ikke helt kvitt det seige i vannet. Suppa ble spedd ut, garnet kastet oppi og farget. Resultatet ble en litt skarp gul og helt fin, brukbar farge.

 

 

 

Så var det smørsoppen sin tur. Her hadde jeg i kilo fersk sopp, som jeg brukte til 100 gram garn. Denne gav en litt kjedeligere farge, litt blekgul og ganske ordinær - men helt brukbar.

 

 

"Smør" til venstre, "seig" til høyre. Konklusjonen ble at av disse to gav seig kusopp absolutt den mest interessante fargen, og om du i tillegg vil ta matlysta fra noen egner "brunsneglesuppa" seg utmerket til det også ...

 

 


Magisk gress

Helt siden vårt første år på Stiklestad, har jeg lengtet etter takrør. Nei, jeg skal ikke tekke tak, men jeg så Oddny Ravlo Haugen farge verdens nydeligste grønnfarge med dette forunderlige gresset. Dyp grønt - min yndlingsfarge!

 

Hos oss finner man ikke denne planten, som faktisk er Norges høyeste gressart. Den kan bli hele 4 meter høy, og vokser i lavtliggende ferskvann. I august blomstrer gresset, og det er da det er fargetid!

 

 

I år fikk jeg sendt mannen avgårde på ekspedisjon i Ålesunds-området, og etter å ha lusket misteksomt omkring i et friluftsområde fant han til slutt et passe skjermet sted å gå på "takrørslang". O lykke!

 

Stor var forundringen min da produktet ikke ble grønt i det hele tatt, men en granittgrå farge. Jeg bestemte meg for at grått var da også en brukbar farge, og at garnet fikk ligge ut fargetiden, selv om det ble "misslykka". På magisk vis - mot slutten av fargetida forvandlet det seg til grønt likevel, og da jeg hang det opp til tørk så det rett så lovende ut. Jeg farget også et etterbad, som ble en fin, lysere grønnfarge.

 

I denne første runden brukte jeg hele de øverste 30-40 cm av planten med blomst på. Etter å ha konsultert noen andre fargeeksperter viste det seg at de trekker strået ut fra stilken/bladene, slik at det kun er blomsterstanden som blir brukt. Må prøves! Dermed fikk mannen en ny feltdag med takrørslang.

 

 

Runde nummer to så enda verre ut! Denne gangen ble det grå-kufiolilla i gryta. Samme tanke som sist - vi får bare lage noe stygt til noen vi ikke liker av det :P  Men - O store under -  på magisk vis ble lillagrøten til grønt mot slutten av tiden. Hvordan er dette mulig?? Når all overskuddsfarge var skylt ut satt jeg igjen med den nydeligste grønnfarge. Etterbad ble det denne gangen også.

 

Men så hadde jeg jo alle stråene og bladene da, de kan man jo ikke bare kaste vel! Ny fargesuppe, og her ser man altså hvorfor den første fargerunden fikk et mye mer gulgrønt resultat. Fargen ble nesten neongul med like mengder gress og garn.

 



Øverste rekke - vevgarn, brodergarn og nålbindings-/strikkegarn farget av toppen av planten. Siste hespe til høyre er farget på etterbadet. Nederste rekke - tre hesper nålbindings-/strikkegarn farget kun av blomstene, en fra etterbadet og til slutt den knallgule fra strå og gress- avfallet.

 

... Det må være magi!


Sommerens siste oreblader

Før årstiden forvandlet seg helt til høst benyttet vi anledningen til å samle inn noen flere oreblader. Det resulterte i en fin gulfarge, der noe av garnet ble etterbehandlet med jern til olivengrønt.

 

 

I år har jeg som vanlig farget en haug med strikkegarn/nålbindingsgarn. Men i tillegg til dette har jeg også farget to spelsaugarn-kvaliteter. Et hardtvunnet som jeg bruker til brikkevev, og et veldig tynt til brodering. Også brodergarnet kan brukes til brikkevev, det gir svært finstilte og eksklusive bånd!

 

Etter hvert begynner det å bli et ganske bra utvalg i farger og kvaliteter, som jeg gleder meg til å leke mer med i den mørke årstida vi er på vei inn i. Men det er mer enn nok til også å dele med andre. Etter planen reiser garnet til sesongens siste marked på Lillestrøm til helga, så om du er i nærheten, stikk innom :)


Gult + blått =

Kjemi på kjøkkenet igjen :)

 

 

Helt siden vi var på Island for et par år siden har jeg planlagt å farge med lupin. Der vokser den i hopetall, og fungerer som pionerart for ørkenområder som skal gjenerobres. Noen steder ser man helt blåe fjell og åser, farget av alle lupinblomstene.

 

I bildet over er det hespene 1, 4, 5 og 6 fra venstre som har vært i lupin-gryta. Den knall gule er altså ren lupin, og i virkeligheten er den enda gulere :). Det var også de andre, helt til de falt i indigo-bøtta. Indigo gir jo som kjent blått, så det gule garnet overfarget med lupin ble vakre, grønne farger. Jeg farget også indigo på hvitt garn, de tre blå hespene innimellom.

 

Lua på toppen var nålbundet av lys gult garn, farget med reinfann. Da indigobadet var nesten oppbrukt stappet jeg også den nedi, og den fikk en fin, lysegrønn farge. Helt til slutt en siste hespe, ytterst til høyre, denne stakk av med absolutt siste rest av snev av blått.

 

På toppen noen silkeskjerf som også fikk blå farge. Indigofarging er faktisk den morsomste, og særlig når man får slike vakre, grønne toner :) Da gjør det slettes ingenting at det stinker amoniakk og kaustisk soda over hele huset!


Da svidaniya

Sommerferien var visst over for lenge siden - så også blogg-sommerferien.

 

Vi har overlevd vårt hittil lengste (i avstand hjemmefra) vikingeventyr, og mens jeg finner fram igjen blogg- og håndarbeidsinspirasjonen kommer en liten reiseskildring her:

http://www.youtube.com/watch?v=6LYpQ_TUwpY

Det hjelper hvis du kan russisk, men det er ikke noe krav for å nyte vakre bilder og fin musikk. Og om du studedrer veldig intenst får du også et par glimt av oss innimellom. Målet for utflukten på 4484 kilometer var Staraja Ladoga/Aldeigjuborg, det Russiske rikets første hovedstad.

 

 

Lille krapyl fikk ny sommerkjole, og det var enda bra, så varmt det var hele tiden. Siste sting ble satt i bilen på vei til Russland.

 

 

På vei til havna.

 

 

Lilja er "båtvakt" for Even. Ingen druknet!

 

 

Med vikingskip på elva Volkov.

 

 

Festmiddag i den internasjonale leiren.

 

 

På menyen: Røkt ost og tørka blekksprut.

 



Båtbrenningsseremoni ved ei tåkelagt elv.

 



En lykt for hver av deltakerne ble satt ut, og forsvant etter hvert i disen i retning Ladoga-sjøen.

DA SVIDANIYA ...


hits