Et bånd - til en forandring


 

Nok et bånd fra boka "Appelsies and fox noses". Garnet er 2-tr. Prydvevgarn fra Rauma.

 




Båndet er ca 3,2 cm bredt og 260 cm langt, og er til salgs :)


Yggdrasil igjen

Dette mønsteret har jeg skrevet om før. De forrige vottene, som var utrolig fine forresten, har dessverre blitt rotet bort av eieren *hostSindrehost*. Som straff var det ikke ham som fikk de nye, selv om de var grønne. De endte opp som bursdagspresang før jul, og har nå flyttet til Island. Garnet er nå utgåtte Istra fra lageret.

 





Snøfnugg

Lille krapyl vet hva hun vil. Da hun så forsiden av Mollie Makes før jul visste hun at hun ville ha disse pulsvarmerne.

 

 

Så da er det bare å strikke da!. Garnet er Rauma finull. Lille krapyl er fornøyd. Jeg måtte hekle, men ellers går det bra.

 


15.01.2015

I høst fikk store krapyl ny genser. Etter strikkingen var det igjen ganske mye Alafoss Lopi, og siden jeg hadde begavet meg selv med boka Islandsk strikk for litt siden, ble det et par SVÆRT varme sokker av det.

 

 

Resultatet gikk til utlodding, og har forhåpentligvis fått en fornøyd og svært varm mottaker :)


Sami doudji

Nei, ikke akkurat. Og spesielt ikke siden samene aldri drev med brikkevev.


 

Men likevel fikk jeg en veldig samisk følelse av dette båndet, med sine knall-prmærfarger.

 



Mønsteret er faktisk fra karelsk jernalder, samme sted som det forrige jeg viste fram. Min knallfarge-variant er vevd i norsk spelsauull.

 




Ca. 2 cm bredt og litt over tre meter langt. Og det er til salgs! Ta kontakt om det kan falle i smak :)
henriksen.helene@gmail.com


Bånd på finsk

Dette mønsteret har jeg vevd før, da i tynt lingarn. Denne gangen er det norsk spelsauull som er tingen, og da blir det litt mer utav det :)

 




Mønsteret er en kopi av et bånd fra 1100-tallet fra Finland. Originalen satt øverst på en kjole, slik.

 

 

Båndet er vel 2 cm bredt og totalt 2,9 meter langt. Om du alltid har ønsket deg akkurat dette som belte eller pynt på vikingklærne så har du flaks - det er nemlig til salgs. Og har du lyst på en annen fargekombinasjon er det bare å ta kontakt. Bestill på henriksen.helene@gmail.com, eller i kommentarfeltet :)

 





Death by Marius

Så kjedelig. Så oppbrukt. Og så ensformig ....

 

 

Men, når noen ønsker seg mariusgenser til jul får man bare kvesse pinnene og bite sammen tennene ...

 




Litt uskarpt bilde i nattens mulm og mørke for innpakking. Mottakeren ble fornøyd, så da er det verdt kjedsomheten :)


Oppstadvev på Osterøy IV

Alle gode ting må ta slutt en gang, og nå er den ettårige oppstadvevopplæringa på Osterøy over. Men først en siste helg. Den fantastiske vararfellen min gikk i arv til Linn-Marielle, snufs ...

 

 

Men det betyr jo bare at jeg får nye utfordringer. Den tekstiltypen jeg ikke hadde vært innom ennå var tynn ullrenning, så det ble neste punkt på programmet. Her arvet jeg oppsettet til noen fra forrige helg, og der var det litt av hvert som måtte ryddes opp, før vevingen kunne ta til. Men tross alt er det en stor fordel å komme borti alle feil og mangler mens man har lærer til stede. Heldige meg, som også får med meg andres feil :)

 

 

Oppsettet ser enkelt ut, men her var egentlig utfordringen å holde fordelingen av renningstrådene nogenlunde regelmessig. I en mer moderne vev har man jo skei som sørger for dette, men her har trådene "fritt spillerom" til å rotte seg sammen her og der.

 

 

Det er faktisk ikke så lett å veve en jevn lerret som man skulle tro ...

 

 

Jeg plukka opp en "kross og kringle"-bord fra et tradisjonelt åkle, og smetta den inn i lerreten med det tykke, håndspunnede samiske grene-garnet. Det ble en veldig fin effekt, blanding av transparent og kompakt, både tradisjonell og moderne i uttrykket.

