Let's twist again

Eller - let's blog again ...

Vi forsøker å gjenopplive denne lekeplassen med et innlegg om broderi. Jeg får tidvis alvorlige anfall av broderi. Som for eksempel i sommer, da jeg raste gjennom en rekke broderiprosjekter på ferie. Nå har jeg imidlertid jobb for overskuelig framtid med "riddarateppið". 

 

Jeg har brodert mye rart i mange ulike teknikker. Men tvistsøm har jeg faktisk aldri forsøkt. Det må selvsagt gjøres noe med! 

 

 

Jeg kjenner ikke til særlig sterke tvistsømtradisjoner i Norge. Derimot har vi kommet over mye på våre reiser i Skåne. Den fantastiske Skånes hemslöjd har blant annet mange broderipakker, og flere ferdiglaga tvistsømprosjekt har blitt med hjem fra loppis. Da Møre og Romsdal husflidslag hadde fylkesårsmøte var det blant annet en klokkestrengutstilling, og en av de utstilte objektene var utført i tvistsøm. Men et annet land som har lange tvistsømtradisjoner er Island. Der vi i Norge har tradisjon for store, vevde billedtepper har islendingene av en eller annen grunn bestemt seg for å brodere i stedet. De kaller faktisk teknikken for islandsk korssting.

 

 

Dette er en broderipakke fra den islandske husflidsforeningen. Originalen finnes på nasjonalmuseet i Reykjavik, og er datert til det 16. eller 17. århundre. 

 


I motsetning til vanlig korssting der det er superviktig at alle stingene ligger samme vei, så er det poenget å variere i tvistsøm. Man gjør ferdig begge "bena" til stinget etter hverandre, siden det neste stinget delvis skal overlappe. Når du har brodert en rekke fra venstre til høyre, går du tilbake andre veien på neste rekke, altså fra høyre til venstre. Dette gjør at strukturen vil variere. I tillegg er det vanlig å brodere bakgrunnen vannrett og motivet loddrett. Dette skaper enda mer variasjon og liv i bildet.

 

 

Jeg har litt igjen på min versjon, for å si det slik ...

 

 

Midten er i alle fall på plass. Så er det bare resten igjen :)

Vev vel



Oppstadveven har fått lufta seg flere ganger i det siste, etter å ha stått gjerandslaus ei god stund. Først var det husflidslaget som bestilte en vikingkveld.

 





Deretter tok veven seg en tur til Nordmøre og Leikvin vikingmarked.

 



Sist helg ble den med på kongelig middelaldermarked på Hamar.  

 


Det blir ikke så mange centimetrene på hvert sted, men litt får man da vevd. Uansett er hovedpoenget å vise og fortelle, og det har jeg i alle fall gjort til mange folk fra mange land de siste ukene.




Kanskje på tide å gjøre ferdig denne lille filla ...

31. - Ørevarmere

Som en ikke-lue-person er det fint å kunne holde ørene varme uten at det medfører heldekkende hodeplagg. Tidligere i år fikk jeg dette håndspunnede deilige og myke garnet i gave. Siden det ikke var verdens største hespe måtte det bli et lite produkt, og mot slutten av året snurpet jeg sammen denne kreasjonen i løpet av en stykk "Avatar" på TV. For man kan jo ikke se TV uten å ha noe i hendene, kan man vel.

 



 

 

Nå må man bare bli kvitt denne forferdelige hosten slik at man får brukt nyanskaffelsen, kommet seg ut og trimmet seg gjennom nyttårsforsettene uten å dø av tæring i prosessen. Godt nyttår folkens!

20. - Raggsokker

Av og til må man bare ha noe enkelt å ta til innimellom andre håndarbeid. En kurv med Raggi raggegarn er grei til det bruket. På tykke pinner går det raskt å snurpe sammen et par varme raggsokker. Og det får man jo aldri nok av :) Her er en rosa variant.

 

18. - Forget me not

 

Det er ikke så ofte jeg hekler, i alle fall ikke frivillig. Men Dosen-besettelsen har til og med fått meg til å finne fram heklekrokene.

 

 

Denne kragen heter forget-me-not, og er heklet i deilig myk alpakka. Masse rysjer gjør den litt små-viktoriansk. Denne har fått ny eier, men kanskje får jeg lyst å lage en til som får bo her i huset ... vi får se.

 

 

17. - Snøfnugg

 

Stephanie Dosen-besettelsen fortsetter. Disse vottene er en hybrid mellom Cat0hcing butterflies fra boka hennes, og Catching snowflakes som var publisert i Mollie Makes for et par år siden.

