Pulsvanter - i nålbinding

Nei, skulle du sett ... jeg har laget pulsvanter!

 

Men til forskjell fra de tre siste blogginnleggene er disse ikke strikket - de er nålbundet.



 

Jeg har ikke tall på hvor mange slike det har blitt opp gjennom årene. De er fast innslag i "vikingbutikken" vår på markeder rundt omkring. Nå har også du sjansen til å sikre deg et par, bare legg igjen kommentar eller send epost til henriksen.helene@gmail.com.

 

100% norsk ull, passer til en litt stor damehånd eller litt liten herrehånd.

 

Litt for store for meg altså ...

 


Pulsvanter igjen igjen

Erremulig, tredje innlegg på rad med pulsvanter! Nå skal det sies at bare det første paret var til meg da. Disse er strikka i islandsk Einband, mønsteret heter "ùpp". For den som ikke gidder å lese islandsk finnes det på norsk i boka "Islandsk strikk".

 



 


Pulsvanter igjen

 

Mens de forrige tok år å få ferdige, var disse unnagjort ganske så effektivt. Garnet er egenhendig plantefarga med indigo, mønsteret fins her.

Pulsvantene ble morsdagsgave :)



 


Pulsvanter

 

Disse begynte jeg på i gamle, gamle dager! Tør ikke si hvor mange år siden, men det er i alle fall fra da Yllet drev "skikkelig" garnbutikk på Gotland. Garnpakke ble kjøpt i filialen i Malmö, og den ene pulsvanten har vært ferdig i en liten evighet. Nå har den omsider fått en partner. Oppskrifta var forduftet for lengst, men hva gjør vel det når man har en vante å se etter :) Rosa er et tradisjonelt mønster fra Gotland.




Fram med båndvevstolen

 

For mange mange år siden kjøpte vi verdens fineste båndvevstol på loppis i Sverige. Slikt er nemlig vår form for "harryhandel".

 

 

I vår har den vært svært opptatt med å produsere disse sakene. De er vevd på bestilling og skal brukes til Meløydrakta, som ser slik ut:

 

 

Oppdrag utført :)

 


Dronning Ragnhilds drøm

«Dronning Ragnhild drømte store drømmer. Hun var en klok kvinne. Engang drømte hun at hun syntes hun sto ute i hagen sin og tok en torn ut av serken. Og mens hun sto og holdt på tornen, vokste den slik at den ble en lang tein, og den ene enden nådde jorden og ble straks rotfast, og like etter var den andre enden av treet høyt opp i luften; så syntes hun treet var så stort at hun nesten ikke kunne se toppen på det, og det var et under så tykt som det var; nederste delen av treet var rød som blod, og treleggen oppover var fager og grønn, men oppe i greinene var det snehvitt; det var mange store greiner på treet, noen langt oppe og noen langt nede, og greinene var så store at hun syntes de bredde seg over hele Norge og enda lenger.»

 


Dette bildet ble påbegynt i september i fjor, og det ligger allerede flere timer enn jeg tør å tenke på innvevd mellom renningstrådene her. Enda er det et godt stykke igjen. Når billedveven blir ferdig skal den måle 62X58 cm.

 



Scenen er fra Snorres kongesagaer, Erik Werenskiolds illustrasjon til Halvdan Svartes saga.


Strikk

Mer strikk til lille krapyl. Hun har i alle år vært minecraft-entusiast, så denne lua i myk og deilig dobbelt babygarn falt så absolutt i smak.

 

Og så ønsket hun seg en hvit mohairgenser. Noe eldegammelt Kitten mohair fra lageret fikk dermed endelig bli et ferdig produkt.

 


Sokker

 

Et par deilige, tynne ullsokker av et par nøster eldgammel Regia. Uheldigvis har lille krapyl allerede rota bort den ene ett eller annet sted. For eksempel i gymgarderoben ... Tror jeg har litt garn igjen, så vi får se om jeg gidder å erstatte den bortkomne sokken.

 

 

Disse nålbundne sokkene har også forsvunnet, men heldigvis på en litt lurere måte. De har nemlig fått nye bein å gå på i form av en kunde, som nå har gode og varme føtter:)



 


Bukser

 

Linbukser er stor forbruksvare her i huset. Denne gangen trengtes det nye i hui og hast. Da blir det overlocken . Juks og bedrag altså.