 

 

Man kan jo se for seg at dette kunne blitt en løper, eller kanskje et par portiærer.

 

 

Flere ville prøve seg på vararfell. Her er Kristi (som denne gangen var min reddende engel, og sørget for transport, foring, oppbevaring og underholdning) og Anne-Mari i sving med hovling av en stor vararfell.

 

 

Og de som var i gang med vevingen hadde fast plass rundt ullhaugen.





Dermed var det slutt for denne gangen. En av disse ivrige damene skal antakelig fortsette å holde oppstadvevtradisjonene i Hordaland ved like , men det blir ikke meg. Jeg har andre planer ... Tusen takk for noen trivelige og lærerike samlinger, kansje vi sees igjen.


 

 


Oppstadvev på Osterøy III

Tiden flyr når man har det gøy! For ei stund siden fløy også jeg sørover, og til tredje oppstadvev-helg på Osterøy museum. Du kan lese om de to foregående her og her.

Denne gangen hadde det gått lang tid siden sist, og lærer Marta delte oss inn i nye grupper som fikk gyve løs på nye vevstoler. Jeg havnet - o lykke - på vararfell-gruppa. Denne tekstilen har jeg drømt om siden jeg fikk kloa i Marta sin for vel et år siden, på kjortelseminar. Den er vel kanskje hovedgrunnen til at jeg ble med på kurset i det hele tatt.

 

 

Vi fikk en tom vevstol, men beskjed om å sette opp to smale feller, sitteunderlagstørrelse. Her dobbeltsjekker Ingunn at det er nitti doble tråder i renninga. Så var det å nøste, renne, lage opphengingssnor, sy renningen på vevstolen, henge på vekter, lage fitjesnor og hovle. Dermed gikk første dag til dette. 18 kilo gråstein skal til for å stramme opp et lite sitteunderlag ...

 

 

Neste dag var det altså å ta til på vevinga. Jeg fant snart ut at det går rasende fort å veve, men hovedjobben er å lage til ull-innslagene. Her må man kjemme og kose med hver enkelt liten ulldott. Marta viser oss hvordan mesteparten av bunnulla fjernes.

 

 

Et fantastisk avbrekk i arbeidet var foredraget til professor Lise Bender Jørgensen, men tittel "tekstilframstilling i det forhistoriske Norden". Midt i vår gate med andre ord.



 

Etter hvert ble fellen slik utseende. Veldig fornøyd, om jeg skal få si det sjøl :)



 

Baksida.






Nå er det "bare" å gjøre det samme hjemme ... garn og ull er allerede parat.


Halvblods

Store krapyl er blitt både kjempestor og skjeggete, og har forlatt redet til fordel for bartehovedstaden. Han måtte i alle fall få med seg en god, varm genser på ferden nordover. Og siden han er 50% islandsk falt valget på en tradisjonell lópapeysa, i litt utradisjonelle farger. Hovedpersonen har valgt sjøl. Mønsteret er Sjón, og garnet er Alafosslopi fra Istex.

 



Det har gått over ti år siden han debuterte som fotomodell i denne bloggen, da med nysydd vikingskjorte. Siden har det blitt mange av den sorten. Det så slik ut.


Bånd, bånd, bånd ...

De som har fulgt med litt her vet at jeg er i overkant interessert i bånd, vevde sådan. Vanligvis går det mest i brikkevev, og sist helg gjorde jeg ferdig et bestillingsbånd i lin med fiskestim på. Mottakeren har bestemt både utforming, farger og materiale, og så ut til å bli happy med resultatet heldigvis. Glemte å ta bilde, dermed har jeg stjålet det fra mottakeren :)

 



Ellers har jeg brukt en del tid på å få ferdig bånd til Meløydrakten. De som syr denne var i beit for en båndvever, og da måtte jeg selvsagt prøve meg. Det første båndet er nå levert, og det gjenstår å se om mottakeren blir fornøyd nok til at det blir mer. Dette båndet er ikke vevd i brikkevev, men i grind. Det vil si, jeg har ikke brukt grind, men satt det opp i min gode, gamle båndvevstol med halvhovler.

