Helenes side

 

Og ved hjelp av min nye bestevenn i forrige innlegg har det altså blitt et lite nøste garn. Tykkelsen varierer veldig, men planen er at det skal bli et par rustikke og veldig sjarmerende nålbundne pulsvarmere. Garnet er en blanding av brun islandsk ull og grå trønder.

Nytt leketøy :) Jeg har allerede pløyd gjennom noe islandsk ull og grå trønder. Trolig blir det noe nålbundet noe. Nå står det dalasau på menyen :)

Forrige uke har det vært hektisk søleaktivitet i heimen. Dette er resultatet etter tre farginger og kombinasjoner av dem.

 

 Rødt = krapp. Gult = bjørk. Blått = indigo. Grønt = bjørk + indigo. Beigerosa = krapp + indigo.

Over til neste bestillingsverk. Lue med øreklaffer og ægishjálmur.

 

Denne her helt klart inspirert av disse islandske luene.(Vi var faktisk på besøk hos dette trolldomsmuseet på Hólmavík sommeren for to år siden, veldig spennende.)

Men mens originalen er strikka, er denne varianten nålbundet.

 

 

Lille krapyl er prøvekanin.

Et nytt sett med gule leggingser i nålbinding er ferdig. Ganske så kjedelige å lage, om jeg skal være helt ærlig ...

 

Siste del an det u-vikingske antrekket, nå endelig ferdig :)

Mens noen mener at jeg syr rød velourbikini med gullblonder på (forresten en genial idé) er nok Sonja nærmere i sitt forslag. Her er plagg nummer to i dette ikke-vikingplagg-antrekket.

 

 

Fortsettelse følger ...

Og noen har til og med veddet på at jeg ikke får det til.

 

Hvem tør å gjette på hva dette skal bli da? (Og nei, det har ingenting med vikingplagg å gjøre for en gangs skyld.)

Det er i alle fall slik det føles av og til, når man setter opp ti meter av noe.

 

 

Dette er et par legg-surre-bånd hver på tre meter. Da de var overrakt til ny eier var det fortsatt en del renning igjen. Det ble vevd ferdig i et litt annet dreiingsmønster enn på disse. Forandring fryder!

 

Litt av den siste tidens produksjon:

 

De to til høyre er forhåpentligvis framme hos ny eier, den vesle biten til venstre ble igjen til meg :)

 

Artig å se hvor vidt forskjellige båndene blir i ulike farger. Dette er jo det samme mønsteret som dette båndet.

 

Flere bestillingsbånd. Fargene er nøye valgt ut etter fargeprøver slik at det skal passe til mottakerens antrekk. Jeg satte straks i gang å veve, på den måten som for meg var mest logisk - med den mørkeste fargen som kontur.

 

Ops, så viste deg seg at mottakeren heller ville ha den lyseste fargen som kontur. Sett slikt, ja ja, det var bare å renne de manglende trådene og tre om.

 

Resultatet ble jo veldig forskjellig da ... En porsjon blir sendt til ny eier, den andre går til eget bånd-lager. 

 

 

Nytt bestillingsverk. Selekjole i grønn ull. 

 

 

 

 

Brikkevevde bånd oppe og nede. Fastsydde seler som alternativ til skålspenner og stropper. 

 

Det har blitt mange bestillingsoppdrag i det siste, både når det gjelder søm, veving og nålbinding. Fortsatt har jeg en del i "ordreboka", så enthvert ledig øyeblikk blir brukt til kreative sysler.

 

Disse vottene skal gå i bytte mot ei ny bok :)

 

Enkel serk med kiler i sidene. Innvendige sømmer på maskin, det synlige for hånd. Same old, same old ...

 

4,7 meter med brikkevevd bånd. Dette ble ganske så ton-i-ton i fargene, men jeg håper det ikke ble for kjedelig.

 

Meningen er at en del av det skal pynte opp en selekjole i grønt. Nå er det "bare" å sy det på :P for hånd så klart.

