Fargerikt jubileum (med vinnersjanser for DEG)

Det er ikke bare grunnloven som har jubileum i disse dager. Akkurat i dag er det faktisk ti år siden jeg skrev min aller første bloggpost her. Etter det har bloggingen gått i rykk og napp, med både fiberrelatert stoff og annet. Jeg kom ikke på noe genialt, fengende navn i farta den dagen for ti år siden, dermed ble det ganske fantasiløst "Helenes side". Siden det har det blitt 926 bloggposter, 2166 bilder og 3281 kommentarer fra dere. Alle er satt stor pris på :)

 

Plantefarging har stått på programmet flere uker allerede, men alltid kommer det noe i veien. Sist helg ble det igjen diverse forstyrrelser, men da bestemte jeg meg for at nå MÅTTE det skje. Dermed blir kjøkkenet forvandlet til kjemilaboratorium for noen dager, men skumle flasker og pulver med påskriften " Väldigt farligt att förtära", innimellom de vanlige kjøkkenaktivitetene. Det gikk bra denne gangen også :)

 

Resultatet av intens jobbing ut i de små timer sees under. Hespene er farget med følgende fargestoffer talt ovenfra:

Første rekke, strikke-/nålbindingsgarn med 216 m per 100 gram:
Indigo (på grått garn), indigo (på grått garn), indigo, indigo, indigo + johannesurt, indigo + johannesurt og pors + indigo.

Andre rekke, strikke-/nålbindingsgarn med 216 m per 100 gram:
Krapprot, krapprot, rødtre, rødtre, rødtre (på grått garn), valnøtt (på grått garn), valnøtt, valnøtt

Tredje rekke, vevgarn til brikkevev eller annen veving av spelsauull med 300 m per 100 gram:
Indigo, Indigo (på grått garn), Indigo, indigo + johannesurt, krapprot, rødtre og valnøtt

Fjerde rekke, det fantastisk glansfulle brodergarnet (som man også kan veve kjempefine brikkebånd av), med 500 m per 100 gram:
Indigo, indigo + johannesurt, krapprot, rødtre og valnøtt.

 



Fine ja? Har du lyst på en kanskje. Da må du legge igjen en kommentar under og svare på følgende:

 

1) Hva er din favorittbloggpost gjennom ti år med Helenes side
2) Hvilken hespe ønsker du deg (deler ut en 100g av strikkegarnet eller en 25g av vev-/brodergarnet)

 




Så kom igjen og kommenter. Denne gangen er det obligatorisk (streng)! Vinneren blir trukket en vakker dag etter eget forgodtbefinnende, så heng i og svar! Det garnet som IKKE blir gitt bort kan treffes på markeder rundt omkring, eventuelt bestilles her dersom noen vil :)

 

Ha en fargerik dag <3

 


Å komme til kort

 

Oppdraget gikk på å lage brikkebånd til noen som ikke liker farger. Altså mest mulig kjedelig. Her er mine to resultater, og mottakeren valgte det øverste.

Uheldigvis ble båndet akkurat litt for kort. Dermed går jeg nå "strafferunde" og lager ett til. Det nederste er fortsatt til salgs, om noen skulle trenge.


Oppstadvev på Osterøy II

Allerede to uker senere var det tid til å vende tilbake til Osterøy og oppstadveven. Vi fortsatte der vi slapp, men praktisk veving på de samme arbeidene som sist. Siden det ikke var mange nok vever til alle samarbeidet vi. Min gruppe bestod av tre personer, i en vevstol med to smale vevnader.

 

 

En av de tradisjonelle bordene i halvsmett: OXO, eller som det heter blant de innfødte, kross og kringle. Detalj fra et tidligere elevarbeid.

 

 

Miniåklærne har vokst litt. Kristi Nora vever.

 

 

Rita lurer på hva hun skal finne på nå.

 

 

Siden jeg med god margin hadde mest veverfaring av oss fikk jeg gjort unna mye de gangene det var min tur i veven. Her er det blitt "solhjul" inspirert av det gamle åkleet i forrige innlegg.

 

 

OXO-borden kopierte jeg på det andre åkleet. Neste samling blir til høsten.

 

 

Et annet av arbeidene på museet. Jeg ELSKER åklesmett! Det skal snart bevises i et senere innlegg.

 

 

Ett av de gamle ruteåklærne i museets samlinger.

 

 

Kristin - også kjent som reddende engel - vever på grenveven. Her bruker man ikke vevsverd som vi gjør på åklærne.

 

Denne gangen hadde vi også besøk av noen eksotiske foredragsholdere. Hildur Håkonardottir hadde kommet helt fra Island for å snakke om vararfellen.

