Helenes side

Denne bloggen er jo hovedsaklig forbeholdt ting og saker vi lager. Men på sett og vis har vi jo laget denne også...

Lille krapyl har plantet et frø, og omsorgsfullt passet på og vannet daglig. Etter hvert fikk den vesle spiren komme ut i frisk luft av og til, før den omsider ble for høy for vinduskarmen, og kunne flytte hjemmefra. Nå er den blitt høyere enn matmor også!



Det er slett ikke verdens høyeste solsikke! MEN den har hele seks blomster, og det er ikke verst vel.

"Mamma, kan du ikke legge bilde på Internett, du vet, der folk kan fortelle hva de syns..."
... hint hint...

De siste dagene har jeg stått på kjøkkenet igjen. Det blir det vanligvis ikke så mye mat av. Men fargerikt er det!



Krapprot i ulikevarianter til venstre, hestehov til høyre.



Kochenille i to omganger.



Og så det mest spennende - indigo :)  Jeg fikk 900g garn i ulike blå-valører ut av 6 gram indigopulver, og fortsatt har jeg litt stamkype igjen på lager.

...med alle de båndene?



Nei, fortenk det skal det ikke! Dagens: et smalt brikkebånd i rauma 2-tr. prydvevgarn, enkelt og greitt. Kanskje på tide å gå tilbake til det kompliserte snart?

Det nålbindes stadig vekk innimellom. I bilen, foran TV'en eller under andre pauser som trenger fyll. Man kan jo ikke kaste bort tiden vel!



Dette har blitt til siden sist jeg knipset nålbindings-bilde. Samt sikkert noen andre småting, som har rukket å skifte eier før jeg fant fram kameraet :)

eller i alle fall veldig subtilt. Tre nesten like farger i lingarn 16/2 danner mønsteret i denne brikkeveven. Det var nesten umulig å se forskjell på fargene under treingen, men det ble da riktig til slutt :)

Store grønne krapyl var en liten tur i vikingtiden sist helg. Dermed fikk han anledning til å prøve ut den nye tunikaen sin, og jeg fikk anledning til å knipse med innhold. Siden nesten alt han eier er grønt, så matchet den selvsagt resten av antrekket. Tunikaen og thorbjergbuksa er altså nye av året, linskjorta er resirkulert fra i fjor, bare forlengt nede og på ermene.



Samtidig fikk han vise fram bockstensmann-kappa jeg lagde tidligere i sommer, samt den nylig oppgraderte hetta.

Båndet er ferdig. Resultatet ble 4,3 meter, såvidt nok til kanter rundt kåpa, samt et belte. Ermene må antakelig legges ned allerede neste sesong, så de får være.



Å sy på disse båndene er et ufattelig pirk, men etter intens sying i helga kom jeg da i mål.



Kåpa ble til tidlig i sommer, da det ble klart at det ville bli en vær-fylt sesong, og lille krapyl hadde vokst ut av sine andre varme ullsaker. Vi har noen arrangementer igjen i år, så den blir nok brukt flere ganger i høst.



Som vanlig får familiens minste klær av restene. Her hadde jeg ikke nok stoff i samme fargeparti, så kilene har en litt annen rødfarge enn resten.



Lille røde krapyl er fornøyd!

Så over til noe nytt av noe gammelt. Dette båndet har antikke ingredienser. Garnet er Røros billedvevgarn, fra den gangen garnet ble levert i 50-grams hesper. Trolig er det såpass antikt at det er spunnet på Røros Tweed også. Nå for tiden blir det laget på Rauma, og selges i 25-meters dukker. Jeg har vært så heldig å få en hel pose av disse godsakene, og skal prøve å trylle det om til noe fint.



Lille krapyl har fått lov til å plukke ut farger til et bånd. Hun var veldig nøye på å inkludere blått "for det er jo den dyreste fargen". Om det blir langt nok og passer skal det få plass på den nye kåpa hennes. Kanskje ikke akkurat de fargene jeg ville valgt til rødt, men sjefen bestemmer, og det blir sikkert flott til slutt!

Disse små linbåndene får en fast og fin kvalitet. Jeg har ikke noen helt bestemt formening om hva de skal brukes til ennå, men de kan være fine som for eksempel snøring i en pose, Foreløpig havner de på "rekvisittlageret".

Vi holder oss til brikkevev en liten stund til. Garnet er lingarn 16/2, bredden er ca 10 mm, og båndet er 1,65 m langt.



Gylne franske liljer på svart bunn.

Kampanjen for å oppgradere hjemlig garderobe fortsetter for fullt. Nå er det store krapyl som har fått et helt nytt klesplagg. Faktisk fikk han velge selv, blant de 10-12 ullstoffene jeg hadde nok av på "lager". Siden alt annet i garderoben hans er grønt fikk han ikke lov å velge det grønne...



