Bastarden

Bayeaux-teppet ble laget som krigspropaganda. Det er jo alltid seierherrene som skriver historien. Så også her.

 

Vilhelm var uekte sønn av hertugen av Normandie, og noe så simpelt som en garverdatter. Hans stammfar var Gange-Rolf, som muliggens kom frå Ålesunds-regionen. Under tittelen Vilhelm bastarden skulle han arve sin fars tittel bare syv år gammel. 

 

I skjebneåret 1066 satt den frome Edvard bekjenneren på tronen i England. Så from var han, at han døde uten ettekommere. Det er aldri en god ting, det åpner for maktkamp. Tre menn gjorde krav på tronen. Norske Harald Hardråde, saksiske Harald Godvinson og normanniske Vilhelm Bastarden.  Harald G var først til mølla, og lot seg krone til konge dagen etter at Edvard var død.

 

Harald H hadde andre planer. Med 300 skip og 15 000 menn la han ut over havet, og forsøkte seg på invasjon. I første omgang gikk det tålelig bra, og engelskmennene fikk bank i slaget ved Fulford. Harald G stod klar i sør-england i tilfelle invasjon fra Normandie-siden. Men da nytt om invasjonen nådde ham, la den gedigne hæren ut på marsj opp til York, en distanse på 300 kilometer. Fem dager senere kunne de overraske Harald H & co. Etter å ha kjempet tappert og lenge var den norske erobringshistorien over, og Harald H død. De overlevende fikk plass skarve 24 langskip, og forlot England med løftet om aldri å forsøke noe slikt igjen. Den 25. september 1066 var altså soga over. Exit vikingtiden, enter middelalderen.

 

Så Harald G er fortsatt konge, men hva skjer på den andre siden av kanalen ...?

 

 

Alle de blå konturstingene er ferdige. "Bare" fire farger igjen. Og så utfyllingen!


Teppedilla

Og nei, vi snakker hverken bestemor-ruter eller oldemorteppe. Her skal vi lenger bak gjennom generasjonene.

 

Revler og billedtepper bar i vikingtiden bud om høy status. Skriftlige kilder bekrefter dette. Blant annet soga om Gisle Sursson. Her får man bevist at håndarbeid kan føre til all slags elendighet, både skjortesøm og et 38 meter langt billedteppe er involvert. Utgangen er dødelig!

 

Blant favoritter kan man nevne billedteppene fra Oseberg, Baldisholteppet, Høylandsteppet, Skog-teppet og teppene fra Överhogdal. Det er fortsatt mye ugjort - i smøyg, billedvev, rutesmett, dobbeltvev eller broderi. De fleste av disse har vi studert originalene til - senest teppene i Jamtli for et par uker siden.

 

Og så er det selvsagt Teppet Over Alle Tepper. Det gjenstår på besøkslista. Da man fant en broderipakke - og det endatil på tilbud - i vikingskipsmuseet i Roskilde i sommer kunne man så klart ikke dy seg.

 

 

Dette skal bli ca en hundredel av originalen. Nærmere bestemt utsnitt 10, der Wilhelms ordonans kommer til Guy. Så langt er de røde konturstingene på plass. "Bare" fire andre farger gjenstår. For ikke å snakke om utfyllinga ... fortsettelse følger med andre ord ...


Frukost i kongens by



Cersei Lannister was breaking her fast when Sansa was ushered into her solar. "You may sit", the queen said graiciously. "Are you hungry?" She gestured at the table. There was porridge, honey, milk, boiled egs, and crisp, fried fish"

 

 

Nok en kraftig brunsj som varer i lange tider. Skal si de spiser mye egg i Westeros. Det var også en viktig del av denne retten. Pluss brød. Havrebrød. Som ble totalt mislykka, og hevet nesten ikke i det hele tatt. De to steinklumpene ble likevel servert, etter en runde i brødristeren for å gjøre dem litt mer fristende. Under over alle under - faktisk ble de helt oppspist, fulgt av en masse skryt over hvor godt det var. Kanskje var det honningen, de hakkede dadlene og eplebitene som bidrog til å gjøre det søtt, og kamuflere "mislykketheten". Bare vent til dette blir vellykka, da må det bli godt da!

 

Enda bedre var fiskepinnene! Tenk at noe så ufattelig kjedelig som fiskepinner kan være så ufattelig godt når man bare gidder å lage det fra grunnen. Dette bør ikke bli siste gangen.

