Det var en gang en (vara)fell

Da har man omsider fått vevd sine første varafeller. Riktignok ikke i rett størrelse, men det er da en begynnelse. Spelsauarnet byttet jeg til meg for noe sprang i fjor sommer, og ulla har blitt donert av villsau fra Fosen og gammelnorsk spelsau fra Sunndalen. Kun de beste råvarene.

 

 

Fra før har jeg jo prøvd teknikken på varptyngd oppstadvev. Hjemme har jeg "bare" min to-boms oppstadvev, men den virket jo også utmerket til formålet, mens man venter på at mannen skal snekre ferdig den tidsriktige versjonen.

 



Før det ble snakk om noe veving var det en langtekkelig prosess med vasking og skylling av ulla. Det var viktig at staplene ble beholdt, dermed kan man ikke bare vaske i vei i vilden sky. Hver enkelt lokk må koses med og klemmes på. Når noe av ulla i tillegg var svært skitten sier det seg selv at dette var et langtekkelig arbeid. I timesvis sto jeg ute i hagen og vasket (lukta ville nok blitt uutholdelig inne!), men jeg frøs på resten av kroppen var i alle fall hendene varme nok, i brennhett såpe- og skyllevann. Så måtte jo det her tørke noen dager. Gjenta X antall ganger. Det er faktisk utrolig hvor mye ull som forsvant inn i disse små vevnadene etter hvert.

 

 

Etter hvert i vevinga tok jeg tida på en del av arbeidet, og kom fram til at om jeg vevde i en time brukte jeg 45 minutt på å lage ulldotter ved å skille underulla fra dekkhårene, og 15 minutter på selve vevinga. Ull-innslaga skal nemlig stort sett bestå av dekkhår. Biproduktet ble masse myk deilig bunnull som kan spinnes en gang man får tid (kremt).

 



Pus er veldig hjelpsom. Og så passer han akkurat i ullkorga!

 



Her er det den fine Fosen-ulla som er i bruk. Stor variasjon i lengde og farge på disse sauene!

 

 

Til sammen ble det tre kvadratiske sitteunderlag i størrelsen ca. 45X45 cm, samt et som var dobbelt så langt. Tre Sunndals-svarte og ett Fosen-spraglete :) Her før oppklipping.


 

På med gummistøvlene! Etter at alt var klippet, sydd og faldet var det tid for lett toving. Lappene ble lagt utover på asfalten ute, fikk såpevann over seg, og så vandret lille krapyl og jeg fram og tilbake over vevnadene. Så ny tørketid på flere dager. Det var jammen mye vasking og tørking i denne prosessen, og jammen bra at ungdommene ikke var hjemme slik at jeg kunne bruke badet deres som ull-tørkeri. Ja, det lukter sau!


 

Nærbidldet avslører at disse er vevd i lerret, ikke firskafts kypert som originalen. Etter seks vanlige innslag er det tid for ull-knutene.



 

Slik blir baksiden, det ser nesten ut som et vanlig ullstoff, mens forsiden ser ut som et skinn. Siden det er vevd er det også mye lettere og mer føyelig enn skinn, så en kappe i dette må det bare bli før eller senere!

 

 

Fellene rakk akkurat å bli med til Leikvin vikingmarked. Her henger et par av dem i "butikken", sammen med plantefarging, bånd og nålbinding.

 

 

Fornøyd kunde :) Jeg hadde egentlig ikke forventet å selge noen, men - under over alle under - tre av fire ble solgt! Blant annet til Skjold her. (Legg merke til den fine tunikaen i diamantkypert. Dette har han farget, vevd og sydd selv. Flink fyr!)

 



Den lengste av fellene var vevd til å passe akkurat til Urnes-benken vår. I tillegg fungerte den faktisk kjempefint som nakkeskinn/kort kappe. Utrolig varm og god. Også denne ble borte, det vil si den ble byttet i to stooore saueskinn. Men, det er jo bare å lage en ny ... altså mer vasking og skylling i vente ...


