Oppstadvev på Osterøy II

Allerede to uker senere var det tid til å vende tilbake til Osterøy og oppstadveven. Vi fortsatte der vi slapp, men praktisk veving på de samme arbeidene som sist. Siden det ikke var mange nok vever til alle samarbeidet vi. Min gruppe bestod av tre personer, i en vevstol med to smale vevnader.

 

 

En av de tradisjonelle bordene i halvsmett: OXO, eller som det heter blant de innfødte, kross og kringle. Detalj fra et tidligere elevarbeid.

 

 

Miniåklærne har vokst litt. Kristi Nora vever.

 

 

Rita lurer på hva hun skal finne på nå.

 

 

Siden jeg med god margin hadde mest veverfaring av oss fikk jeg gjort unna mye de gangene det var min tur i veven. Her er det blitt "solhjul" inspirert av det gamle åkleet i forrige innlegg.

 

 

OXO-borden kopierte jeg på det andre åkleet. Neste samling blir til høsten.

 

 

Et annet av arbeidene på museet. Jeg ELSKER åklesmett! Det skal snart bevises i et senere innlegg.

 

 

Ett av de gamle ruteåklærne i museets samlinger.

 

 

Kristin - også kjent som reddende engel - vever på grenveven. Her bruker man ikke vevsverd som vi gjør på åklærne.

 

Denne gangen hadde vi også besøk av noen eksotiske foredragsholdere. Hildur Håkonardottir hadde kommet helt fra Island for å snakke om vararfellen.

 

 

Her litt om dens økonomiske betydning:


 

En islandsk oppstadvev med et finurlig system for å veve firskaft.



Fra Shetland fikk vi besøk av Elizabeth Johnston. Hun snakket om ullkvalitet og ullforedling i tidligere tider. 


 

Hun hadde og med egenproduserte varer, laga av håndspunnet og plantefarga garn.

 

Kofte og pulsvarmere i nydelige naturtoner!




Kommentarer:
Postet av: Katrine

Så spennende! Blir artig å se hva mer du produserer ;)

10.05.2014 @ 12:37
URL: http://blotgydje.blogg.no

Skriv en ny kommentar:

Navn
Husk meg ?

E-post:

URL:

Kommentar:

Trackback
Trackback-URL for dette innlegget:
http://blogsoft.no/trackback/ping/45071574
hits