Solstråle

Denne bloggen er jo hovedsaklig forbeholdt ting og saker vi lager. Men på sett og vis har vi jo laget denne også...

Lille krapyl har plantet et frø, og omsorgsfullt passet på og vannet daglig. Etter hvert fikk den vesle spiren komme ut i frisk luft av og til, før den omsider ble for høy for vinduskarmen, og kunne flytte hjemmefra. Nå er den blitt høyere enn matmor også!



Det er slett ikke verdens høyeste solsikke! MEN den har hele seks blomster, og det er ikke verst vel.

"Mamma, kan du ikke legge bilde på Internett, du vet, der folk kan fortelle hva de syns..."
... hint hint...

Fargerikt!

De siste dagene har jeg stått på kjøkkenet igjen. Det blir det vanligvis ikke så mye mat av. Men fargerikt er det!



Krapprot i ulikevarianter til venstre, hestehov til høyre.



Kochenille i to omganger.



Og så det mest spennende - indigo :)  Jeg fikk 900g garn i ulike blå-valører ut av 6 gram indigopulver, og fortsatt har jeg litt stamkype igjen på lager.

Skal det da ingen ende ta...

...med alle de båndene?



Nei, fortenk det skal det ikke! Dagens: et smalt brikkebånd i rauma 2-tr. prydvevgarn, enkelt og greitt. Kanskje på tide å gå tilbake til det kompliserte snart?

Håndsøm

De to smale båndene fra tidligere innlegg har begge kommet i bruk.



Akkurat hva dette er får dere heller gjette dere fram til, men de som har Nilles nye vikingtøy-bok har kanskje best forutsetninger til å funne ut hva det er. 100% håndsydd er det i alle fall :P


Pausearbeid

Det nålbindes stadig vekk innimellom. I bilen, foran TV'en eller under andre pauser som trenger fyll. Man kan jo ikke kaste bort tiden vel!



Dette har blitt til siden sist jeg knipset nålbindings-bilde. Samt sikkert noen andre småting, som har rukket å skifte eier før jeg fant fram kameraet :)


Usynlig mønster

eller i alle fall veldig subtilt. Tre nesten like farger i lingarn 16/2 danner mønsteret i denne brikkeveven. Det var nesten umulig å se forskjell på fargene under treingen, men det ble da riktig til slutt :)


Nå også med innhold

Store grønne krapyl var en liten tur i vikingtiden sist helg. Dermed fikk han anledning til å prøve ut den nye tunikaen sin, og jeg fikk anledning til å knipse med innhold. Siden nesten alt han eier er grønt, så matchet den selvsagt resten av antrekket. Tunikaen og thorbjergbuksa er altså nye av året, linskjorta er resirkulert fra i fjor, bare forlengt nede og på ermene.



Samtidig fikk han vise fram bockstensmann-kappa jeg lagde tidligere i sommer, samt den nylig oppgraderte hetta.


Sensommer-blåklokker



Båndet er ferdig. Resultatet ble 4,3 meter, såvidt nok til kanter rundt kåpa, samt et belte. Ermene må antakelig legges ned allerede neste sesong, så de får være.



Å sy på disse båndene er et ufattelig pirk, men etter intens sying i helga kom jeg da i mål.



Kåpa ble til tidlig i sommer, da det ble klart at det ville bli en vær-fylt sesong, og lille krapyl hadde vokst ut av sine andre varme ullsaker. Vi har noen arrangementer igjen i år, så den blir nok brukt flere ganger i høst.



Som vanlig får familiens minste klær av restene. Her hadde jeg ikke nok stoff i samme fargeparti, så kilene har en litt annen rødfarge enn resten.



Lille røde krapyl er fornøyd!

Blåklokker

Så over til noe nytt av noe gammelt. Dette båndet har antikke ingredienser. Garnet er Røros billedvevgarn, fra den gangen garnet ble levert i 50-grams hesper. Trolig er det såpass antikt at det er spunnet på Røros Tweed også. Nå for tiden blir det laget på Rauma, og selges i 25-meters dukker. Jeg har vært så heldig å få en hel pose av disse godsakene, og skal prøve å trylle det om til noe fint.



Lille krapyl har fått lov til å plukke ut farger til et bånd. Hun var veldig nøye på å inkludere blått "for det er jo den dyreste fargen". Om det blir langt nok og passer skal det få plass på den nye kåpa hennes. Kanskje ikke akkurat de fargene jeg ville valgt til rødt, men sjefen bestemmer, og det blir sikkert flott til slutt!

Og enda ett...



Disse små linbåndene får en fast og fin kvalitet. Jeg har ikke noen helt bestemt formening om hva de skal brukes til ennå, men de kan være fine som for eksempel snøring i en pose, Foreløpig havner de på "rekvisittlageret".

Lite brikkebånd

Vi holder oss til brikkevev en liten stund til. Garnet er lingarn 16/2, bredden er ca 10 mm, og båndet er 1,65 m langt.



Gylne franske liljer på svart bunn.

Grønt er fortsatt skjønt... men...

Kampanjen for å oppgradere hjemlig garderobe fortsetter for fullt. Nå er det store krapyl som har fått et helt nytt klesplagg. Faktisk fikk han velge selv, blant de 10-12 ullstoffene jeg hadde nok av på "lager". Siden alt annet i garderoben hans er grønt fikk han ikke lov å velge det grønne...



... vel, til slutt fikk han da sutre seg til grønt likevel, på den betingelsen at det ble noen fargerike bånd til pynt.



Dermed har båndet fra forrige innlegg fått i oppdrag å være det eneste u-grønne innslaget på denne gutten. Vel, bortsett fra at det vistnokk er en grønn stripe i det også da... jeg overgir meg...

Mens brikkeveven er framme...

... tar vi likegodt ett til.




Fortsatt 2-tr prydvevgarn, og ganske så enkelt og greitt mønster. Men det enkle er også dekorativt. Jeg satte opp en renning på rundt fem meter, og det skal høre til et helt nytt plagg. Fortsettelse følger.


Hette-oppgradering



Båndet fra forrige innlegg sitter nå på hetta til Sindre. Dette er et gammelt og velbrukt plagg. Laget da guttene dro i vesterled til York for flere år siden. Etter mye bruk har nok ullstoffet tovet seg litt. Det har ikke linstoffet på innsiden!



Dette medførte at plagget stadig fikk for-framfall. Selv om det var en stikning i kanten så vrengte foret seg hele tiden ut av hetta. Dette båndet har altså en funksjon i tillegg til å sette litt farge på plagget.



Vanligvis syr jeg på bånd med små, usynlige sting. Her er det kraftige troll-sting på innsiden, som forhåpentligvis skal bidra til at foret kjenner sin plass, og slutter å stikke av.

Og denne gangen fikk jeg akkurat nok bånd :) Fornøyd!

70-tallsbånd

Etter å ha vevd TO bånd i tynt lingarn, med mønster som skal snurres hit og dit til stadighet, var dette nesten som å kjøre hurtigtog!



Tykt og fint ullgarn, 2-tr. prydvevgarn fra Rauma, enkelt og greitt mønster, og ferdig innen rimelig tid. Nå skal det bare syes på noe gammelt og velbrukt.

Da jeg så fargene sammen slo det meg at dette er jo ikke så ulikt vår orange/grønn/sort-rutete sofa fra 70-tallet...

Ny serk



Brikkeveven fra et tidligere innlegg har funnet sitt hjem. Faktisk den + et til nøyaktig identisk bånd. For jeg hadde selvsagt greidd å få akkurat littegranne for lite, grr... Ingenting annet å gjøre enn å sette opp en ny renning. Og dette som gikk sååå treigt!!



Vel, resultatet ble bra, så da skal man ikke klage! På Borre tidligere i år gikk jeg til anskaffelse av noen meter lin i spisskypert, med tanke på en ny sert til - gisp - meg! Siden jeg hadde et par feriedager etter at reisingen var unnagjort, satte jeg i gang med sying i stedet for å gjøre noe annet fornuftig.



Som vanlig ble alle de synlige sømmene sydd for hånd. Etterpå gikk jeg over alle maskinsømmene og sydde pyntesting, noen steder med grønn lintråd, andre steder mer usynlig med linfarget.



Kjolen fikk litt mer fasong med innsnitt både foran og bak.



Bånd nr 1 rakk rundt kanten nede, halsen og ETT erme, men med ny forsyning hadde jeg til det andre ermet + litt til også.


hits