 

Og så var det havregrøten. En ganske fast variant, servert med en rekke ulike smakstilsetninger. Eplebiter, honning, hakkede nøtter og ferske bær fra hagen.

 

Nam nam.


En svært mettende brunsj!


Not so red wedding dinner

The beer was brown, the bread black, the stew was a creamy white. She served it in a trencher hollowed out of a stale loaf. It was thick wiht clams and chunks of cod and crabmeat, swimming in a stock of heavy cream and butter. It was the sort of stew that warmed a man right down to his bones, just the thing for a wet, cold night.





Bryllupsmiddag for å feire 21 år. Må ikke forveksles med andre dramatiske bryllupsmiddager.

 

 

Menyen var fra yndlingskokeboka igjen. Denne gangen tre retter.

 

 

Forrett - fish tarts. Minipaier med laks, mandler og dadler (nei, det er fortsatt ikke lov å spise fiken i august). Vi glemte å ta bilde, men det ble ganske mange minipaier, og disse "slapp unna".

 

 

Hovedrett, mer av det honningsmakssatte brødet, til en fiskesuppe/-stuing. Denne bestod blant annet av byggryn, purre, hvitløk, gulrot, pastinakk, timian, torsk, krabbe (vel, egentlig crabsticks siden noen påstår de ikke tåler krabbe) og blåskjell. Og så massevis av fløte, smør og hvitvin. Mektig!

 

 

 

Iced milk. Desserten var veldig enkel, men forfriskende etter de heller sammensatte smakene forut. Oppvarmet helmelk smakssatt med honning, så nedkjølt og servert med isbiter. På toppen kanel og safran. Siden sist måltid har vi nemlig vært i Tyskland, der det faktisk er lov å spise safran i august :)

 




"Would you care for refreshments? Some dates, perhaps? I have some very fine persimmons as well. Wine no longer agrees with my digestion, I fear, but I can offer you a cup of iced milk, sweetened with honey. I find it most refreshing in this heat."



Breakfast at the wall

When day broke, Jon walked to the kitchens as he did every dawn. three-finger Hobb said nothing as he gave him hte Old Bear's Breakfast. Today it was three brown egs, bilded hard, with fried bread and ham steak and a bowl of wrinkled plums.


 

Dette ble en ganske så kraftig brunsj her om dagen, med stekt skinke, grovt brød sprøstekt i smør og altfor mange egg. Sviskene ble prikken over i-en i denne jordnære, enkle med svært mettende frokost nummer to. Nam!

 

 

Servert på noen av skattene våre etter sommerens ferd i sydlandene. Blant annet fugleskålen fra Hedeby


Dinner at castle Black

Det var en gang en blogg, kalt "Inn at the crossroads", inspirert av en ikke helt ukjent tv-serie. Bloggen resulterte etter hvert i boka "A feast of Ice and Fire". Nettopp denne fikk jeg i bygave fra familien da de reiste til trønderhovedstaden uten meg tidligere i sommer. Rettene er inspirerte av beskrivelsene i bøkene, men til utformingen av oppsriftene har forfatterne latt seg inspirere av middelalderoppskrifter - med kildehenvisninger :)

 

Nå er jeg langt fra noen matlagingsekspert, og har egentlig nettopp lært meg å lage hvit saus (ikke si det til noen). Men denne har foreløpig hatt konsekvenser for nivået på kjøkkenet så langt. Siden det er ferietid har man også litt bedre tid til å "kaste bort" på matlagingen. Første servering ble "Dinner at castle Black".

 



Crusty white bread - Lyst matbrød smakssatt med honning.

 


Hovedretten Pork pie bød på en merkelig blanding av søtt og kjøtt. Svinekjøttdeig innbakt i en standard paideig er ikke så rart, men i tillegg bestod fyllet av ingefær, honning, rosiner og dadler. Smakskrasjet falt i god jord hos alle rundt bordet :)

 



Pease porridge - ertegrøt - bestod av erter, løk og en rekke friske krydderurter. Også her var det søte overraskelser, da den var smakssatt med kanel-sukker-krydderblanding.

 

 

Salad at castle Black var en frisk opplevelse. Diverse grønne blader, blant annet rikelig med egenplukket engsyre, samt kikerter og rosiner. Salt, olje og eddik på toppen.