 



Den mest effektive måten å veve dette på ville nok vært i grind med ekstra mønsterspalter, men grinda mi hadde ikke nok mønsterhull til at jeg fikk inn hele rapporten. Dermed ble det slik, og en god del mer tidkrevende og "plukkete". Mønsterstjernene må plukkes inn tråd for tråd.

 



Pirkearbeid, men heldigvis liker jeg prik :)

 

 

I skuffa under ligger originalen som jeg vever etter.




Ferdig, hurra! Bortsett fra at jeg har igjen masse renning fortsatt ...

 

For et par uker siden var jeg på besøk hos Kristin, som faktisk også holdt på med grindvev med mønsterplukk. Hun hadde litt problemer med å komme inn i mønsteret, og da greidde jeg så klart ikke å holde fingrene fra fatet ...

 



Tada! Må si jeg foretrekker kombinasjonen lin/ull framfor helull. Nå fikk man så klart plutselig lyst til å veve masse av dette her, og tar jeg ikke feil har jeg en estisk bok kjøpt i fjor som jeg ikke engang har begynt på ... nei, se ... et ekkorn ...

... mer om Bergens-toktet senere ...

 

 

 


Mykest

Siste gevinst i denne omgang. Pulsvarmere i Hexa, også det et alpakkagarn.

 




Her hadde jeg bare ett nøste, men det rakk akkurat til disse pulsvarmerne. De ble lukket med knapper fra nok et loppemarkedsvarp.

 


Mer myk

 

 

Selv om det ikke var nok igjen til en lik hals, var det fortsatt en del igjen i nøstet. Nok til et slikt firkant-bandana-tørkle. En loppemarkedknapp lukker den i nakken. Like myk og alpakka-pusete som den forrige. Også denne havna i gevinst-innsamlinga.

 

 


Myk, mykere

Vi er i gang med å produsere gevinster til husflidslagets høstlotteri. I den forbindelse tenkte jeg at jeg skulle bli "kvitt" noe gammelt garn som bare har ligget og slengt i årevis. Jeg falt nemlig ikke umiddelbart for fargene mens det var i nøstet. Tabbe!

 




Det ble nemlig altfor fint til å gi bort! Og så akkurat mine farger også da. Og supermykt og pusete, og så fin fasong! Fin, fin, fin!

 



Og nå har jeg ikke nok garn igjen til å lage en til meg selv så klart ... nuvel, perlestrikk er uansett kjedelig. Hrmpf!

Mønster her.


Bastarden

Bayeaux-teppet ble laget som krigspropaganda. Det er jo alltid seierherrene som skriver historien. Så også her.

 

Vilhelm var uekte sønn av hertugen av Normandie, og noe så simpelt som en garverdatter. Hans stammfar var Gange-Rolf, som muliggens kom frå Ålesunds-regionen. Under tittelen Vilhelm bastarden skulle han arve sin fars tittel bare syv år gammel. 

 

I skjebneåret 1066 satt den frome Edvard bekjenneren på tronen i England. Så from var han, at han døde uten ettekommere. Det er aldri en god ting, det åpner for maktkamp. Tre menn gjorde krav på tronen. Norske Harald Hardråde, saksiske Harald Godvinson og normanniske Vilhelm Bastarden.  Harald G var først til mølla, og lot seg krone til konge dagen etter at Edvard var død.

 

Harald H hadde andre planer. Med 300 skip og 15 000 menn la han ut over havet, og forsøkte seg på invasjon. I første omgang gikk det tålelig bra, og engelskmennene fikk bank i slaget ved Fulford. Harald G stod klar i sør-england i tilfelle invasjon fra Normandie-siden. Men da nytt om invasjonen nådde ham, la den gedigne hæren ut på marsj opp til York, en distanse på 300 kilometer. Fem dager senere kunne de overraske Harald H & co. Etter å ha kjempet tappert og lenge var den norske erobringshistorien over, og Harald H død. De overlevende fikk plass skarve 24 langskip, og forlot England med løftet om aldri å forsøke noe slikt igjen. Den 25. september 1066 var altså soga over. Exit vikingtiden, enter middelalderen.

 

Så Harald G er fortsatt konge, men hva skjer på den andre siden av kanalen ...?

 

 

Alle de blå konturstingene er ferdige. "Bare" fire farger igjen. Og så utfyllingen!


