Same old, same old

 

Mens andre ting foregår nålbindes det jevnt og trutt i bakgrunnen. Jeg har ikke tall på hvor mange småplagg det har blitt opp gjennom årene, men mange er det. For tida har jeg fått gleden av å dele entusiasmen med folka i husflidslaget, så kanskje flere blir bitt av basillen, hvem vet .... Her er i alle fall nok en av de evinnelige luene, til "butikken".


Litt samisk

Enda mer tvebandstrikk, men denne gangen bare som detalj. Disse tradisjonelle vottene fra Sør-Varanger har nemlig opplegggskant i tvebandstrikk.

 

 

Effekten oppnår man ved å strikke to omganger vrang tvebandstrikk, og vri trådene "feil" vei på den ene omgangen. Dette kalles nå for tiden stort sett latvisk flette, men er altså like mye norsk, samisk eller nordisk.


 

Originalvottene er altså fra Sør-Varanger, og finnes i Norsk folkemuseum sine samlinger (NFSA 1936). Denne typen votter har trolig vært i bruk i Kautokeino, Neiden i Sør-Varanger og på finsk side av Tana-elva (Haugen, Anny "Samisk husflid i Finnmark").





Samene er flinke med snorer og bånd, og disse vottene har fått rikelige snorer med dusker i enden. Det er en enkel firkantsnor flettet i mønster med åtte tråder. Riktig effektfullt, om jeg skal si det sjøl. Ellers er garnet Rauma 3-tr. strikkegarn med rester av rødt (Triplex?) og blått fra roterommet.


Hvite tvebandvotter

Mer tvebandstrikk. Denne gangen i Rauma vamsegarn. Litt tykt for min smak egentlig, man mister litt den faste, stramme overflaten. Men det ble i alle fall fine, varme votter til lille krapyl.


 

Blå oppleggskant, og blått i snorene. De er fine å binde vottene sammen med når de ikke er i bruk, slik at de ikke plutselig blir enslige ...


 

Fine o-mønster langs mansjetten. 

 




Vil du også lage slike votter finnes oppskriften her.


Dobbelt

Hovedfokuset på håndarbeidsfronten under etterjulsvinteren har vært tvebandstrikk. Siden jeg skulle holde kurs i emnet for veldig mange ivrige husflidere fra hele fylket benyttet jeg anledningen både å friske opp teknikken, lage opp flere modeller og bruke opp forskjellig gammelt garn.

 

 

Disse er laget fra Berit Westmanns hefte "Tvåändsstickning grunderna". Garnet er 3-tr. strikkegarn fra Rauma. Fra den gangen det var i hesper! DET er lenge siden det.


 

Jeg elsker strukturen med de lett vridde tveband-maskene, glatt og fin overflate. En liten rekke med O-er danner mønster ved tommelen.

 




Fine :)


Brikkebånd til ei gammel kofte

Dette er et bestillingsverk der kunden har bestemt farger og valgt mønster ut fra ei gammal kofte. Denne skal strikkes opp på nytt, og nå får altså båndet mitt plass på den :)

 



Garnet er som så ofte før 2-tr. prydvevgarn fra Rauma. Båndet er vevd med ti brikker, altså 40 tråder. Det ble litt over fem meter langt til slutt.

 



Dette ble faktisk den første renningen laget på min nye renneramme. Den skal brukes mer framover, det er i alle fall helt sikkert!

 

Så gjenstår det å satse på at kofta blir knakende fin :)


Ny genser

En ransaking i Lille krapyls klesskap avslørte at det aller meste av ull- og strikkevarer var fravokst. Og det kan vi jo ikke ha noe av! Dermed måtte man til med garn og pinner, nærmere bestemt PT2, plum og oppskrift nr 122-1890 fra Per Tryving. Med tredobbelt garn, tykke pinner og enkelt mønster gikk jo dette som fot i hose.

 



Resultatet, en myk og varm "alvegenser" i duse skogfarger.

 

 

Plagget er strikket lenger bak, og har stor hette med en diger dusk på. Grønne kanter over hele.