Fargesirkelen

Alle som har en fortid fra Tegning form og farge fra videregående har et litt anstrengt forhold til Ittens fargesirkel. Mengdekontraster, komplementærkontraster, simultankontraster ... Vel, dette er Helenes fargesirkel, og den er mye mykere og koseligere :)

 



Denne store kladasen med garn representerer noen ukers intenst arbeid (i alle fall for meg som har "ordentlig" arbeid i tillegg).

 



Gruppebilde av strikke-/nålbindingsgarnet

 



Vevgarnet for seg ...

 




... og til slutt brodergarnet, som faktisk rakk å bli HELT utsolgt før det kom i bloggen!

Men har du lyst på noe av det andre er det bare å sende en epost til henriksen.helene@gmail.com.


Grønt

Noe av det gule garnet fra tidligere fikk ikke forbli gult så lenge. Det fikk seg nemlig en tur i blåfargegryta. Som kjent er gult + blått nemlig grønt! Fra venstre ser vi her ryllik + indigo, reinfann + indigo og skjegglav + indigo.

 

 

Skulle du være interessert i noen hesper, strikke/-nålbindingsgarn eller vevgarn, er det bare å ta kontakt på henriksen.helene@gmail.com.



Blått

Blått er en litt annen fargeprosess enn de andre fargene. Det går riktignok raskere, men er litt mer omstendelig med blanding av hekse-ingredienser og mystiske greier. Selve fargingen er også litt mystisk. Garnet er gulgrønt når det er ferdig, men når du tar det opp av fargebadet bidrar oksyderingen til at det forvandler seg til blått. Ganske mye mer action alstå,

 

 

Flere innfarginger gav ulike blånyanser

 



Blanding av diverse blå-gugge. Det lukter ikke direkte vakkert heller!

 

  



Magien virker så raskt at gubben ikke rekker å ta skarpe bilder en gang ...

 

 

Noe av resultatet tørker seg.

 

Skulle du være interessert i noen hesper er det bare å ta kontakt på henriksen.helene@gmail.com.

 


Brunt

Til den brune fargen har jeg brukt valnøttskall. Også her ble det flere innfarginger, så fargen går gradvis mot lysere brunt.

 

 

Akkurat hva vi skal kalle den neste fargen er jeg faktisk litt i tvil om. Brunfiolett? Aubergine? Kufiolilla?? Den er resultatet av å koke opp igjen "avfallet" av valnøtter, krapprøtter og kjerneveden til rødtre og blåtre. I tillegg brukte jeg opp igjen mye av fargevannet fra de tidligere fargingene. Det var tydelig mye krutt igjen i dette "rusket", og spennende å lage en farge man ikke aner hvordan blir :)

 




 Her har vi både strikke-/nålbindingsgarn, brodergarn og vevgarn. Lyst på noe av det? Send en epost til henriksen.helene@gmail.com.

 

 

 


Lilla

I samme familie som rødtreet fra forrige innlegg, finner vi blåtre. Den gir egentlig en mer lilla enn blå farge. Ganske så intens, og dryg. Etter hvert som det er mindre fargestoff igjen i badet blir fargen lysere, dermed denne lilla-toneskalaen.

 




Har du lyst å skaffe deg noen av disse hespene? Send epost til henriksen.helene@gmail.com :)

 


Rødfarger

Neste ut i fargeriet var rødfargene. Krapprot farget på grått og hvitt garn gir ganske så ulik farge.

 



Denne gjengen er farget med rødtre, kjerneveden av et tre i erteblomstfamilien.




