Nøysomhet ...

... er en dyd heter det. Derfor kan jeg jo ikke bare kaste ulla som ble til overs etter skinnfellen. I skinnfellsøm syr man nemlig skinnstrimler over alle sømene, og disse kan ikke ha hår på baksiden. Dermed blir det klippet bort en del lokker, før skinnet blir barbert. En møysommelig prosess, som produserer hybelmoskus over hele huset.

 

 

Når jeg atpåtill hadde lekre pelssauskinn må jeg jo bruke denne ulla. Rett nok er mye av den fra bukskinnet med kort ull, men det var også noen "dårelokker" med superlekre lange dekkhår. Dermed var det en passende anledning til å prøve ut den nye håndteinen jeg kjøpte for et par uker siden. Tyrkisk modell laget av et frukttre fra en hage på Tingvoll. Jeg fikk også testet ut ullkammene jeg kjøpte for et års tid siden, som har "vansmektet" i eska si siden da. Karding er nemlig altfor høyteknologisk for oss som lever i vikingtida - nesten.

 

 

Denne er så smart, at når man er ferdig kan man bare plukke den fra hverandre, så er garnet ferdig nøstet opp. 42 gram pelssau-kamgarn ble resultatet. Enda er det mer ull igjen, men den er så kort at den egner seg bare til fyll i ett eller annet ... for å kaste den kommer IKKE på tale!

 

 


Kommentarer:
Postet av: magfly

Artig patent. Spinning står på ønskjelista over ting eg skal prøve ;-)

08.04.2015 @ 00:03
URL: http://magfly.woolspire.no

Skriv en ny kommentar:

Navn
Husk meg ?

E-post:

URL:

Kommentar:

Trackback
Trackback-URL for dette innlegget:
http://blogsoft.no/trackback/ping/46202793
hits