Har sprunget

Sprangramma har gått seg varm igjen. Jeg hadde da vitterlig laget en del poser, men hvor har de tatt veien?? Vel vel, det skader ikke å lage noen flere. Under middelalderfestivalen i Ålesund hadde jeg med ramma, og viste fram denne gamle tekstilteknikken som de færreste "vanlige dødelige" har sett utført.

 

 

Det har også resultert i disse posene, alle i plantefarget ullgarn.

  • Oppe til venstre pose med hullmønster og z-sprang, garn farget med lupin og indigo (posen) og valnøtt (snora).
  • Oppe til høyre pose med hullmønster og striper i s- og z-sprang, garn farget med pors (posen) og lupin og indigo (snora), håndlagde perler til pynt.
  • Nede til venstre pose med tett hullmønster og z-sprang, garn farget med valnøtt (posen) og luping og indigo (snora).
  • Nede til høyre pose med parti i s- og z-sprang, garn farget med indigo (posen) og valnøtt (snora).





For hver gang man lager noe kribler det i fingrene etter å lage en ting til, og prøve ut et nytt mønster. Disse er stort sett blitt til etter innfallsmetoden - vi begynner og ser hva som skjer underveis ...

 

 

Å veksle mellom ulike snoretninger i sprang gjør at tekstilen ikke vrir seg så mye.



 

Gittermønsteret er interessant, det må da kunne brukes til mye annet. Viking-blondegardin neste? Nettingstrømper??





Skulle du ønske en sprang-pose til å komplettere samlinen av vikinghåndverk? Alle er til salgs, bare ta kontakt på henriksen.helene@gmail.com

 


Ting Tar Tid, særlig når du legger det fra deg

Det smarteste er å gjøre ferdig ting i full fart. Når man har lagt det til side er det alltid noe annet som tar oppmerksomheten.

For to år siden begynte jeg å brodere på ryggen av denne kjolen til Lille krapyl.

 




Etter at hodet og ene vingen var ferdig fikk jeg migreneanfall. Plutselig var det gått to år, og jeg ble konstant mobbet om at broderiet nok aldri ble ferdig før krapylkjolen var fravokst. Alt som skulle til var faktisk en kveld ...

 

 

Broderiet er utført i kontursting og dobbel leggsøm med Røros brodergarn. Motivet er hentet fra Alstad-steinen, en runestein reist i vikingtiden av en kvinne ved navn Jorunn.


Søm i stor skala

Jeg liker pirk! Bittesmå broderisting, brikkebånd i sytråd eller kniplinger i tynn, tynn lin. Men når man skal sy seg noe å bo i må det større dimensjoner til. For å få plass til dette prosjektet måtte vi låne et helt museum - og egentlig var det også litt for lite.

 

I fjor sydde vi nytt osebergtelt. Planen var å "bygge på" i år. Siden vi først var i gang, sydde jeg like godt to.

 

Gutta fikk i oppgave å stå for nålingen, slik at alt ble satt sammen riktig.

 

 

Tøffe krigervikinger: Auu (sutre, sutre), knappenålene stikker!

 



Det kommer som et like stort sjokk hver gang, men alt stemte faktisk. I alle fall sånn ca.Teltene har nå blitt prøvekjørt på marked på Leikvin og i Ålesund, og funker perfekt.

 



Store krapyl hjelper til med rigging av ny-teltet.

 



Rekkehuset klar til middelalderfestival i Borgundgavlen.

 



Petters versjon av tvilling-teltene fikk sorte stenger. Lekkert!

 




100% uautentisk og vanntett materiale. Inni er det lunt og godt med rikelig med skinnfeller.


Det var en gang ...

 

 

Bloggjubileet er over, og vi er godt i gang med ellevte årgang av Helenes side. Her håndarbeides på stadig nye fronter, i alle slags materialer og  mange ulike teknikker. Rapport kommer snart om både det ene og det andre.

 

Kommentar-konkurransen fra forrige post er over, og et nøste nydelig, indigoblått garn overrakt til sin nye eier Inger Lise. Håper hun tryller fram noe fantastisk av det :)

 

Og som en påminnelse om hvor lenge ti år er ... over vises en dominostrikket vest i Røros Lamullgarn, det aller første ferdige produktet som ble vist fram i bloggen for over ti år siden. Under er samme modell og samme vest:

 






hits