Har du lyst på noen av disse, kan du sende epost til henriksen.helene@gmail.com :)

 


Fargerik vår

Den siste uka har gått med til plantefarging tidlig og sent - i alle fall sent etter jobb og ut i de små timer. Målet er å ha litt garn til salgs under sommerens markeder. Det gjør også at man får farget litt mer enn om jeg skulle brukt opp alt selv :O Det ville nemlig tatt sin tid. Garnet er i tre ulike kvaliteter i år som før, garn i store hesper til strikking/nålbinding, spelsaugarn i småhesper til veving, og det aller fineste spelsaugarnet til brodering og de fineste brikkebåndene.

 




Det er mye i vår hjemlige natur som gir gult, men foreløpig er det meste ikke "ferdig" til farging selv om våren nå kommer for fullt. Heldigvis har jeg lager av alle mulig rare ting, blant annet gamle planter fra i fjor. En bunt reinfann var først ut. Den ble farget på tinnbeiset garn, og gav en saftig, gul farge. På grått garn blir det nesten grønt.

 




Skjegglaven jeg har samlet på gav en behagelig og forsiktig, smørgul farge. Mange syns kanskje det er litt skuffende når resultatet blir litt tamt, men husk at de forsiktige fargene trengs sammen med de kraftige for å gi en fin helhet. Denne porsjonen skulle imidlertid ikke forbli gul, men har fått et nytt liv ved overfarging ... fortsettelse følger.

 




Til slutt ble fjorårets rylliksamling oppbrukt på disse hespene.

 

 

Skulle du være interessert i noen hesper er det bare å ta kontakt på henriksen.helene@gmail.com.

 


Bamsemålbånd

Etter å ha jobba med digre skinnfeller er det kjekt å gjøre noe lite og raskt!

 

 

Og denne lille søtingen ble til på et par timer en kveld. 

 

 

I vinterferien var vi en snartur i York på vikingfestivalen, men jeg måtte selvsagt innom garnbutikker også :P Der fant jeg blant annet noen "utgåtte" blader med artige småtterier i.

 


Nøysomhet ...

... er en dyd heter det. Derfor kan jeg jo ikke bare kaste ulla som ble til overs etter skinnfellen. I skinnfellsøm syr man nemlig skinnstrimler over alle sømene, og disse kan ikke ha hår på baksiden. Dermed blir det klippet bort en del lokker, før skinnet blir barbert. En møysommelig prosess, som produserer hybelmoskus over hele huset.

 

 

Når jeg atpåtill hadde lekre pelssauskinn må jeg jo bruke denne ulla. Rett nok er mye av den fra bukskinnet med kort ull, men det var også noen "dårelokker" med superlekre lange dekkhår. Dermed var det en passende anledning til å prøve ut den nye håndteinen jeg kjøpte for et par uker siden. Tyrkisk modell laget av et frukttre fra en hage på Tingvoll. Jeg fikk også testet ut ullkammene jeg kjøpte for et års tid siden, som har "vansmektet" i eska si siden da. Karding er nemlig altfor høyteknologisk for oss som lever i vikingtida - nesten.

 

 

Denne er så smart, at når man er ferdig kan man bare plukke den fra hverandre, så er garnet ferdig nøstet opp. 42 gram pelssau-kamgarn ble resultatet. Enda er det mer ull igjen, men den er så kort at den egner seg bare til fyll i ett eller annet ... for å kaste den kommer IKKE på tale!

 

 


Omsider en ny skinnfell

Det er lenge siden det har figurert en skinnfell her på bloggen. Men innerst i et skap har fire pelssauskinn ligget og ventet i årevis. Da svigerdatter Kristel fikk skinnfellsømkurs i jula ble jeg så inspirert misunnelig at jeg fant dem fram og begynte å sy i det som var igjen av julefred og -ro. Så kom hverdagsufreden ...

 




Men omsider ble det da en ferdig sammensydd fell. Vi hadde avtalt å trykke fellene sammen skjærtorsdag, og jeg tok siste sting samme formiddag. På forhånd hadde jeg lånt trykkblokker med to greie damer :) slik at vi hadde enda mer å velge mellom. 