Og så skal det bli en rest til salgskurven har jeg beregnet.

 

Og så var det plaggene fra de foregående innleggene satt sammen. Slik ble det nemlig:

 

Siste fornyelse i denne omgangen er en vinrød tunika. Stoffet er en fin 4-skafts kypert i ull, blått belegg rundt halsen er en rest fra ei hette en tidligere anledning.

 

Også her er det en god del håndsøm. Alle sømmene har pyntestikninger - på begge sider av sømen.

 

Men det mest pirkete er van-dyke-stingene rundt halsen. Disse er veldig tidsriktige, svært små og ekstremt tidkrevende. På avstand ser dette bare ut som en orange kontur, men på nært hold ser man den finstilte flettekanten som danner seg i overgangen fra det blå til det røde stoffet. 

 

Snille matmor har laga fint sitteunderlag til pus

=^ . ^=

 

... eller var det posebukser kanskje? 

 

Mannen har lenge ønsket seg bukser av denne modellen. Mange forbinder denne buksetypen med de østlige vikingene. Avbildinger på Oseberg-teppene og runesteiner kan forestille denne typen bukser. Det er og funnet fragmenter i Hedeby.

 

Dette er uten tvil et overskuddsfenomen, og stoffsløsing uten stidestykke. Hvert bukseben er klipt over hele stoffbredden.

 

Det innvendige er sydd på maskin, men jammen er det mye håndsøm her også. Alle sømrommene er sydd ned med fransk søm for hånd. Deretter er det sydd pyntesting og stikninger med sort lintråd langs alle sømmene og kantene.

Det ene båndet fantes allerede i båndkurven. Nå har det fått en tvilling. Det er til og med litt igjen til "vikingbutikken", så om noen vil ha maken er det bare å sende en melding til henriksen.helene@gmail.com.

 

100 gram gult porsfarget garn er blitt til et par leggingser. Nålbinding - mammensting.

 

 

For litt siden lagde jeg denne.

Nå er det mer vegetasjon i brikkeveven, og et belte på tre meter er blitt ferdig.

 

 

Her fotografert i kveldens mulm og mørke, med rikelig gulstikk :P

 

Denne er på vei til en ny eier. Men det er fortsatt en del meter igjen på renninga, så om du også vil ha litt av yggdrasilen er det bare å sende ei melding til henriksen.helene@gmail.com :)

Titanic moment: 

 

 

Omsider er evighetssjalet ferdig. Det er laga i tykk og deilig Eskimo med Oslo-sting. Fargen er "muldvarp", med en kontur av sort. Det sorte fortsetter ut og danner knyttebånd, slik at sjalet kan knyttes bak ryggen.

 

 

Det var litt av en jobb, men regner med at det kommer til å varme godt på vikingarrangement framover.

 

 

Det tok ei lita stund før jeg "fant formen", dermed er det litt spisst neders. Runpesidt - og vel så det.

 

Og så over til min yndlingsfarge :)

Enda et par votter, denne gangen nålebundet i Álafoss Lopi.

 

 

Nålbundet med litt striper for dekor, og en slynget kant ved mansjetten til sist.

 

Hvem husker disse miniplaggene fra i januar? Vel, slik ser de ut med innhold:

 

Verdenstreet var sentrum i det norrøne verdensbildet. Akkurat hva denne asken het er det faktisk flere meninger om, men mange slutter seg om navnet Yggdrasil. Det betyr Odins hest, og henspiller på myten om at Odin hengte seg selv i Yggdrasil - ofret seg selv til seg selv - for å få den magiske kunnskapen om runene. Odin "red galgen", og treet ble hans hest. Drama, drama ...

 

 

Dette er et nytt tilskudd til brikkevev-kurven. De grønne krokene minte meg om greiner, derav Yggdrasil-navnet. Treet båndet er 2,4 meter langt, og avsluttet som et belte med frynser.

 

Har du lyst på dette, eventuelt noe lignende i andre farger? Bare ta kontakt på henriksen.helene@gmail.com.

SOLGT!