 

 

Varm og fornøyd unge :)


Votter fra Groenlo

 

Grolse wanten, fra et nederlandsk mønster.


 

Hvem sa at åttebladrosa var typisk norsk?


Restene

Det ble såpass mye igjen av Verdens Vakreste Votter at jeg måtte jo bruke restene til noe også.

 

 

Resultatet ble et par med lange, deilige pulsvarmere i striper. De har blitt mye brukt på etterjulsvinteren, varme og gode, og så nydelige farger :)


VVV - Verdens Vakreste Votter

Og det er ikke tull en gang! I sommer var vi på en aldri så liten turné. Underveis kjørte vi innom Helsinki, og da måtte jeg jo oppsøke standen til Leena.

 

 

Det var hennes hyggelige mann som stod på standen den dagen, og det var slett ikke ull-salg-vær. Jeg måtte selvsagt beundre alle de fantastiske plantefargene, og etter MYE om og men greidde jeg endelig å bestemme meg for hvilken souvenir som skulle bli med hjem.

 

 

Det var nok av vakre vottepakker å velge i. Men det skulle nok ikke komme som noen overraskelse at jeg valgte grønt.

 

 

Etter hjemkomst ble andre gjøremål prioritert. Pakken med Verdens Vakreste Votter-ingredienser ble liggende helt til romjula. Men da var det også vottesesong, så lenge det varte.

 




Fløyelspluggsopp gir de nydeligste farger. Her er den utnyttet til det ytterste, med tre ulike nyanser. Du kan også kjøpe både garn og vottepakker i Leenas nettbutikk, eller følge fargeeksperimentene hennes på bloggen hennes.

 

Verdens vakreste :)


Kjellersokker

Det har vært en liten ekspedisjon til "det ytre rom" - roterommet i kjelleren. Der dukket det opp (av alle ting) GARN! Bortgjemt og bortglemt. Noe av det ble begavet bort, men 4-tr. spelsaugarn kan jeg jo IKKE kvitte meg med. Hardt å strikke med, kløete å bruke, men en uovertruffen kvalitet.

 




Passer flott til noen som faktisk bor i kjelleren, der det er gulvkaldt. Dermed - sokker til store krapyl. Og når man ikke har nok av en farge, så får det bli "klovnefisk-sokker" i stedet. 


Uhuuu (OvO)

Husflidslaget har hatt uglestrikking som tema de to siste kveldene. Det var et fint avbrekk fra innvikla og tidkrevende teknikker. Dette gikk nemlig rasende fort! Første kvelden ble det et par i lille krapyl-størrelse.

 

 




Deretter ble det et par på tykkere pinner, til et større krapyl :)

 

 


Bare en klut ...

Av og til glemmer jeg at jeg ikke liker bomullsgarn. Da er det greitt å bli "kvitt" det i vaskekluter, som går fort å strikke. Nå har jeg faktisk også prakka resten av dette garnet inn på andre uskyldige.

 

 

Det som ligger oppå kluten derimot er mer interessant. Her er nemlig hjemmelaga såpe. Jeg har tidligere "laga" mye såpe, altså kjøpt ferdig såpebase og smelta om og tilsatt duft og farge. Denne gangen derimot, er såpa laget ved saponifisering. Vegetabilsk fett + lut blir nemlig såpe, ca på denne måten.

 



Resultatet blir svært basisk og må reagere ca en måned før den kan brukes. Vips, så har man deilig lavendelsåpe. Dette skal absolutt gjentas, om ikke så veldig lenge :)


Kortermet tunika

 

Denne har også unnsluppet bloggen til nå, fotografert midt i verste mørketida. Kortermet herre-viking-tunika. Her er det mye håndsøm, alle synlige detaljer er gjort for hånd.