 

 

Monica trykket en minifell av ett skinn. Den ble kjempesøt.

 



 Kristel sin digre 9-skinnsfell er ikke så lett å få inn på et bilde ... men slik ble den:

 

 

Min ble til slutt 100X155 cm, og fikk slik mønster:

 



Bedre bilde kommer når den har fått ligget til tørk, og har fått på seg brudekanten sin. Det er ennå mange sting igjen før den kan kalles ferdig nemlig :)


Et bånd - til en forandring


 

Nok et bånd fra boka "Appelsies and fox noses". Garnet er 2-tr. Prydvevgarn fra Rauma.

 




Båndet er ca 3,2 cm bredt og 260 cm langt, og er til salgs :)


Yggdrasil igjen

Dette mønsteret har jeg skrevet om før. De forrige vottene, som var utrolig fine forresten, har dessverre blitt rotet bort av eieren *hostSindrehost*. Som straff var det ikke ham som fikk de nye, selv om de var grønne. De endte opp som bursdagspresang før jul, og har nå flyttet til Island. Garnet er nå utgåtte Istra fra lageret.

 





Snøfnugg

Lille krapyl vet hva hun vil. Da hun så forsiden av Mollie Makes før jul visste hun at hun ville ha disse pulsvarmerne.

 

 

Så da er det bare å strikke da!. Garnet er Rauma finull. Lille krapyl er fornøyd. Jeg måtte hekle, men ellers går det bra.

 


15.01.2015

I høst fikk store krapyl ny genser. Etter strikkingen var det igjen ganske mye Alafoss Lopi, og siden jeg hadde begavet meg selv med boka Islandsk strikk for litt siden, ble det et par SVÆRT varme sokker av det.

 

 

Resultatet gikk til utlodding, og har forhåpentligvis fått en fornøyd og svært varm mottaker :)


Sami doudji

Nei, ikke akkurat. Og spesielt ikke siden samene aldri drev med brikkevev.


 

Men likevel fikk jeg en veldig samisk følelse av dette båndet, med sine knall-prmærfarger.

 



Mønsteret er faktisk fra karelsk jernalder, samme sted som det forrige jeg viste fram. Min knallfarge-variant er vevd i norsk spelsauull.

 




Ca. 2 cm bredt og litt over tre meter langt. Og det er til salgs! Ta kontakt om det kan falle i smak :)
henriksen.helene@gmail.com


Bånd på finsk

Dette mønsteret har jeg vevd før, da i tynt lingarn. Denne gangen er det norsk spelsauull som er tingen, og da blir det litt mer utav det :)

 




Mønsteret er en kopi av et bånd fra 1100-tallet fra Finland. Originalen satt øverst på en kjole, slik.

 

 

Båndet er vel 2 cm bredt og totalt 2,9 meter langt. Om du alltid har ønsket deg akkurat dette som belte eller pynt på vikingklærne så har du flaks - det er nemlig til salgs. Og har du lyst på en annen fargekombinasjon er det bare å ta kontakt. Bestill på henriksen.helene@gmail.com, eller i kommentarfeltet :)

 





Death by Marius

Så kjedelig. Så oppbrukt. Og så ensformig ....

 

 

Men, når noen ønsker seg mariusgenser til jul får man bare kvesse pinnene og bite sammen tennene ...

 




Litt uskarpt bilde i nattens mulm og mørke for innpakking. Mottakeren ble fornøyd, så da er det verdt kjedsomheten :)


Oppstadvev på Osterøy IV

Alle gode ting må ta slutt en gang, og nå er den ettårige oppstadvevopplæringa på Osterøy over. Men først en siste helg. Den fantastiske vararfellen min gikk i arv til Linn-Marielle, snufs ...

