Brunsneglesuppe ...

Helt siden jeg var på soppfargekurs for fem år siden har jeg hatt en ambisjon om å bli flink til dette. Det går imidlertid treigt, for å si det mildt. For det første kommer soppen bare om høsten når man har det så travelt med tusen andre ting. For det andre er den så flink til å gjemme seg. Jeg øver stadig, og finner da en ting eller to å ta vare på sånn innimellom. Men det sier seg selv at når man finner to blorød kanelslørsopp på hver tur tar det ei stund før det faktisk blir farging av det!

 

Sist helg bestemte jeg å angripe et par av de soppartene som jeg faktisk greier å finne. Det var nemlig store mengder av smørsopp og seig kusopp, og det til og med like ved stien. Fargesoppboka jeg fikk tak i i fjor avslører at de ikke gir verdens mest spennende farger, sånn omtrent det samme som man får av en hel haug planter, men det kan jo være et høstlig alternativ når andre vekster har mistet sin sterkeste fargekraft.

 

 

Først ut var den seige kusoppen. Denne er litt sticky i utgangspunktet, og mye tid gikk med til å sortere bort rusk og rask den hadde tiltrukket seg i skogen og på veien hjem. Vi hadde plukket rundt 2,5 kilo seig kusopp, av det farget jeg 175 gram garn. Oppskrifta mi tilsier 150 g tørket sopp per 100 g garn, og vi gjettet på at soppen inneholdt ca. 90% vann - nesten som oss mennesker :)

 

Den store soppsuppegryta putret hele kvelden, og laget sopp"duft" over hele huset. Så fikk den stå på komfyren og kose seg til neste dag. Da ble jeg møtt av noe som så mest ut som en seig brunsneglesuppe, og på toppen hadde det lagt seg en tykk, seig snerk av slim. Lekkert, ikke sant? Jeg slite av væsken flere ganger, men ble likevel ikke helt kvitt det seige i vannet. Suppa ble spedd ut, garnet kastet oppi og farget. Resultatet ble en litt skarp gul og helt fin, brukbar farge.

 

 

 

Så var det smørsoppen sin tur. Her hadde jeg i kilo fersk sopp, som jeg brukte til 100 gram garn. Denne gav en litt kjedeligere farge, litt blekgul og ganske ordinær - men helt brukbar.

 

 

"Smør" til venstre, "seig" til høyre. Konklusjonen ble at av disse to gav seig kusopp absolutt den mest interessante fargen, og om du i tillegg vil ta matlysta fra noen egner "brunsneglesuppa" seg utmerket til det også ...

 

 


Kommentarer:

Skriv en ny kommentar:

Navn
Husk meg ?

E-post:

URL:

Kommentar:

Trackback
Trackback-URL for dette innlegget:
http://blogsoft.no/trackback/ping/43533004
hits