 



Jeg hadde forsåvidt tenkt å pynte med litt sting i kontrastfarge, men det ble ikke i denne omgangen, kanskje senere en gang? Stoffet er ullklede fra fantastiske Skaar Tekstil. Kanskje på tide med en ny "snopetur" dit snart?  ;P


Siste av denne sorten

 

Til den største av lopapeysajulegavemottakerne, en hvit variant. Her er hele knippet med barnegensere, str. 2, 6 og 8 år:




Lopijulegave nummer to

Fortsatt fra samme hefte går vi ett hakk opp i størrelsen, og får dermed denne:





Ops ...



Heimelaga bjørkekrans, brikkevevd nissebånd.

 

Når ble det 2014? Jula er over og alting ... så kom jeg plutselig på at jeg hadde en blogg! Den har i det minste ikke gått sin vei siden sist jeg var her.

Og nå går det jo også an å vise fram julegaver! Vi begynner med denne.

 




Mønster fra Sandnes, strikka i Fritidsgarn, fotografert i hyrten og styrten i elendig desemberlys. Fortsettelse følger ...


Skal det være litt nålbinding?

Vi er omsider ferdig med sesongen. Det siste markedet blåste bort, dermed ble restene liggende. Trofaste lesere får nå en siste sjanse for å skaffe seg noe til 2013-pris, og fortsatt tid til å få sakene før jul :) Her er siste rest av beholdningen:

 

 
 

Luer i 100% ull, 360 kroner.

 

 


Pulsvarmere i 100% ull, dame og herre. 120 kroner (plantefarga 200 kroner).

 

 

 

Pulsvanter med tommelhull i 100% ull, dame og herre. 240 kroner.

 




Sokker i 100% ull, plantefarga med valnøtt og blåtre, damestørrelse (ca. 38). 480 kroner.

 

Skulle noe være av interesse, ta kontakt på melding eller epost henriksen.helene@gmail.com. Vil du bestille noe jeg ikke har, skal du få det også til 2013-pris, men levering over nyttår :)


Skal det være litt plantefarging?

Vi er omsider ferdig med sesongen. Det siste markedet blåste bort, dermed ble restene liggende. Trofaste lesere får nå en siste sjanse for å skaffe seg noe til 2013-pris, og fortsatt tid til å få sakene før jul :) Her er siste rest av beholdningen:

 

 

Garn til strikking eller nålbinding, 100% ull, plantefarga. 120 kroner per 100 g.  (Det er flere farger lenger ned i kurven, spør om det er noe spesielt du er ute etter.)


 

Vevgarn i 100% ull, plantefarga. 40 kroner per 25 g.


 

Brodergarn i 100% ull, plantefarga. 50 kroner per 25 g.





Tørkle i 100% silke, plantefarga. 150 kroner per stk.

 

Skulle noe være av interesse, ta kontakt på melding eller epost henriksen.helene@gmail.com. Vil du bestille noe jeg ikke har, skal du få det også til 2013-pris, men levering over nyttår :)


Skal det være litt brikkevev?

Vi er omsider ferdig med sesongen. Det siste markedet blåste bort, dermed ble restene liggende. Trofaste lesere får nå en siste sjanse for å skaffe seg noe til 2013-pris, og fortsatt tid til å få sakene før jul :) Her er siste rest av brikkevevbeholdningen: 

 

 

Skulle noe være av interesse, ta kontakt på melding eller epost henriksen.helene@gmail.com for spørsmål om pris og lengder. Og vil du bestille noe jeg ikke har, skal du få det også til 2013-pris, men levering over nyttår :)


Kaki-kappe

Litt stille herfra, men det vil ikke si at man ikke gjør noe. Heller tvert imot. Faktisk gjør man så mye at en del forsvinner før det blir knipsa også ...

 

 

Denne husket jeg såvidt å ta bilde av før den fikk ny eier. En veldig enkel, rektangulær kappe i tykk ull. Selv om den er enkel er det ganske mye arbeid på den. Alle kantene er lagt opp for hånd. Deretter er det sydd "prikkesting" i brunt langs hele falden. Til slutt er en grønn tråd brodert inn i stingene.





Enkle og nøytrale farger. Håper den varmer :)


Chiweenien Lulz

Vi har fått rotte i hus. Eller er det en hund kanskje? I alle fall fryser det, og det kan vi ikke ha noe av i "ullhuset".