 

 

Men det betyr jo bare at jeg får nye utfordringer. Den tekstiltypen jeg ikke hadde vært innom ennå var tynn ullrenning, så det ble neste punkt på programmet. Her arvet jeg oppsettet til noen fra forrige helg, og der var det litt av hvert som måtte ryddes opp, før vevingen kunne ta til. Men tross alt er det en stor fordel å komme borti alle feil og mangler mens man har lærer til stede. Heldige meg, som også får med meg andres feil :)

 

 

Oppsettet ser enkelt ut, men her var egentlig utfordringen å holde fordelingen av renningstrådene nogenlunde regelmessig. I en mer moderne vev har man jo skei som sørger for dette, men her har trådene "fritt spillerom" til å rotte seg sammen her og der.

 

 

Det er faktisk ikke så lett å veve en jevn lerret som man skulle tro ...

 

 

Jeg plukka opp en "kross og kringle"-bord fra et tradisjonelt åkle, og smetta den inn i lerreten med det tykke, håndspunnede samiske grene-garnet. Det ble en veldig fin effekt, blanding av transparent og kompakt, både tradisjonell og moderne i uttrykket.

 

 

Man kan jo se for seg at dette kunne blitt en løper, eller kanskje et par portiærer.

 

 

Flere ville prøve seg på vararfell. Her er Kristi (som denne gangen var min reddende engel, og sørget for transport, foring, oppbevaring og underholdning) og Anne-Mari i sving med hovling av en stor vararfell.

 

 

Og de som var i gang med vevingen hadde fast plass rundt ullhaugen.





Dermed var det slutt for denne gangen. En av disse ivrige damene skal antakelig fortsette å holde oppstadvevtradisjonene i Hordaland ved like , men det blir ikke meg. Jeg har andre planer ... Tusen takk for noen trivelige og lærerike samlinger, kansje vi sees igjen.


 

 


Oppstadvev på Osterøy III

Tiden flyr når man har det gøy! For ei stund siden fløy også jeg sørover, og til tredje oppstadvev-helg på Osterøy museum. Du kan lese om de to foregående her og her.

Denne gangen hadde det gått lang tid siden sist, og lærer Marta delte oss inn i nye grupper som fikk gyve løs på nye vevstoler. Jeg havnet - o lykke - på vararfell-gruppa. Denne tekstilen har jeg drømt om siden jeg fikk kloa i Marta sin for vel et år siden, på kjortelseminar. Den er vel kanskje hovedgrunnen til at jeg ble med på kurset i det hele tatt.

 

 

Vi fikk en tom vevstol, men beskjed om å sette opp to smale feller, sitteunderlagstørrelse. Her dobbeltsjekker Ingunn at det er nitti doble tråder i renninga. Så var det å nøste, renne, lage opphengingssnor, sy renningen på vevstolen, henge på vekter, lage fitjesnor og hovle. Dermed gikk første dag til dette. 18 kilo gråstein skal til for å stramme opp et lite sitteunderlag ...

 

 

Neste dag var det altså å ta til på vevinga. Jeg fant snart ut at det går rasende fort å veve, men hovedjobben er å lage til ull-innslagene. Her må man kjemme og kose med hver enkelt liten ulldott. Marta viser oss hvordan mesteparten av bunnulla fjernes.

 

 

Et fantastisk avbrekk i arbeidet var foredraget til professor Lise Bender Jørgensen, men tittel "tekstilframstilling i det forhistoriske Norden". Midt i vår gate med andre ord.



 

Etter hvert ble fellen slik utseende. Veldig fornøyd, om jeg skal få si det sjøl :)



 

Baksida.






Nå er det "bare" å gjøre det samme hjemme ... garn og ull er allerede parat.


Halvblods

Store krapyl er blitt både kjempestor og skjeggete, og har forlatt redet til fordel for bartehovedstaden. Han måtte i alle fall få med seg en god, varm genser på ferden nordover. Og siden han er 50% islandsk falt valget på en tradisjonell lópapeysa, i litt utradisjonelle farger. Hovedpersonen har valgt sjøl. Mønsteret er Sjón, og garnet er Alafosslopi fra Istex.

