Nålebinding

er det perfekte bil-håndarbeidet. På markeder også er det en grei og enkel ting å demonstrere. Nå har jeg jo lagd såpass mange av disse produktene at jeg kan gjøre det i blinde (nesten). De siste to dagene har vi for eksempel lagt bak oss 1050 kilometer, og da MÅ jeg ha noe å gjøre på!

Heldigvis "forsvinner" produktene igjen også på markedene. På den måten er det mye som ikke rekker turen innom bloggen før det har skiftet eier. Her er et lite utvalg av pulsvarmere og luer jeg rakk å knipse på en liten mellomlanding hjemme. Mesteparten har allerede fått nye hjem :)


Brikkevev

For tiden er det hjemmeferie, og jeg bruker litt av tiden til å oppgradere egen garderobe. Jeg syr jo ganske mye, men forbausende lite til meg selv. Derfor skal noen stoffer som fikk bli med hjem fra sommerens vikingferd, forvandles til nye klesplagg til MEG.



Ett av dem har jeg tenkt å pynte med dette brikkebåndet. Mønsteret kommer fra Kekomäki i Finland, fra 1100-tallet, og er en variant av teknikken egyptisk diagonal. Materialet er lingarn 16/2.

Fortsettelse følger... :)

Skiringssal, lindebast

Til mitt neste kurs valgte jeg lindebast. Når jeg har nevnt lindebast er det ganske mange som ikke forstår hva jeg snakker om, og tror det kanskje har noe med lin å gjøre. Det har det altså ikke.

Som de fleste har fått med seg er jeg i overkant opptatt av virkelig gamle teknikker. Sprang er en av våre aller eldste teknikker. Det har visse likheter med veving, men mangler innslaget. Derfor finnes det teorier om at teknikken er eldre enn veving, altså tidlig steinalder. De eldste tekstile funnene er fra bronsealderen.
Lindebast derimot er antatt å være vår aller eldste fiber. Fra steinalderen er den brukt til å lage tau, for eksempel til fiskegarn. Vikingskipene var i hovedsak rigget med tau av lindebast. Lindebast kommer fra treet lind, og er fiberen som finnes mellom barken og veden på treet. Lindefiberens viktighet gjenspeiles i at vi den dag i dag har mange stedsnavn med ordet lind.



Etter at treet er hugget og barken flekket av skal denne røytes, på samme måte som linfiberen. Når basten har sluppet taket skal den flekkes av og renses. Akkurat denne delen av prosessen stinker av forråtnelse!

Når man har fått pen og renset lindebast begynner moroa. Fiberen er svært sterk, og kan blant annet spinnes, slåes til rep, flettes, hekles eller nålebindes. Alt dette ble prøvd ut under kurset.



Kurset mitt het skåler av lindebast, og jeg valgte å lage en skål av en enkel 3-flette. Fibrene ble flettet sammen til en lang, flat strimmel, og så lagt i fasong. Den ble deretter sydd sammen med "naboen" med lingarn.



Øverst brukte jeg en repslagingsteknikk til å lage en kraftig kant.



Jeg lagde også prøver på de andre teknikkene, men ingen ferdige arbeider.



Store krapyl derimot gikk på kurs i tau av lindebast, og ble virkelig bitt av basillen. Mens jeg satt med prikesaker laget han et barskt og kraftig tau. Nå mangler vi bare 70 meter til, så har vi starten på tauverket til vikingskipet vårt :P



Men først må vi finne en lindeskog....

Skiringssal, sprang

Jeg lovde en liten post om lindebast og sprang, og her kommer første del - sprang  :)



Vi deltok i sommer på vår åttende husflidsleir. Fra før har vi vært i Sverige, Danmark, Finland, Island og Norge på leir. Årets arrangement foregikk på Skiringssal folkehøyskole ved Sandefjord. Jeg hadde meldt meg på kursene sprang og skåler av lindebast.

Lesere med god hukommelse vil minnes at jeg har prøvd ørlitegranne på sprang tidligere. Men det ble ikke til at karriæren tok av på egen hånd. Hva er da bedre enn et liten todagerskurs for å komme seg i gang igjen? Lærer Britt gjorde det klart at vi fikk lære vanlig z-sprang og hull, men at kurset var for kort til å lære s-sprang. Dette førte selvsagt til at jeg gjodre ferdig den obligatoriske prøvelappen på rekordtid, og fikk mast meg til å prøve likevel. Drømmen var å lære sikk-sakk-mønsteret på tegle-strømpen fra 400-tallet. Dermed satte jeg opp et arbeid i ullgarn, og la i vei, under gode råd fra frøken. I starten var dette svært forvirrende, men etter hvert lærte fingrene de ulike bevegelsene, og jeg fikk det til!



Etter at jeg kom hjem vevde jeg et bittelite brikkebånd med bare seks brikker og lingarn 16/2, som ble tredd inn i oppleggskanten, som lukking.



Sidene ble sammensydd, og vips har man en søt liten pose til vikingbruk.



Svært fornøyd med meg selv :)  :)

I morgen: lindebast!


Sommerserk

En vikingserk i sommerlig tynn og lys lin. I det siste har jeg jobbet mest med kraftigere linstoff, og til sammenligning var det deilig å sy i dette tynne, lette.



Dette er siste bestillingsverk før jeg tar sommerferie fra sy-jobben.



Nå blir det altså litt avveksling fra å gjøre det samme hele tiden. Neste post vil kanskje inneholde mer eksotiske teknikker (for meg i alle fall), som sprang og lindebast. Ja, for jeg trenger jo noen nye hobbyer, ikke sant...??

Jarles nye klær

Ikke jarlen denne gangen altså, men Jarle. Han satser på at det skal bli varmt i Gudvangen, slik at denne "viking-Tskjorta" kommer til nytte.



Og om ikke så går det selvsagt an å bruke den utenpå ei langermet linskjorte. Vikingnene var tidlig ute med lag-på-lag-moten :P Det er faktisk funnet begravelser der den døde er kledd i inntil ti lag med stoff!



Som vanlig er det håndsømspirk på opplegg, ermekanter og halsutringing. Diana er litt mer barmfager enn mottakeren, men i mangel på andre modeller får hun likevel gjøre nytten...

hits