 

 

Til dessert var det Iced blueberries in sweet cream. Frosne blåbær med en mektig, søt saus, bestående av eggehviter, fløte, honning, sukker og salt. 

 

 

Til et slikt måltid hører det selvsagt med standsmessig oppdekking.

 

 

I søken etter ingredienser til disse matrettene har jeg innsett at våre kjedebutikker her i bygda ikke fører et komplett Westeros-utvalg. Blant annet er det tydeligvis uhørt å lage retter smakssatt med safran annet enn i desember. Eller å spise fiken. Og hvor får man egentlig tak i turnips? Det er også et par andre ting i boka som jeg mistenker de ikke fører på Rema 1000. Som gresshopper, vinblader, vaktler, andeegg eller dornisk slange ... men den tid den sorg ... fortsettelse følger.

 


Trønderpuls

I fjor lagde  jeg meg trøndervotter. Litt av garnet som ble igjen ble brukt til en liten sprangpose. Siste rest av nøstet ble sist helg til et par kjempedeilige puslvarmere.

 

Nesten litt synd at de ble solgt med en gang ...

 

 

Sist helg var vi nemlig på Smøla og lagde vikingaktiviteter ved Guri-senteret.

 

 

Mange barn som lekte seg og koste seg. (Legg merke til kirken i bakgrunnen, fra 1190.)





Det medbragte barnet koste seg også. Og har du sjansen bør du ta turen ut på øya til Guri-spelet neste helg :)


Yggdrasil igjen

En favoritt blant brikkevevmønstrene er denne, som riktignok har figurert på bloggen tidligere, både her og her. Jeg tror det har blitt flere også, som har sneket seg unna dokumentasjon. Nå har jeg hatt en ny runde med dette mønsteret, noe som resulterte i to nye belter. 

 

 

Veving under vikingmarkedet på Leikvin.



 

Til middelaldermarkedet i Ålesund var det første ferdig, og fikk ny eier før jeg fikk sukk for meg.



 

Belte nummer to ble klart til Trondheim vikingmarked. Dette byttet også eier første dagen.



 

Har du lyst på brikkevevd pynt til drakta di? Jeg vever både Yggdrasil og andre mønster, i alle mulige farger. Bare ta kontakt på henriksen.helene@gmail.com.


Har sprunget

Sprangramma har gått seg varm igjen. Jeg hadde da vitterlig laget en del poser, men hvor har de tatt veien?? Vel vel, det skader ikke å lage noen flere. Under middelalderfestivalen i Ålesund hadde jeg med ramma, og viste fram denne gamle tekstilteknikken som de færreste "vanlige dødelige" har sett utført.

 

 

Det har også resultert i disse posene, alle i plantefarget ullgarn.

  • Oppe til venstre pose med hullmønster og z-sprang, garn farget med lupin og indigo (posen) og valnøtt (snora).
  • Oppe til høyre pose med hullmønster og striper i s- og z-sprang, garn farget med pors (posen) og lupin og indigo (snora), håndlagde perler til pynt.
  • Nede til venstre pose med tett hullmønster og z-sprang, garn farget med valnøtt (posen) og luping og indigo (snora).
  • Nede til høyre pose med parti i s- og z-sprang, garn farget med indigo (posen) og valnøtt (snora).





For hver gang man lager noe kribler det i fingrene etter å lage en ting til, og prøve ut et nytt mønster. Disse er stort sett blitt til etter innfallsmetoden - vi begynner og ser hva som skjer underveis ...

 

 

Å veksle mellom ulike snoretninger i sprang gjør at tekstilen ikke vrir seg så mye.



 

Gittermønsteret er interessant, det må da kunne brukes til mye annet. Viking-blondegardin neste? Nettingstrømper??





Skulle du ønske en sprang-pose til å komplettere samlinen av vikinghåndverk? Alle er til salgs, bare ta kontakt på henriksen.helene@gmail.com

 


Ting Tar Tid, særlig når du legger det fra deg

Det smarteste er å gjøre ferdig ting i full fart. Når man har lagt det til side er det alltid noe annet som tar oppmerksomheten.

For to år siden begynte jeg å brodere på ryggen av denne kjolen til Lille krapyl.

 




Etter at hodet og ene vingen var ferdig fikk jeg migreneanfall. Plutselig var det gått to år, og jeg ble konstant mobbet om at broderiet nok aldri ble ferdig før krapylkjolen var fravokst. Alt som skulle til var faktisk en kveld ...