Tada, ferdige torsbjergbukser i en fei. Juksebukser!


Bånd igjen

Nok en gjenganger, båndet fra Kekomäki i Finland. Dette har jeg vevd i flere variasjoner, både lin og bomull. Denne gangen ble det en litt grovere variant i spelsauull. Også dette båndet har fått ny eier og nytt liv på et flott vikingplagg.

 

 

Så noe straks enklere. Det aller enkleste man kan veve i brikkevev er vel langsgående striper ...

 

... men det kan bli littegranne kjedelig når man skal gjøre det i over seks meter ...

 

Det ble til bensurringer til husbonden.


 


Yggdrasil

Reprise på et godt, gammelt mønster som har figurert her på bloggen flere ganger. Nå med grønne ranker på rød bunn. Første del av båndet er forlengst solgt og montert på et flott vikingplagg.

 



Flere bånd kommer ... følg med ...


Bobler

Nok et husflidslagsprosjekt fra for lenge siden. Gryteunderlag i Eskimo, av alle ting. Dette tar kjempelang tid å strikke, i alle fall tatt i betraktning at det er Eskimo, som jo skal gå med lynets hastighet. Alle boblene tar jo evigheter. Og ut fra størrelsen skulle man tro at dette skal bli et vegg-til-vegg-teppe ...

 

 

... men den gang ei! Etter endt toving måtte jeg nesten lete rundt omkring i vaskemaskina for å finne det igjen. Perfekt til en mellomstor gryte, og nesten hardt som stein o_O




Sommerfugler

Enda et innlegg fra et tidligere husflidslagsmøte. Temaet var nupereller, og da ganske på nybegynnernivå. Selv om jeg har laga litt før valgte jeg verdens enkleste mønster, mikroskopiske sommerfugler.

 



I juleferien ble det en litt større firkant, da jeg hadde lynkurs med Kristel. Mønsteret foreslår en liten brikke eller en løper, men er er det jo ingen begrensninger. Kanskje dobbelt sengeteppe? (eller kanskje blir den enslig ...)

 



... og legg spesielt merke til den elegante nuperelleskyttelen - klippet ut av lokket til en omo color-boks da jeg ikke fant den "ordentlige". Funker som bare det!

 


Punger

 

Fra fjorårets husflidslagsaktiviteter. Noe gammalt stoff fra syrommet ble to fine punger sammen med fancy nye glidelås.



 

Pung nummer to av dette nydelige William Morris-stoffet. Rødt for til kontrast.



 

De andre lagde også fine punger :)

 



Gruppebilde!


Kurs

Innimellom underviser jeg her og der. Det er fint både for meg og (forhåpentligvis) andre. Da får jeg frisket opp både det ene og det andre av teknikker, og ofte laget noen flere eksempler av forskjellige ting. Tidlig på året i fjor var jeg på besøk hos Hansgarden for å lære bort tvebandstrikk.

 

 

Kaffedrikking og strikking hører sammen.


 

I tillegg til mine tvebandstrikkede saker og greier hadde Merete en del latviske votter på lager.

 

Reprise på votter fra Sør-Varanger.

 

For fylkeshusflidslaget hadde jeg to runder med brikkevev. Deltakerne fikk lære seg "hurtigrenning", og vevde mange ulike mønster på samme renning.

 

 

På samme kurs var det også firfletting. Dette må vi finne ut mer av ved en senere anledning!




Antikvitet

Et nesten-ferdig strikkeprosjekt har marinert i evigheter i strikkekurven. Det verste er at det ikke tok lang tid å gjøre ferdig heller. Garnet er Nepal, så det går jo kjempefort!


Endelig!


Kåpe

For en gangs skyld har jeg gjort ting skikkelig. Altså håndsøm fra innerst til ytterst. Og i prosessen ble jeg påminnet om hvorfor jeg så sjelden gjør dette. Da hadde vi nemlig nesten gått nakne.

 

 

 

Men denne gangen hadde jeg altså bestemt meg. Det ble en kamp mot kalenderen for å bli ferdig. Først å sy selve sømmene. Deretter presse sømrommet til hver side og sy ned sømrommet med en fylltråd i over alle klippekantene.