 

 

De har heklede mohair-snøfnugg på den ene siden, så kan man velge om det skal være oppå eller inni hånda.

 

 

Selve pulsvotten er strikket i deilig myk alpakka.

 

14. - Selekjole

 

Siste plagg ut i denne "serien", en selekjole i gul ull. Pyntet med samme type bånd som på tunikaen fra i går. Selvsagt brikkevevd av meg.

 

Passer for eksempel samme med den brune linkjolen.



Pus har funnet et fint gjemmested, men glemte halen på utsiden ...

 

13. - Ulltunika

Også en antikvitet fra før ferien. Denne tunikaen er også maskinsydd men med håndsydde kanter. I tillegg må alt brikkebåndet monteres for hånd for at det skal bli fint.

 



Spesielt rundt halsen er det ganske krøkkete, men med tolmodighet blir det bra til slutt.

 



 

12. - En brun dame

Som sagt er det mye som har unsluppet bloggen den siste tiden. Denne ble faktisk ferdig før ferien. Sommerferien altså.

 



 

Linserk sydd på maskin, synlige sømmer for hånd som vanlig. Brunt er faktisk veldig fint altså, burde egentlig lagd en slik til meg selv også en vakker dag ...

 

11. - Raggsokk

En av souvenirene fra islandsturen i sommer var garn. Faktisk flere av souvenirene! Blant annet litt skikkelig kraftig raggegarn.

 

 

Mønsteret er fra boka Íslenskt prjón, som også ble med som souvenir.


 

Varme og gode! I bakgrunnen en ovn som forsøker å etterligne en påskeøya-statue ...



Nye fjellsko med supersokker ble testa ut på Dovre.

9. - Rapunzel

I høst var vi på loppis og kjøpte garn til ti kroner per 100g. Ja, for vi har ikke noe garn hjemme nemlig!

 



 

Av "mysteriegarnet" ble denne kreasjonen tryllet fram. De som har fulgt med de siste dagene kan kanskje gjette hvilken bok den kommer fra. Designet heter Rapunzel, etter de overdrevent lange øreklaffene så klart.

 



 

Pus syns det var svært praktisk med lue med påfestet katteleke!

 



 

 

8. - Jule-brikkebånd

 

Julebaksten har vært i stor grad fraværende til nå i år. Ikke at det ble så mye mer julete nå heller, men man har i alle fall laga en porsjon havrekjeks som i følge boka vår om historisk mat kan passere som "vikingtidsk". De får bo i en Arvebolle lukket med et flunkende nytt jule-brikkevev-bånd.

 

 

Gode ble de også, til tross for at de slett ikke inneholder et snev av sukker.

7. - Meow

Vi fortsetter Dosen-temaet med nok et mønster fra Woodland Knits. Denne gangen er det Meow Mitts. De ser kanskje små og raske ut, men å strikke mønster fram og tilbake med et mylder av nesten like farger er IKKE fort gjort!

 



 

Til gjengjeld ble de veldig søte da!

 



 

Det pussigste (ha ha) er at de er strikket i Firdagarn. "Det har jeg aldri hørt om" tenker du kanskje. Kan det være fordi fabrikken ble nedlagt i 1977 skal tro? Det beviser bare at kvalitet holder seg. Og at de hadde veldig fine farger også på 70-tallet.

 



Pus bryr seg ikke ...

6. - Garden gate & ivy

For noen år siden fikk jeg verdens beste bygave fra mannen som hadde vært en svipptur i Tallinn, boka "Woodland knits" av O Store Guru Stephanie Dosen. Merkelig nok tok det veldig lang tid før jeg strikket noe fra den, men plutselig har den blitt brukt til flere prosjekter.

 



Dette er "Garden gate & Ivy" strikka i dobbel Sandnes minialpakka. Kjempedeilig myk, og de helt rette fargene!

 



I mangel på eføy får det bli en klatrende klematis ...

4. - Mykeste myke

For noen uker siden var jeg på inspirasjons-ullkunnskaps-kurs hos Sunnmøre villsaulag. Når det gjelder ullkunnskapen følte jeg at jeg hadde det meste inne fra før, men det var uansett inspirerende å treffe Karin Flatøy Svarstad og høre om hennes ulne eventyr i vesterled. 

Jeg måtte så klart ha med en souvenir fra kurset. Det ble et lite nøste villsaugarn av bunnull, og fantastisk mykt og godt. Det ble forvandlet til et par nålbundne pulsvarmere i løpet av resten av kursdagen.

 

 

Karin bedømmer stapler: