Det var en gang en (vara)fell

Da har man omsider fått vevd sine første varafeller. Riktignok ikke i rett størrelse, men det er da en begynnelse. Spelsauarnet byttet jeg til meg for noe sprang i fjor sommer, og ulla har blitt donert av villsau fra Fosen og gammelnorsk spelsau fra Sunndalen. Kun de beste råvarene.

 

 

Fra før har jeg jo prøvd teknikken på varptyngd oppstadvev. Hjemme har jeg "bare" min to-boms oppstadvev, men den virket jo også utmerket til formålet, mens man venter på at mannen skal snekre ferdig den tidsriktige versjonen.

 



Før det ble snakk om noe veving var det en langtekkelig prosess med vasking og skylling av ulla. Det var viktig at staplene ble beholdt, dermed kan man ikke bare vaske i vei i vilden sky. Hver enkelt lokk må koses med og klemmes på. Når noe av ulla i tillegg var svært skitten sier det seg selv at dette var et langtekkelig arbeid. I timesvis sto jeg ute i hagen og vasket (lukta ville nok blitt uutholdelig inne!), men jeg frøs på resten av kroppen var i alle fall hendene varme nok, i brennhett såpe- og skyllevann. Så måtte jo det her tørke noen dager. Gjenta X antall ganger. Det er faktisk utrolig hvor mye ull som forsvant inn i disse små vevnadene etter hvert.

 

 

Etter hvert i vevinga tok jeg tida på en del av arbeidet, og kom fram til at om jeg vevde i en time brukte jeg 45 minutt på å lage ulldotter ved å skille underulla fra dekkhårene, og 15 minutter på selve vevinga. Ull-innslaga skal nemlig stort sett bestå av dekkhår. Biproduktet ble masse myk deilig bunnull som kan spinnes en gang man får tid (kremt).

 



Pus er veldig hjelpsom. Og så passer han akkurat i ullkorga!

 



Her er det den fine Fosen-ulla som er i bruk. Stor variasjon i lengde og farge på disse sauene!

 

 

Til sammen ble det tre kvadratiske sitteunderlag i størrelsen ca. 45X45 cm, samt et som var dobbelt så langt. Tre Sunndals-svarte og ett Fosen-spraglete :) Her før oppklipping.


 

På med gummistøvlene! Etter at alt var klippet, sydd og faldet var det tid for lett toving. Lappene ble lagt utover på asfalten ute, fikk såpevann over seg, og så vandret lille krapyl og jeg fram og tilbake over vevnadene. Så ny tørketid på flere dager. Det var jammen mye vasking og tørking i denne prosessen, og jammen bra at ungdommene ikke var hjemme slik at jeg kunne bruke badet deres som ull-tørkeri. Ja, det lukter sau!


 

Nærbidldet avslører at disse er vevd i lerret, ikke firskafts kypert som originalen. Etter seks vanlige innslag er det tid for ull-knutene.



 

Slik blir baksiden, det ser nesten ut som et vanlig ullstoff, mens forsiden ser ut som et skinn. Siden det er vevd er det også mye lettere og mer føyelig enn skinn, så en kappe i dette må det bare bli før eller senere!

 

 

Fellene rakk akkurat å bli med til Leikvin vikingmarked. Her henger et par av dem i "butikken", sammen med plantefarging, bånd og nålbinding.

 

 

Fornøyd kunde :) Jeg hadde egentlig ikke forventet å selge noen, men - under over alle under - tre av fire ble solgt! Blant annet til Skjold her. (Legg merke til den fine tunikaen i diamantkypert. Dette har han farget, vevd og sydd selv. Flink fyr!)

 



Den lengste av fellene var vevd til å passe akkurat til Urnes-benken vår. I tillegg fungerte den faktisk kjempefint som nakkeskinn/kort kappe. Utrolig varm og god. Også denne ble borte, det vil si den ble byttet i to stooore saueskinn. Men, det er jo bare å lage en ny ... altså mer vasking og skylling i vente ...


hits