 

 

Broderiet er utført i kontursting og dobbel leggsøm med Røros brodergarn. Motivet er hentet fra Alstad-steinen, en runestein reist i vikingtiden av en kvinne ved navn Jorunn.


Søm i stor skala

Jeg liker pirk! Bittesmå broderisting, brikkebånd i sytråd eller kniplinger i tynn, tynn lin. Men når man skal sy seg noe å bo i må det større dimensjoner til. For å få plass til dette prosjektet måtte vi låne et helt museum - og egentlig var det også litt for lite.

 

I fjor sydde vi nytt osebergtelt. Planen var å "bygge på" i år. Siden vi først var i gang, sydde jeg like godt to.

 

Gutta fikk i oppgave å stå for nålingen, slik at alt ble satt sammen riktig.

 

 

Tøffe krigervikinger: Auu (sutre, sutre), knappenålene stikker!

 



Det kommer som et like stort sjokk hver gang, men alt stemte faktisk. I alle fall sånn ca.Teltene har nå blitt prøvekjørt på marked på Leikvin og i Ålesund, og funker perfekt.

 



Store krapyl hjelper til med rigging av ny-teltet.

 



Rekkehuset klar til middelalderfestival i Borgundgavlen.

 



Petters versjon av tvilling-teltene fikk sorte stenger. Lekkert!

 




100% uautentisk og vanntett materiale. Inni er det lunt og godt med rikelig med skinnfeller.


Det var en gang ...

 

 

Bloggjubileet er over, og vi er godt i gang med ellevte årgang av Helenes side. Her håndarbeides på stadig nye fronter, i alle slags materialer og  mange ulike teknikker. Rapport kommer snart om både det ene og det andre.

 

Kommentar-konkurransen fra forrige post er over, og et nøste nydelig, indigoblått garn overrakt til sin nye eier Inger Lise. Håper hun tryller fram noe fantastisk av det :)

 

Og som en påminnelse om hvor lenge ti år er ... over vises en dominostrikket vest i Røros Lamullgarn, det aller første ferdige produktet som ble vist fram i bloggen for over ti år siden. Under er samme modell og samme vest:

 






Fargerikt jubileum (med vinnersjanser for DEG)

Det er ikke bare grunnloven som har jubileum i disse dager. Akkurat i dag er det faktisk ti år siden jeg skrev min aller første bloggpost her. Etter det har bloggingen gått i rykk og napp, med både fiberrelatert stoff og annet. Jeg kom ikke på noe genialt, fengende navn i farta den dagen for ti år siden, dermed ble det ganske fantasiløst "Helenes side". Siden det har det blitt 926 bloggposter, 2166 bilder og 3281 kommentarer fra dere. Alle er satt stor pris på :)

 

Plantefarging har stått på programmet flere uker allerede, men alltid kommer det noe i veien. Sist helg ble det igjen diverse forstyrrelser, men da bestemte jeg meg for at nå MÅTTE det skje. Dermed blir kjøkkenet forvandlet til kjemilaboratorium for noen dager, men skumle flasker og pulver med påskriften " Väldigt farligt att förtära", innimellom de vanlige kjøkkenaktivitetene. Det gikk bra denne gangen også :)

 

Resultatet av intens jobbing ut i de små timer sees under. Hespene er farget med følgende fargestoffer talt ovenfra:

Første rekke, strikke-/nålbindingsgarn med 216 m per 100 gram:
Indigo (på grått garn), indigo (på grått garn), indigo, indigo, indigo + johannesurt, indigo + johannesurt og pors + indigo.

Andre rekke, strikke-/nålbindingsgarn med 216 m per 100 gram:
Krapprot, krapprot, rødtre, rødtre, rødtre (på grått garn), valnøtt (på grått garn), valnøtt, valnøtt

Tredje rekke, vevgarn til brikkevev eller annen veving av spelsauull med 300 m per 100 gram:
Indigo, Indigo (på grått garn), Indigo, indigo + johannesurt, krapprot, rødtre og valnøtt

Fjerde rekke, det fantastisk glansfulle brodergarnet (som man også kan veve kjempefine brikkebånd av), med 500 m per 100 gram:
Indigo, indigo + johannesurt, krapprot, rødtre og valnøtt.