Teppedilla

Og nei, vi snakker hverken bestemor-ruter eller oldemorteppe. Her skal vi lenger bak gjennom generasjonene.

 

Revler og billedtepper bar i vikingtiden bud om høy status. Skriftlige kilder bekrefter dette. Blant annet soga om Gisle Sursson. Her får man bevist at håndarbeid kan føre til all slags elendighet, både skjortesøm og et 38 meter langt billedteppe er involvert. Utgangen er dødelig!

 

Blant favoritter kan man nevne billedteppene fra Oseberg, Baldisholteppet, Høylandsteppet, Skog-teppet og teppene fra Överhogdal. Det er fortsatt mye ugjort - i smøyg, billedvev, rutesmett, dobbeltvev eller broderi. De fleste av disse har vi studert originalene til - senest teppene i Jamtli for et par uker siden.

 

Og så er det selvsagt Teppet Over Alle Tepper. Det gjenstår på besøkslista. Da man fant en broderipakke - og det endatil på tilbud - i vikingskipsmuseet i Roskilde i sommer kunne man så klart ikke dy seg.

 

 

Dette skal bli ca en hundredel av originalen. Nærmere bestemt utsnitt 10, der Wilhelms ordonans kommer til Guy. Så langt er de røde konturstingene på plass. "Bare" fire andre farger gjenstår. For ikke å snakke om utfyllinga ... fortsettelse følger med andre ord ...


Frukost i kongens by



Cersei Lannister was breaking her fast when Sansa was ushered into her solar. "You may sit", the queen said graiciously. "Are you hungry?" She gestured at the table. There was porridge, honey, milk, boiled egs, and crisp, fried fish"

 

 

Nok en kraftig brunsj som varer i lange tider. Skal si de spiser mye egg i Westeros. Det var også en viktig del av denne retten. Pluss brød. Havrebrød. Som ble totalt mislykka, og hevet nesten ikke i det hele tatt. De to steinklumpene ble likevel servert, etter en runde i brødristeren for å gjøre dem litt mer fristende. Under over alle under - faktisk ble de helt oppspist, fulgt av en masse skryt over hvor godt det var. Kanskje var det honningen, de hakkede dadlene og eplebitene som bidrog til å gjøre det søtt, og kamuflere "mislykketheten". Bare vent til dette blir vellykka, da må det bli godt da!

 

Enda bedre var fiskepinnene! Tenk at noe så ufattelig kjedelig som fiskepinner kan være så ufattelig godt når man bare gidder å lage det fra grunnen. Dette bør ikke bli siste gangen.

 

Og så var det havregrøten. En ganske fast variant, servert med en rekke ulike smakstilsetninger. Eplebiter, honning, hakkede nøtter og ferske bær fra hagen.

 

Nam nam.


En svært mettende brunsj!


Not so red wedding dinner

The beer was brown, the bread black, the stew was a creamy white. She served it in a trencher hollowed out of a stale loaf. It was thick wiht clams and chunks of cod and crabmeat, swimming in a stock of heavy cream and butter. It was the sort of stew that warmed a man right down to his bones, just the thing for a wet, cold night.





Bryllupsmiddag for å feire 21 år. Må ikke forveksles med andre dramatiske bryllupsmiddager.

 

 

Menyen var fra yndlingskokeboka igjen. Denne gangen tre retter.

 

 

Forrett - fish tarts. Minipaier med laks, mandler og dadler (nei, det er fortsatt ikke lov å spise fiken i august). Vi glemte å ta bilde, men det ble ganske mange minipaier, og disse "slapp unna".

 

 

Hovedrett, mer av det honningsmakssatte brødet, til en fiskesuppe/-stuing. Denne bestod blant annet av byggryn, purre, hvitløk, gulrot, pastinakk, timian, torsk, krabbe (vel, egentlig crabsticks siden noen påstår de ikke tåler krabbe) og blåskjell. Og så massevis av fløte, smør og hvitvin. Mektig!

 

 

 

Iced milk. Desserten var veldig enkel, men forfriskende etter de heller sammensatte smakene forut. Oppvarmet helmelk smakssatt med honning, så nedkjølt og servert med isbiter. På toppen kanel og safran. Siden sist måltid har vi nemlig vært i Tyskland, der det faktisk er lov å spise safran i august :)

 




"Would you care for refreshments? Some dates, perhaps? I have some very fine persimmons as well. Wine no longer agrees with my digestion, I fear, but I can offer you a cup of iced milk, sweetened with honey. I find it most refreshing in this heat."