 



Det har gått over ti år siden han debuterte som fotomodell i denne bloggen, da med nysydd vikingskjorte. Siden har det blitt mange av den sorten. Det så slik ut.


Bånd, bånd, bånd ...

De som har fulgt med litt her vet at jeg er i overkant interessert i bånd, vevde sådan. Vanligvis går det mest i brikkevev, og sist helg gjorde jeg ferdig et bestillingsbånd i lin med fiskestim på. Mottakeren har bestemt både utforming, farger og materiale, og så ut til å bli happy med resultatet heldigvis. Glemte å ta bilde, dermed har jeg stjålet det fra mottakeren :)

 



Ellers har jeg brukt en del tid på å få ferdig bånd til Meløydrakten. De som syr denne var i beit for en båndvever, og da måtte jeg selvsagt prøve meg. Det første båndet er nå levert, og det gjenstår å se om mottakeren blir fornøyd nok til at det blir mer. Dette båndet er ikke vevd i brikkevev, men i grind. Det vil si, jeg har ikke brukt grind, men satt det opp i min gode, gamle båndvevstol med halvhovler.

 



Den mest effektive måten å veve dette på ville nok vært i grind med ekstra mønsterspalter, men grinda mi hadde ikke nok mønsterhull til at jeg fikk inn hele rapporten. Dermed ble det slik, og en god del mer tidkrevende og "plukkete". Mønsterstjernene må plukkes inn tråd for tråd.

 



Pirkearbeid, men heldigvis liker jeg prik :)

 

 

I skuffa under ligger originalen som jeg vever etter.




Ferdig, hurra! Bortsett fra at jeg har igjen masse renning fortsatt ...

 

For et par uker siden var jeg på besøk hos Kristin, som faktisk også holdt på med grindvev med mønsterplukk. Hun hadde litt problemer med å komme inn i mønsteret, og da greidde jeg så klart ikke å holde fingrene fra fatet ...

 



Tada! Må si jeg foretrekker kombinasjonen lin/ull framfor helull. Nå fikk man så klart plutselig lyst til å veve masse av dette her, og tar jeg ikke feil har jeg en estisk bok kjøpt i fjor som jeg ikke engang har begynt på ... nei, se ... et ekkorn ...

... mer om Bergens-toktet senere ...

 

 

 


Mykest

Siste gevinst i denne omgang. Pulsvarmere i Hexa, også det et alpakkagarn.

 




Her hadde jeg bare ett nøste, men det rakk akkurat til disse pulsvarmerne. De ble lukket med knapper fra nok et loppemarkedsvarp.

 


Mer myk

 

 

Selv om det ikke var nok igjen til en lik hals, var det fortsatt en del igjen i nøstet. Nok til et slikt firkant-bandana-tørkle. En loppemarkedknapp lukker den i nakken. Like myk og alpakka-pusete som den forrige. Også denne havna i gevinst-innsamlinga.

 

 


Myk, mykere

Vi er i gang med å produsere gevinster til husflidslagets høstlotteri. I den forbindelse tenkte jeg at jeg skulle bli "kvitt" noe gammelt garn som bare har ligget og slengt i årevis. Jeg falt nemlig ikke umiddelbart for fargene mens det var i nøstet. Tabbe!

 




Det ble nemlig altfor fint til å gi bort! Og så akkurat mine farger også da. Og supermykt og pusete, og så fin fasong! Fin, fin, fin!

 



Og nå har jeg ikke nok garn igjen til å lage en til meg selv så klart ... nuvel, perlestrikk er uansett kjedelig. Hrmpf!

Mønster her.


Om meg

Mitt profilbilde

Nick: Helene

Fra: Vestnes

Kjønn: Jente

Født: 1970

Mer...

hits