 

 

Hundedekken etter en Drops-oppskrift. Garnet er Eskimo. Perlestrikket dekken med heklede kanter, og gjennomsiktige plastknapper for å holde krage og magestropp på plass.





Ugh, kalde fliser! Det er bedre på mammas fang!


Brunsneglesuppe ...

Helt siden jeg var på soppfargekurs for fem år siden har jeg hatt en ambisjon om å bli flink til dette. Det går imidlertid treigt, for å si det mildt. For det første kommer soppen bare om høsten når man har det så travelt med tusen andre ting. For det andre er den så flink til å gjemme seg. Jeg øver stadig, og finner da en ting eller to å ta vare på sånn innimellom. Men det sier seg selv at når man finner to blorød kanelslørsopp på hver tur tar det ei stund før det faktisk blir farging av det!

 

Sist helg bestemte jeg å angripe et par av de soppartene som jeg faktisk greier å finne. Det var nemlig store mengder av smørsopp og seig kusopp, og det til og med like ved stien. Fargesoppboka jeg fikk tak i i fjor avslører at de ikke gir verdens mest spennende farger, sånn omtrent det samme som man får av en hel haug planter, men det kan jo være et høstlig alternativ når andre vekster har mistet sin sterkeste fargekraft.

 

 

Først ut var den seige kusoppen. Denne er litt sticky i utgangspunktet, og mye tid gikk med til å sortere bort rusk og rask den hadde tiltrukket seg i skogen og på veien hjem. Vi hadde plukket rundt 2,5 kilo seig kusopp, av det farget jeg 175 gram garn. Oppskrifta mi tilsier 150 g tørket sopp per 100 g garn, og vi gjettet på at soppen inneholdt ca. 90% vann - nesten som oss mennesker :)

 

Den store soppsuppegryta putret hele kvelden, og laget sopp"duft" over hele huset. Så fikk den stå på komfyren og kose seg til neste dag. Da ble jeg møtt av noe som så mest ut som en seig brunsneglesuppe, og på toppen hadde det lagt seg en tykk, seig snerk av slim. Lekkert, ikke sant? Jeg slite av væsken flere ganger, men ble likevel ikke helt kvitt det seige i vannet. Suppa ble spedd ut, garnet kastet oppi og farget. Resultatet ble en litt skarp gul og helt fin, brukbar farge.

 

 

 

Så var det smørsoppen sin tur. Her hadde jeg i kilo fersk sopp, som jeg brukte til 100 gram garn. Denne gav en litt kjedeligere farge, litt blekgul og ganske ordinær - men helt brukbar.

 

 

"Smør" til venstre, "seig" til høyre. Konklusjonen ble at av disse to gav seig kusopp absolutt den mest interessante fargen, og om du i tillegg vil ta matlysta fra noen egner "brunsneglesuppa" seg utmerket til det også ...

 

 


Magisk gress

Helt siden vårt første år på Stiklestad, har jeg lengtet etter takrør. Nei, jeg skal ikke tekke tak, men jeg så Oddny Ravlo Haugen farge verdens nydeligste grønnfarge med dette forunderlige gresset. Dyp grønt - min yndlingsfarge!

 

Hos oss finner man ikke denne planten, som faktisk er Norges høyeste gressart. Den kan bli hele 4 meter høy, og vokser i lavtliggende ferskvann. I august blomstrer gresset, og det er da det er fargetid!

 

 

I år fikk jeg sendt mannen avgårde på ekspedisjon i Ålesunds-området, og etter å ha lusket misteksomt omkring i et friluftsområde fant han til slutt et passe skjermet sted å gå på "takrørslang". O lykke!

 

Stor var forundringen min da produktet ikke ble grønt i det hele tatt, men en granittgrå farge. Jeg bestemte meg for at grått var da også en brukbar farge, og at garnet fikk ligge ut fargetiden, selv om det ble "misslykka". På magisk vis - mot slutten av fargetida forvandlet det seg til grønt likevel, og da jeg hang det opp til tørk så det rett så lovende ut. Jeg farget også et etterbad, som ble en fin, lysere grønnfarge.