... vel, til slutt fikk han da sutre seg til grønt likevel, på den betingelsen at det ble noen fargerike bånd til pynt.



Dermed har båndet fra forrige innlegg fått i oppdrag å være det eneste u-grønne innslaget på denne gutten. Vel, bortsett fra at det vistnokk er en grønn stripe i det også da... jeg overgir meg...

... tar vi likegodt ett til.




Fortsatt 2-tr prydvevgarn, og ganske så enkelt og greitt mønster. Men det enkle er også dekorativt. Jeg satte opp en renning på rundt fem meter, og det skal høre til et helt nytt plagg. Fortsettelse følger.

Båndet fra forrige innlegg sitter nå på hetta til Sindre. Dette er et gammelt og velbrukt plagg. Laget da guttene dro i vesterled til York for flere år siden. Etter mye bruk har nok ullstoffet tovet seg litt. Det har ikke linstoffet på innsiden!



Dette medførte at plagget stadig fikk for-framfall. Selv om det var en stikning i kanten så vrengte foret seg hele tiden ut av hetta. Dette båndet har altså en funksjon i tillegg til å sette litt farge på plagget.



Vanligvis syr jeg på bånd med små, usynlige sting. Her er det kraftige troll-sting på innsiden, som forhåpentligvis skal bidra til at foret kjenner sin plass, og slutter å stikke av.

Og denne gangen fikk jeg akkurat nok bånd :) Fornøyd!

Etter å ha vevd TO bånd i tynt lingarn, med mønster som skal snurres hit og dit til stadighet, var dette nesten som å kjøre hurtigtog!



Tykt og fint ullgarn, 2-tr. prydvevgarn fra Rauma, enkelt og greitt mønster, og ferdig innen rimelig tid. Nå skal det bare syes på noe gammelt og velbrukt.

Da jeg så fargene sammen slo det meg at dette er jo ikke så ulikt vår orange/grønn/sort-rutete sofa fra 70-tallet...

Brikkeveven fra et tidligere innlegg har funnet sitt hjem. Faktisk den + et til nøyaktig identisk bånd. For jeg hadde selvsagt greidd å få akkurat littegranne for lite, grr... Ingenting annet å gjøre enn å sette opp en ny renning. Og dette som gikk sååå treigt!!



Vel, resultatet ble bra, så da skal man ikke klage! På Borre tidligere i år gikk jeg til anskaffelse av noen meter lin i spisskypert, med tanke på en ny sert til - gisp - meg! Siden jeg hadde et par feriedager etter at reisingen var unnagjort, satte jeg i gang med sying i stedet for å gjøre noe annet fornuftig.



Som vanlig ble alle de synlige sømmene sydd for hånd. Etterpå gikk jeg over alle maskinsømmene og sydde pyntesting, noen steder med grønn lintråd, andre steder mer usynlig med linfarget.



Kjolen fikk litt mer fasong med innsnitt både foran og bak.



Bånd nr 1 rakk rundt kanten nede, halsen og ETT erme, men med ny forsyning hadde jeg til det andre ermet + litt til også.

For tiden er det hjemmeferie, og jeg bruker litt av tiden til å oppgradere egen garderobe. Jeg syr jo ganske mye, men forbausende lite til meg selv. Derfor skal noen stoffer som fikk bli med hjem fra sommerens vikingferd, forvandles til nye klesplagg til MEG.



Ett av dem har jeg tenkt å pynte med dette brikkebåndet. Mønsteret kommer fra Kekomäki i Finland, fra 1100-tallet, og er en variant av teknikken egyptisk diagonal. Materialet er lingarn 16/2.

Fortsettelse følger... :)

Til mitt neste kurs valgte jeg lindebast. Når jeg har nevnt lindebast er det ganske mange som ikke forstår hva jeg snakker om, og tror det kanskje har noe med lin å gjøre. Det har det altså ikke.

Som de fleste har fått med seg er jeg i overkant opptatt av virkelig gamle teknikker. Sprang er en av våre aller eldste teknikker. Det har visse likheter med veving, men mangler innslaget. Derfor finnes det teorier om at teknikken er eldre enn veving, altså tidlig steinalder. De eldste tekstile funnene er fra bronsealderen.
Lindebast derimot er antatt å være vår aller eldste fiber. Fra steinalderen er den brukt til å lage tau, for eksempel til fiskegarn. Vikingskipene var i hovedsak rigget med tau av lindebast. Lindebast kommer fra treet lind, og er fiberen som finnes mellom barken og veden på treet. Lindefiberens viktighet gjenspeiles i at vi den dag i dag har mange stedsnavn med ordet lind.