 

Men resultatet ble ganske bra da, og ikke minst livreddende. Med alle andre ytterplagg fravokst var det en absolutt nødvendighet, her i majestetiske York Minister. (Nederste del av serken er aldeles stiv av Yorks gaters sølevann ...)


Stoffet var utplukket av lille krapyl personlig under Moesgård i fjor.


Sidserk

Denne har allerede rukket å være med "på eventyr" flere ganger. Lille krapyl er i ferd med å bli stor, og vokser ut av alt hun eier og har. Dermed måtte krapylmammaen snekre sammen ny serk til årets vikingaktiviteter.


Enkel og grei, som vanlig er alle synlige sømmer for hånd, mens resten er "symaskinjuks".


Det var en gang en (vara)fell

Da har man omsider fått vevd sine første varafeller. Riktignok ikke i rett størrelse, men det er da en begynnelse. Spelsauarnet byttet jeg til meg for noe sprang i fjor sommer, og ulla har blitt donert av villsau fra Fosen og gammelnorsk spelsau fra Sunndalen. Kun de beste råvarene.

 

 

Fra før har jeg jo prøvd teknikken på varptyngd oppstadvev. Hjemme har jeg "bare" min to-boms oppstadvev, men den virket jo også utmerket til formålet, mens man venter på at mannen skal snekre ferdig den tidsriktige versjonen.

 



Før det ble snakk om noe veving var det en langtekkelig prosess med vasking og skylling av ulla. Det var viktig at staplene ble beholdt, dermed kan man ikke bare vaske i vei i vilden sky. Hver enkelt lokk må koses med og klemmes på. Når noe av ulla i tillegg var svært skitten sier det seg selv at dette var et langtekkelig arbeid. I timesvis sto jeg ute i hagen og vasket (lukta ville nok blitt uutholdelig inne!), men jeg frøs på resten av kroppen var i alle fall hendene varme nok, i brennhett såpe- og skyllevann. Så måtte jo det her tørke noen dager. Gjenta X antall ganger. Det er faktisk utrolig hvor mye ull som forsvant inn i disse små vevnadene etter hvert.

 

 

Etter hvert i vevinga tok jeg tida på en del av arbeidet, og kom fram til at om jeg vevde i en time brukte jeg 45 minutt på å lage ulldotter ved å skille underulla fra dekkhårene, og 15 minutter på selve vevinga. Ull-innslaga skal nemlig stort sett bestå av dekkhår. Biproduktet ble masse myk deilig bunnull som kan spinnes en gang man får tid (kremt).

 



Pus er veldig hjelpsom. Og så passer han akkurat i ullkorga!

 



Her er det den fine Fosen-ulla som er i bruk. Stor variasjon i lengde og farge på disse sauene!

 

 

Til sammen ble det tre kvadratiske sitteunderlag i størrelsen ca. 45X45 cm, samt et som var dobbelt så langt. Tre Sunndals-svarte og ett Fosen-spraglete :) Her før oppklipping.


 

På med gummistøvlene! Etter at alt var klippet, sydd og faldet var det tid for lett toving. Lappene ble lagt utover på asfalten ute, fikk såpevann over seg, og så vandret lille krapyl og jeg fram og tilbake over vevnadene. Så ny tørketid på flere dager. Det var jammen mye vasking og tørking i denne prosessen, og jammen bra at ungdommene ikke var hjemme slik at jeg kunne bruke badet deres som ull-tørkeri. Ja, det lukter sau!


 

Nærbidldet avslører at disse er vevd i lerret, ikke firskafts kypert som originalen. Etter seks vanlige innslag er det tid for ull-knutene.



 

Slik blir baksiden, det ser nesten ut som et vanlig ullstoff, mens forsiden ser ut som et skinn. Siden det er vevd er det også mye lettere og mer føyelig enn skinn, så en kappe i dette må det bare bli før eller senere!

 

 

Fellene rakk akkurat å bli med til Leikvin vikingmarked. Her henger et par av dem i "butikken", sammen med plantefarging, bånd og nålbinding.

 

 

Fornøyd kunde :) Jeg hadde egentlig ikke forventet å selge noen, men - under over alle under - tre av fire ble solgt! Blant annet til Skjold her. (Legg merke til den fine tunikaen i diamantkypert. Dette har han farget, vevd og sydd selv. Flink fyr!)