 

I denne første runden brukte jeg hele de øverste 30-40 cm av planten med blomst på. Etter å ha konsultert noen andre fargeeksperter viste det seg at de trekker strået ut fra stilken/bladene, slik at det kun er blomsterstanden som blir brukt. Må prøves! Dermed fikk mannen en ny feltdag med takrørslang.

 

 

Runde nummer to så enda verre ut! Denne gangen ble det grå-kufiolilla i gryta. Samme tanke som sist - vi får bare lage noe stygt til noen vi ikke liker av det :P  Men - O store under -  på magisk vis ble lillagrøten til grønt mot slutten av tiden. Hvordan er dette mulig?? Når all overskuddsfarge var skylt ut satt jeg igjen med den nydeligste grønnfarge. Etterbad ble det denne gangen også.

 

Men så hadde jeg jo alle stråene og bladene da, de kan man jo ikke bare kaste vel! Ny fargesuppe, og her ser man altså hvorfor den første fargerunden fikk et mye mer gulgrønt resultat. Fargen ble nesten neongul med like mengder gress og garn.

 



Øverste rekke - vevgarn, brodergarn og nålbindings-/strikkegarn farget av toppen av planten. Siste hespe til høyre er farget på etterbadet. Nederste rekke - tre hesper nålbindings-/strikkegarn farget kun av blomstene, en fra etterbadet og til slutt den knallgule fra strå og gress- avfallet.

 

... Det må være magi!


Sommerens siste oreblader

Før årstiden forvandlet seg helt til høst benyttet vi anledningen til å samle inn noen flere oreblader. Det resulterte i en fin gulfarge, der noe av garnet ble etterbehandlet med jern til olivengrønt.

 

 

I år har jeg som vanlig farget en haug med strikkegarn/nålbindingsgarn. Men i tillegg til dette har jeg også farget to spelsaugarn-kvaliteter. Et hardtvunnet som jeg bruker til brikkevev, og et veldig tynt til brodering. Også brodergarnet kan brukes til brikkevev, det gir svært finstilte og eksklusive bånd!

 

Etter hvert begynner det å bli et ganske bra utvalg i farger og kvaliteter, som jeg gleder meg til å leke mer med i den mørke årstida vi er på vei inn i. Men det er mer enn nok til også å dele med andre. Etter planen reiser garnet til sesongens siste marked på Lillestrøm til helga, så om du er i nærheten, stikk innom :)


Gult + blått =

Kjemi på kjøkkenet igjen :)

 

 

Helt siden vi var på Island for et par år siden har jeg planlagt å farge med lupin. Der vokser den i hopetall, og fungerer som pionerart for ørkenområder som skal gjenerobres. Noen steder ser man helt blåe fjell og åser, farget av alle lupinblomstene.

 

I bildet over er det hespene 1, 4, 5 og 6 fra venstre som har vært i lupin-gryta. Den knall gule er altså ren lupin, og i virkeligheten er den enda gulere :). Det var også de andre, helt til de falt i indigo-bøtta. Indigo gir jo som kjent blått, så det gule garnet overfarget med lupin ble vakre, grønne farger. Jeg farget også indigo på hvitt garn, de tre blå hespene innimellom.

 

Lua på toppen var nålbundet av lys gult garn, farget med reinfann. Da indigobadet var nesten oppbrukt stappet jeg også den nedi, og den fikk en fin, lysegrønn farge. Helt til slutt en siste hespe, ytterst til høyre, denne stakk av med absolutt siste rest av snev av blått.

 

På toppen noen silkeskjerf som også fikk blå farge. Indigofarging er faktisk den morsomste, og særlig når man får slike vakre, grønne toner :) Da gjør det slettes ingenting at det stinker amoniakk og kaustisk soda over hele huset!


Om meg

Mitt profilbilde

Nick: Helene

Fra: Vestnes

Kjønn: Jente

Født: 1970

Mer...

hits