Breakfast at the wall

When day broke, Jon walked to the kitchens as he did every dawn. three-finger Hobb said nothing as he gave him hte Old Bear's Breakfast. Today it was three brown egs, bilded hard, with fried bread and ham steak and a bowl of wrinkled plums.


 

Dette ble en ganske så kraftig brunsj her om dagen, med stekt skinke, grovt brød sprøstekt i smør og altfor mange egg. Sviskene ble prikken over i-en i denne jordnære, enkle med svært mettende frokost nummer to. Nam!

 

 

Servert på noen av skattene våre etter sommerens ferd i sydlandene. Blant annet fugleskålen fra Hedeby


Dinner at castle Black

Det var en gang en blogg, kalt "Inn at the crossroads", inspirert av en ikke helt ukjent tv-serie. Bloggen resulterte etter hvert i boka "A feast of Ice and Fire". Nettopp denne fikk jeg i bygave fra familien da de reiste til trønderhovedstaden uten meg tidligere i sommer. Rettene er inspirerte av beskrivelsene i bøkene, men til utformingen av oppsriftene har forfatterne latt seg inspirere av middelalderoppskrifter - med kildehenvisninger :)

 

Nå er jeg langt fra noen matlagingsekspert, og har egentlig nettopp lært meg å lage hvit saus (ikke si det til noen). Men denne har foreløpig hatt konsekvenser for nivået på kjøkkenet så langt. Siden det er ferietid har man også litt bedre tid til å "kaste bort" på matlagingen. Første servering ble "Dinner at castle Black".

 



Crusty white bread - Lyst matbrød smakssatt med honning.

 


Hovedretten Pork pie bød på en merkelig blanding av søtt og kjøtt. Svinekjøttdeig innbakt i en standard paideig er ikke så rart, men i tillegg bestod fyllet av ingefær, honning, rosiner og dadler. Smakskrasjet falt i god jord hos alle rundt bordet :)

 



Pease porridge - ertegrøt - bestod av erter, løk og en rekke friske krydderurter. Også her var det søte overraskelser, da den var smakssatt med kanel-sukker-krydderblanding.

 

 

Salad at castle Black var en frisk opplevelse. Diverse grønne blader, blant annet rikelig med egenplukket engsyre, samt kikerter og rosiner. Salt, olje og eddik på toppen.

 

 

Til dessert var det Iced blueberries in sweet cream. Frosne blåbær med en mektig, søt saus, bestående av eggehviter, fløte, honning, sukker og salt. 

 

 

Til et slikt måltid hører det selvsagt med standsmessig oppdekking.

 

 

I søken etter ingredienser til disse matrettene har jeg innsett at våre kjedebutikker her i bygda ikke fører et komplett Westeros-utvalg. Blant annet er det tydeligvis uhørt å lage retter smakssatt med safran annet enn i desember. Eller å spise fiken. Og hvor får man egentlig tak i turnips? Det er også et par andre ting i boka som jeg mistenker de ikke fører på Rema 1000. Som gresshopper, vinblader, vaktler, andeegg eller dornisk slange ... men den tid den sorg ... fortsettelse følger.

 


Trønderpuls

I fjor lagde  jeg meg trøndervotter. Litt av garnet som ble igjen ble brukt til en liten sprangpose. Siste rest av nøstet ble sist helg til et par kjempedeilige puslvarmere.

 

Nesten litt synd at de ble solgt med en gang ...

 

 

Sist helg var vi nemlig på Smøla og lagde vikingaktiviteter ved Guri-senteret.

 

 

Mange barn som lekte seg og koste seg. (Legg merke til kirken i bakgrunnen, fra 1190.)





Det medbragte barnet koste seg også. Og har du sjansen bør du ta turen ut på øya til Guri-spelet neste helg :)


Yggdrasil igjen

En favoritt blant brikkevevmønstrene er denne, som riktignok har figurert på bloggen tidligere, både her og her. Jeg tror det har blitt flere også, som har sneket seg unna dokumentasjon. Nå har jeg hatt en ny runde med dette mønsteret, noe som resulterte i to nye belter. 

 

 

Veving under vikingmarkedet på Leikvin.



 

Til middelaldermarkedet i Ålesund var det første ferdig, og fikk ny eier før jeg fikk sukk for meg.



 

Belte nummer to ble klart til Trondheim vikingmarked. Dette byttet også eier første dagen.



 

Har du lyst på brikkevevd pynt til drakta di? Jeg vever både Yggdrasil og andre mønster, i alle mulige farger. Bare ta kontakt på henriksen.helene@gmail.com.


Har sprunget

Sprangramma har gått seg varm igjen. Jeg hadde da vitterlig laget en del poser, men hvor har de tatt veien?? Vel vel, det skader ikke å lage noen flere. Under middelalderfestivalen i Ålesund hadde jeg med ramma, og viste fram denne gamle tekstilteknikken som de færreste "vanlige dødelige" har sett utført.

 

 

Det har også resultert i disse posene, alle i plantefarget ullgarn.

  • Oppe til venstre pose med hullmønster og z-sprang, garn farget med lupin og indigo (posen) og valnøtt (snora).
  • Oppe til høyre pose med hullmønster og striper i s- og z-sprang, garn farget med pors (posen) og lupin og indigo (snora), håndlagde perler til pynt.
  • Nede til venstre pose med tett hullmønster og z-sprang, garn farget med valnøtt (posen) og luping og indigo (snora).
  • Nede til høyre pose med parti i s- og z-sprang, garn farget med indigo (posen) og valnøtt (snora).





For hver gang man lager noe kribler det i fingrene etter å lage en ting til, og prøve ut et nytt mønster. Disse er stort sett blitt til etter innfallsmetoden - vi begynner og ser hva som skjer underveis ...

 

 

Å veksle mellom ulike snoretninger i sprang gjør at tekstilen ikke vrir seg så mye.



 

Gittermønsteret er interessant, det må da kunne brukes til mye annet. Viking-blondegardin neste? Nettingstrømper??





Skulle du ønske en sprang-pose til å komplettere samlinen av vikinghåndverk? Alle er til salgs, bare ta kontakt på henriksen.helene@gmail.com

 


Ting Tar Tid, særlig når du legger det fra deg

Det smarteste er å gjøre ferdig ting i full fart. Når man har lagt det til side er det alltid noe annet som tar oppmerksomheten.

For to år siden begynte jeg å brodere på ryggen av denne kjolen til Lille krapyl.

 




Etter at hodet og ene vingen var ferdig fikk jeg migreneanfall. Plutselig var det gått to år, og jeg ble konstant mobbet om at broderiet nok aldri ble ferdig før krapylkjolen var fravokst. Alt som skulle til var faktisk en kveld ...

 

 

Broderiet er utført i kontursting og dobbel leggsøm med Røros brodergarn. Motivet er hentet fra Alstad-steinen, en runestein reist i vikingtiden av en kvinne ved navn Jorunn.


Søm i stor skala

Jeg liker pirk! Bittesmå broderisting, brikkebånd i sytråd eller kniplinger i tynn, tynn lin. Men når man skal sy seg noe å bo i må det større dimensjoner til. For å få plass til dette prosjektet måtte vi låne et helt museum - og egentlig var det også litt for lite.

 

I fjor sydde vi nytt osebergtelt. Planen var å "bygge på" i år. Siden vi først var i gang, sydde jeg like godt to.

 

Gutta fikk i oppgave å stå for nålingen, slik at alt ble satt sammen riktig.

 

 

Tøffe krigervikinger: Auu (sutre, sutre), knappenålene stikker!

 



Det kommer som et like stort sjokk hver gang, men alt stemte faktisk. I alle fall sånn ca.Teltene har nå blitt prøvekjørt på marked på Leikvin og i Ålesund, og funker perfekt.

 



Store krapyl hjelper til med rigging av ny-teltet.

 



Rekkehuset klar til middelalderfestival i Borgundgavlen.

 



Petters versjon av tvilling-teltene fikk sorte stenger. Lekkert!

 




100% uautentisk og vanntett materiale. Inni er det lunt og godt med rikelig med skinnfeller.


Om meg

Mitt profilbilde

Nick: Helene

Fra: Vestnes

Kjønn: Jente

Født: 1970

Mer...

hits