Oppstadvev på Osterøy I

Først slo jeg det fra meg, fordi det var jo altfor langt unna. Så ble fristelsen plutselig for stor, og samme uke som kurset begynte sendte jeg søknad - og fikk bli med :)

På OPPSTADVEV-kurs på Osterøy! 8-9 timers kjøring og tre ferger unna. Men men, hva gjør man ikke for å få en ny hobby :P

 

 

På Osterøy Museum stod oppstadvevene klare. Vi var ganske mange deltakere, så det ble ikke en vev på hver. Dessuten var det en god del teori, filmtitting og forelesninger. Vi forsøkte oss også på litt analyse av gamle "kvitlar"/åkle. Etter hvert fikk vi slippe til i vevene. Noen rente, sydde på renning, andre knyttet på steiner, andre igjen hovlet, mens noen vever var det bare å gyve løs på og veve i vei.


 

Renningen gjøres direkte på veven, ved hjelp av pinner som kan monteres i hullene på "støyrane". Her linrenning til et åkle.

 

 

 

Tynn ullrenning blir sydd fast i rullen øverst. Her ser man også snora som blir lagt i skillet. Den er karakteristisk for vestlands-åklea som blir vevd på oppstadvev.

 

 

På den samiske grenveven blir det derimot rent ved hjelp av et grindvevd bånd. Denne vevnaden hadde vi også et eksempel av på kurset, og her er det flere ulikheter fra åklærne.

 

 

Åklærne blir vevd i det som normale vevere ville kalle toskaft, men her heter det "einskjefte". Det er fordi det ene skillet gir seg selv, siden halvparten av renningen henger bak den nederste stokken. De andre trådene må hovles med halvhovler på en hovelstokk. Vår vev var i utgangspunktet ferdig, men hadde dårlig skille. Dermed ble det omhovling av begge vevnadene i denne vevstolen. Hovlinga over har jeg gjort.

 

 

 

 

Noen av vevene som var påbegynt og klare til å veve i. Karakteristisk for disse åklærne er de "stygge" og klumpete kantene, der alle trådene følger den ytterste renningstråden nedover vevnaden. De lager veldig kraftige kanter.

 

 

 

På veggene var det flere tidligere elevarbeider.

 




Gamle åklær var det også, som dette med forholdsvis enkle border i plantefarga garn.


 

Vevstolen vår var en museumsgjenstand fra 1800-tallet.

 

 

Vevnaden var påbegynt, jeg har vevd fra ca halve den grønne borden. Men hvem var det som fant på å plukke krokbragd i toskaft?? DET er mye arbeid det!

 


Kommentarer:

Skriv en ny kommentar:

Navn
Husk meg ?

E-post:

URL:

Kommentar:

Trackback
Trackback-URL for dette innlegget:
http://blogsoft.no/trackback/ping/45071521
hits