Bamsemålbånd

Etter å ha jobba med digre skinnfeller er det kjekt å gjøre noe lite og raskt!

 

 

Og denne lille søtingen ble til på et par timer en kveld. 

 

 

I vinterferien var vi en snartur i York på vikingfestivalen, men jeg måtte selvsagt innom garnbutikker også :P Der fant jeg blant annet noen "utgåtte" blader med artige småtterier i.

 


Nøysomhet ...

... er en dyd heter det. Derfor kan jeg jo ikke bare kaste ulla som ble til overs etter skinnfellen. I skinnfellsøm syr man nemlig skinnstrimler over alle sømene, og disse kan ikke ha hår på baksiden. Dermed blir det klippet bort en del lokker, før skinnet blir barbert. En møysommelig prosess, som produserer hybelmoskus over hele huset.

 

 

Når jeg atpåtill hadde lekre pelssauskinn må jeg jo bruke denne ulla. Rett nok er mye av den fra bukskinnet med kort ull, men det var også noen "dårelokker" med superlekre lange dekkhår. Dermed var det en passende anledning til å prøve ut den nye håndteinen jeg kjøpte for et par uker siden. Tyrkisk modell laget av et frukttre fra en hage på Tingvoll. Jeg fikk også testet ut ullkammene jeg kjøpte for et års tid siden, som har "vansmektet" i eska si siden da. Karding er nemlig altfor høyteknologisk for oss som lever i vikingtida - nesten.

 

 

Denne er så smart, at når man er ferdig kan man bare plukke den fra hverandre, så er garnet ferdig nøstet opp. 42 gram pelssau-kamgarn ble resultatet. Enda er det mer ull igjen, men den er så kort at den egner seg bare til fyll i ett eller annet ... for å kaste den kommer IKKE på tale!

 

 


Omsider en ny skinnfell

Det er lenge siden det har figurert en skinnfell her på bloggen. Men innerst i et skap har fire pelssauskinn ligget og ventet i årevis. Da svigerdatter Kristel fikk skinnfellsømkurs i jula ble jeg så inspirert misunnelig at jeg fant dem fram og begynte å sy i det som var igjen av julefred og -ro. Så kom hverdagsufreden ...

 




Men omsider ble det da en ferdig sammensydd fell. Vi hadde avtalt å trykke fellene sammen skjærtorsdag, og jeg tok siste sting samme formiddag. På forhånd hadde jeg lånt trykkblokker med to greie damer :) slik at vi hadde enda mer å velge mellom. 

 

 

Monica trykket en minifell av ett skinn. Den ble kjempesøt.

 



 Kristel sin digre 9-skinnsfell er ikke så lett å få inn på et bilde ... men slik ble den:

 

 

Min ble til slutt 100X155 cm, og fikk slik mønster:

 



Bedre bilde kommer når den har fått ligget til tørk, og har fått på seg brudekanten sin. Det er ennå mange sting igjen før den kan kalles ferdig nemlig :)


hits