Se, så langt jeg sprang ...

Man kan jo bli rett sprek etter nyttåret. Jeg hadde behov for å frigjøre ei gammal ramme som hadde stått med et sprangarbeid i en liten evighet. Samtidig hadde jeg behov for en viking-bursdagspresang. Dermed bestod etterjulstrimen i å sprange.

 



Ørten tråder tynt lingarn, et litt tilfeldig mønster bestående av hull på rekke, og en god del timer senere ble dette resultatet.

 



En liten pose med perler i kubein. Mottakeren ble så begeistret for pre(sp)rangen at hun blogget et helt innlegg om det.

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar