Det var en gang en (vara)fell

Da har man omsider ftt vevd sine frste varafeller. Riktignok ikke i rett strrelse, men det er da en begynnelse. Spelsauarnet byttet jeg til meg for noe sprang i fjor sommer, og ulla har blitt donert av villsau fra Fosen og gammelnorsk spelsau fra Sunndalen. Kun de beste rvarene.

Fra fr har jeg jo prvd teknikken p varptyngd oppstadvev. Hjemme har jeg "bare" min to-boms oppstadvev, men den virket jo ogs utmerket til formlet, mens man venter p at mannen skal snekre ferdig den tidsriktige versjonen.



Fr det ble snakk om noe veving var det en langtekkelig prosess med vasking og skylling av ulla. Det var viktig at staplene ble beholdt, dermed kan man ikke bare vaske i vei i vilden sky. Hver enkelt lokk m koses med og klemmes p. Nr noe av ulla i tillegg var svrt skitten sier det seg selv at dette var et langtekkelig arbeid. I timesvis sto jeg ute i hagen og vasket (lukta ville nok blitt uutholdelig inne!), men jeg frs p resten av kroppen var i alle fall hendene varme nok, i brennhett spe- og skyllevann. S mtte jo det her trke noen dager. Gjenta X antall ganger. Det er faktisk utrolig hvor mye ull som forsvant inn i disse sm vevnadene etter hvert.

Etter hvert i vevinga tok jeg tida p en del av arbeidet, og kom fram til at om jeg vevde i en time brukte jeg 45 minutt p lage ulldotter ved skille underulla fra dekkhrene, og 15 minutter p selve vevinga. Ull-innslaga skal nemlig stort sett best av dekkhr. Biproduktet ble masse myk deilig bunnull som kan spinnes en gang man fr tid (kremt).



Pus er veldig hjelpsom. Og s passer han akkurat i ullkorga!



Her er det den fine Fosen-ulla som er i bruk. Stor variasjon i lengde og farge p disse sauene!

Til sammen ble det tre kvadratiske sitteunderlag i strrelsen ca. 45X45 cm, samt et som var dobbelt s langt. Tre Sunndals-svarte og ett Fosen-spraglete :) Her fr oppklipping.


P med gummistvlene! Etter at alt var klippet, sydd og faldet var det tid for lett toving. Lappene ble lagt utover p asfalten ute, fikk spevann over seg, og s vandret lille krapyl og jeg fram og tilbake over vevnadene. S ny trketid p flere dager. Det var jammen mye vasking og trking i denne prosessen, og jammen bra at ungdommene ikke var hjemme slik at jeg kunne bruke badet deres som ull-trkeri. Ja, det lukter sau!


Nrbidldet avslrer at disse er vevd i lerret, ikke firskafts kypert som originalen. Etter seks vanlige innslag er det tid for ull-knutene.



Slik blir baksiden, det ser nesten ut som et vanlig ullstoff, mens forsiden ser ut som et skinn. Siden det er vevd er det ogs mye lettere og mer fyelig enn skinn, s en kappe i dette m det bare bli fr eller senere!

Fellene rakk akkurat bli med til Leikvin vikingmarked. Her henger et par av dem i "butikken", sammen med plantefarging, bnd og nlbinding.

Fornyd kunde :) Jeg hadde egentlig ikke forventet selge noen, men - under over alle under - tre av fire ble solgt! Blant annet til Skjold her. (Legg merke til den fine tunikaen i diamantkypert. Dette har han farget, vevd og sydd selv. Flink fyr!)



Den lengste av fellene var vevd til passe akkurat til Urnes-benken vr. I tillegg fungerte den faktisk kjempefint som nakkeskinn/kort kappe. Utrolig varm og god. Ogs denne ble borte, det vil si den ble byttet i to stooore saueskinn. Men, det er jo bare lage en ny ... alts mer vasking og skylling i vente ...

3 kommentarer

Det er kjempespennende tekstiler du lager! Har aldri hrt om denne teknikken med veve fell, dette m jo bli varmt og godt. Og s er det jo s fint!

Fantastisk fine :D *plageplage*

Jeanette Huemer

Hei. S artig se de flotte arbeidene dine! Jeg holder p med det samme. Utrolig mye arbeid med all vaskinga. Men resultatet blir jo kjempeflott😊

Skriv en ny kommentar