 



Den lengste av fellene var vevd til å passe akkurat til Urnes-benken vår. I tillegg fungerte den faktisk kjempefint som nakkeskinn/kort kappe. Utrolig varm og god. Også denne ble borte, det vil si den ble byttet i to stooore saueskinn. Men, det er jo bare å lage en ny ... altså mer vasking og skylling i vente ...


Fargesirkelen

Alle som har en fortid fra Tegning form og farge fra videregående har et litt anstrengt forhold til Ittens fargesirkel. Mengdekontraster, komplementærkontraster, simultankontraster ... Vel, dette er Helenes fargesirkel, og den er mye mykere og koseligere :)

 



Denne store kladasen med garn representerer noen ukers intenst arbeid (i alle fall for meg som har "ordentlig" arbeid i tillegg).

 



Gruppebilde av strikke-/nålbindingsgarnet

 



Vevgarnet for seg ...

 




... og til slutt brodergarnet, som faktisk rakk å bli HELT utsolgt før det kom i bloggen!

Men har du lyst på noe av det andre er det bare å sende en epost til henriksen.helene@gmail.com.


Grønt

Noe av det gule garnet fra tidligere fikk ikke forbli gult så lenge. Det fikk seg nemlig en tur i blåfargegryta. Som kjent er gult + blått nemlig grønt! Fra venstre ser vi her ryllik + indigo, reinfann + indigo og skjegglav + indigo.

 

 

Skulle du være interessert i noen hesper, strikke/-nålbindingsgarn eller vevgarn, er det bare å ta kontakt på henriksen.helene@gmail.com.



Blått

Blått er en litt annen fargeprosess enn de andre fargene. Det går riktignok raskere, men er litt mer omstendelig med blanding av hekse-ingredienser og mystiske greier. Selve fargingen er også litt mystisk. Garnet er gulgrønt når det er ferdig, men når du tar det opp av fargebadet bidrar oksyderingen til at det forvandler seg til blått. Ganske mye mer action alstå,

 

 

Flere innfarginger gav ulike blånyanser

 



Blanding av diverse blå-gugge. Det lukter ikke direkte vakkert heller!

 

  



Magien virker så raskt at gubben ikke rekker å ta skarpe bilder en gang ...

 

 

Noe av resultatet tørker seg.

 

Skulle du være interessert i noen hesper er det bare å ta kontakt på henriksen.helene@gmail.com.

 


Brunt

Til den brune fargen har jeg brukt valnøttskall. Også her ble det flere innfarginger, så fargen går gradvis mot lysere brunt.

 

 

Akkurat hva vi skal kalle den neste fargen er jeg faktisk litt i tvil om. Brunfiolett? Aubergine? Kufiolilla?? Den er resultatet av å koke opp igjen "avfallet" av valnøtter, krapprøtter og kjerneveden til rødtre og blåtre. I tillegg brukte jeg opp igjen mye av fargevannet fra de tidligere fargingene. Det var tydelig mye krutt igjen i dette "rusket", og spennende å lage en farge man ikke aner hvordan blir :)

 




 Her har vi både strikke-/nålbindingsgarn, brodergarn og vevgarn. Lyst på noe av det? Send en epost til henriksen.helene@gmail.com.

 

 

 


Lilla

I samme familie som rødtreet fra forrige innlegg, finner vi blåtre. Den gir egentlig en mer lilla enn blå farge. Ganske så intens, og dryg. Etter hvert som det er mindre fargestoff igjen i badet blir fargen lysere, dermed denne lilla-toneskalaen.

 




Har du lyst å skaffe deg noen av disse hespene? Send epost til henriksen.helene@gmail.com :)

 


Rødfarger

Neste ut i fargeriet var rødfargene. Krapprot farget på grått og hvitt garn gir ganske så ulik farge.

 



Denne gjengen er farget med rødtre, kjerneveden av et tre i erteblomstfamilien.




Har du lyst på noen av disse, kan du sende epost til henriksen.helene@gmail.com :)

 


Om meg

Mitt profilbilde

Nick: Helene

Fra: Vestnes

Kjønn: Jente

Født: 1970

Mer...

hits