 

 

Her litt om dens økonomiske betydning:


 

En islandsk oppstadvev med et finurlig system for å veve firskaft.



Fra Shetland fikk vi besøk av Elizabeth Johnston. Hun snakket om ullkvalitet og ullforedling i tidligere tider. 


 

Hun hadde og med egenproduserte varer, laga av håndspunnet og plantefarga garn.

 

Kofte og pulsvarmere i nydelige naturtoner!




Oppstadvev på Osterøy I

Først slo jeg det fra meg, fordi det var jo altfor langt unna. Så ble fristelsen plutselig for stor, og samme uke som kurset begynte sendte jeg søknad - og fikk bli med :)

På OPPSTADVEV-kurs på Osterøy! 8-9 timers kjøring og tre ferger unna. Men men, hva gjør man ikke for å få en ny hobby :P

 

 

På Osterøy Museum stod oppstadvevene klare. Vi var ganske mange deltakere, så det ble ikke en vev på hver. Dessuten var det en god del teori, filmtitting og forelesninger. Vi forsøkte oss også på litt analyse av gamle "kvitlar"/åkle. Etter hvert fikk vi slippe til i vevene. Noen rente, sydde på renning, andre knyttet på steiner, andre igjen hovlet, mens noen vever var det bare å gyve løs på og veve i vei.


 

Renningen gjøres direkte på veven, ved hjelp av pinner som kan monteres i hullene på "støyrane". Her linrenning til et åkle.

 

 

 

Tynn ullrenning blir sydd fast i rullen øverst. Her ser man også snora som blir lagt i skillet. Den er karakteristisk for vestlands-åklea som blir vevd på oppstadvev.

 

 

På den samiske grenveven blir det derimot rent ved hjelp av et grindvevd bånd. Denne vevnaden hadde vi også et eksempel av på kurset, og her er det flere ulikheter fra åklærne.

 

 

Åklærne blir vevd i det som normale vevere ville kalle toskaft, men her heter det "einskjefte". Det er fordi det ene skillet gir seg selv, siden halvparten av renningen henger bak den nederste stokken. De andre trådene må hovles med halvhovler på en hovelstokk. Vår vev var i utgangspunktet ferdig, men hadde dårlig skille. Dermed ble det omhovling av begge vevnadene i denne vevstolen. Hovlinga over har jeg gjort.

 

 

 

 

Noen av vevene som var påbegynt og klare til å veve i. Karakteristisk for disse åklærne er de "stygge" og klumpete kantene, der alle trådene følger den ytterste renningstråden nedover vevnaden. De lager veldig kraftige kanter.

 

 

 

På veggene var det flere tidligere elevarbeider.

 




Gamle åklær var det også, som dette med forholdsvis enkle border i plantefarga garn.


 

Vevstolen vår var en museumsgjenstand fra 1800-tallet.

 

 

Vevnaden var påbegynt, jeg har vevd fra ca halve den grønne borden. Men hvem var det som fant på å plukke krokbragd i toskaft?? DET er mye arbeid det!

 


Vegg-til-vegg sjal

Plutselig kom jeg i skade for å ta litt mer "utdannning". Når det dukket opp et opplæringsprogram i oppstadvev ble jeg nemlig helt nødt til å kjøre hele vestlandet på langs i full fart for å få med meg det. Mer om det senere. Men så kom det en engel og reddet meg fra den lange kjøreturen. Betydelig mer avslappende å ta fly gitt, sjøl om det også har sine ulemper her i "gokk".

 

I alle fall, denne reddende engelen fortjente noen englevinger som takk for kost, logi, transport, underholdning osv. osv. Eller - en bestikkelse for å få lov til å komme tilbake :)

 

 

Dermed snurpa jeg sammen dette sjalet i full fart. Heldigvis tykt garn og pinner, så det gikk raskt. Se - jeg har til og med anstrengt meg såpass at jeg har laga en bred heklekant. Og DET er ikke verst for meg å være. Sjalet ble så digert at det ikke fikk plass til å blokkes på ei vanlig seng-bredde.

 

 

Sjå, nesten fotsidt. Mottakeren er en god del høyere enn meg, så det ser forhåpentligvis ikke så overdimensjonert ut i virkeligheten.




Varmt og godt er det i alle fall! Enjoy!


OL-sokker

Ops, jeg glemte visst å blogge ... Men jeg har i alle fall husket å lage ting. Som disse sokkene til lille krapyl, strikket i 4-tr. Regia etter oppskrift fra Knitty.

 



Disse lagde jeg under vinter-OL, mens alle andre heklet de evindelige OL-luene. Her i huset ble det altså regnbuesokker i stedet :P


hits