Etter at treet er hugget og barken flekket av skal denne røytes, på samme måte som linfiberen. Når basten har sluppet taket skal den flekkes av og renses. Akkurat denne delen av prosessen stinker av forråtnelse!

Når man har fått pen og renset lindebast begynner moroa. Fiberen er svært sterk, og kan blant annet spinnes, slåes til rep, flettes, hekles eller nålebindes. Alt dette ble prøvd ut under kurset.



Kurset mitt het skåler av lindebast, og jeg valgte å lage en skål av en enkel 3-flette. Fibrene ble flettet sammen til en lang, flat strimmel, og så lagt i fasong. Den ble deretter sydd sammen med "naboen" med lingarn.



Øverst brukte jeg en repslagingsteknikk til å lage en kraftig kant.



Jeg lagde også prøver på de andre teknikkene, men ingen ferdige arbeider.



Store krapyl derimot gikk på kurs i tau av lindebast, og ble virkelig bitt av basillen. Mens jeg satt med prikesaker laget han et barskt og kraftig tau. Nå mangler vi bare 70 meter til, så har vi starten på tauverket til vikingskipet vårt :P



Men først må vi finne en lindeskog....

Jeg lovde en liten post om lindebast og sprang, og her kommer første del - sprang  :)



Vi deltok i sommer på vår åttende husflidsleir. Fra før har vi vært i Sverige, Danmark, Finland, Island og Norge på leir. Årets arrangement foregikk på Skiringssal folkehøyskole ved Sandefjord. Jeg hadde meldt meg på kursene sprang og skåler av lindebast.

Lesere med god hukommelse vil minnes at jeg har prøvd ørlitegranne på sprang tidligere. Men det ble ikke til at karriæren tok av på egen hånd. Hva er da bedre enn et liten todagerskurs for å komme seg i gang igjen? Lærer Britt gjorde det klart at vi fikk lære vanlig z-sprang og hull, men at kurset var for kort til å lære s-sprang. Dette førte selvsagt til at jeg gjodre ferdig den obligatoriske prøvelappen på rekordtid, og fikk mast meg til å prøve likevel. Drømmen var å lære sikk-sakk-mønsteret på tegle-strømpen fra 400-tallet. Dermed satte jeg opp et arbeid i ullgarn, og la i vei, under gode råd fra frøken. I starten var dette svært forvirrende, men etter hvert lærte fingrene de ulike bevegelsene, og jeg fikk det til!



Etter at jeg kom hjem vevde jeg et bittelite brikkebånd med bare seks brikker og lingarn 16/2, som ble tredd inn i oppleggskanten, som lukking.



Sidene ble sammensydd, og vips har man en søt liten pose til vikingbruk.



Svært fornøyd med meg selv :)  :)

I morgen: lindebast!

En vikingserk i sommerlig tynn og lys lin. I det siste har jeg jobbet mest med kraftigere linstoff, og til sammenligning var det deilig å sy i dette tynne, lette.



Dette er siste bestillingsverk før jeg tar sommerferie fra sy-jobben.



Nå blir det altså litt avveksling fra å gjøre det samme hele tiden. Neste post vil kanskje inneholde mer eksotiske teknikker (for meg i alle fall), som sprang og lindebast. Ja, for jeg trenger jo noen nye hobbyer, ikke sant...??

Ikke jarlen denne gangen altså, men Jarle. Han satser på at det skal bli varmt i Gudvangen, slik at denne "viking-Tskjorta" kommer til nytte.



Og om ikke så går det selvsagt an å bruke den utenpå ei langermet linskjorte. Vikingnene var tidlig ute med lag-på-lag-moten :P Det er faktisk funnet begravelser der den døde er kledd i inntil ti lag med stoff!



Som vanlig er det håndsømspirk på opplegg, ermekanter og halsutringing. Diana er litt mer barmfager enn mottakeren, men i mangel på andre modeller får hun likevel gjøre nytten...

Denne banden på tre er klare til å reise i viking.



Kroppene er sydd i linstoff og fylt med ull. Klærne er blitt til av diverse rester fra tidligere prosjekter.



De har pyntet seg med flotte glassperler, og damene har brikkevevde belter.



God tur, håper dere finner gode hjem :)

Egentlig hadde jeg ikke tid til å farge noe til årets sesong. Men til slutt gav jeg etter for massivt press, og etter omtrent et døgns sammenhengende slaving over grytene kunne resultatet tørke seg på snora. 1,4 kg ullgarn i diverse nyanser av gult, grønt, orange og rosa.



Dette ble oppnådd av diverse blandinger inneholdende mellom anna pors, oreblader, krapp og kochenille. Så får jeg håpe noen kommer og kjøper garnet mitt når det om få dager flytter inn på Nordisk vikingmarked på Borrekaupangen!