 



Fine ja? Har du lyst på en kanskje. Da må du legge igjen en kommentar under og svare på følgende:

 

1) Hva er din favorittbloggpost gjennom ti år med Helenes side
2) Hvilken hespe ønsker du deg (deler ut en 100g av strikkegarnet eller en 25g av vev-/brodergarnet)

 




Så kom igjen og kommenter. Denne gangen er det obligatorisk (streng)! Vinneren blir trukket en vakker dag etter eget forgodtbefinnende, så heng i og svar! Det garnet som IKKE blir gitt bort kan treffes på markeder rundt omkring, eventuelt bestilles her dersom noen vil :)

 

Ha en fargerik dag <3

 


Å komme til kort

 

Oppdraget gikk på å lage brikkebånd til noen som ikke liker farger. Altså mest mulig kjedelig. Her er mine to resultater, og mottakeren valgte det øverste.

Uheldigvis ble båndet akkurat litt for kort. Dermed går jeg nå "strafferunde" og lager ett til. Det nederste er fortsatt til salgs, om noen skulle trenge.


Oppstadvev på Osterøy II

Allerede to uker senere var det tid til å vende tilbake til Osterøy og oppstadveven. Vi fortsatte der vi slapp, men praktisk veving på de samme arbeidene som sist. Siden det ikke var mange nok vever til alle samarbeidet vi. Min gruppe bestod av tre personer, i en vevstol med to smale vevnader.

 

 

En av de tradisjonelle bordene i halvsmett: OXO, eller som det heter blant de innfødte, kross og kringle. Detalj fra et tidligere elevarbeid.

 

 

Miniåklærne har vokst litt. Kristi Nora vever.

 

 

Rita lurer på hva hun skal finne på nå.

 

 

Siden jeg med god margin hadde mest veverfaring av oss fikk jeg gjort unna mye de gangene det var min tur i veven. Her er det blitt "solhjul" inspirert av det gamle åkleet i forrige innlegg.

 

 

OXO-borden kopierte jeg på det andre åkleet. Neste samling blir til høsten.

 

 

Et annet av arbeidene på museet. Jeg ELSKER åklesmett! Det skal snart bevises i et senere innlegg.

 

 

Ett av de gamle ruteåklærne i museets samlinger.

 

 

Kristin - også kjent som reddende engel - vever på grenveven. Her bruker man ikke vevsverd som vi gjør på åklærne.

 

Denne gangen hadde vi også besøk av noen eksotiske foredragsholdere. Hildur Håkonardottir hadde kommet helt fra Island for å snakke om vararfellen.

 

 

Her litt om dens økonomiske betydning:


 

En islandsk oppstadvev med et finurlig system for å veve firskaft.



Fra Shetland fikk vi besøk av Elizabeth Johnston. Hun snakket om ullkvalitet og ullforedling i tidligere tider. 


 

Hun hadde og med egenproduserte varer, laga av håndspunnet og plantefarga garn.

 

Kofte og pulsvarmere i nydelige naturtoner!




Oppstadvev på Osterøy I

Først slo jeg det fra meg, fordi det var jo altfor langt unna. Så ble fristelsen plutselig for stor, og samme uke som kurset begynte sendte jeg søknad - og fikk bli med :)

På OPPSTADVEV-kurs på Osterøy! 8-9 timers kjøring og tre ferger unna. Men men, hva gjør man ikke for å få en ny hobby :P

 

 

På Osterøy Museum stod oppstadvevene klare. Vi var ganske mange deltakere, så det ble ikke en vev på hver. Dessuten var det en god del teori, filmtitting og forelesninger. Vi forsøkte oss også på litt analyse av gamle "kvitlar"/åkle. Etter hvert fikk vi slippe til i vevene. Noen rente, sydde på renning, andre knyttet på steiner, andre igjen hovlet, mens noen vever var det bare å gyve løs på og veve i vei.


 

Renningen gjøres direkte på veven, ved hjelp av pinner som kan monteres i hullene på "støyrane". Her linrenning til et åkle.

 

 

 

Tynn ullrenning blir sydd fast i rullen øverst. Her ser man også snora som blir lagt i skillet. Den er karakteristisk for vestlands-åklea som blir vevd på oppstadvev.

 

 

På den samiske grenveven blir det derimot rent ved hjelp av et grindvevd bånd. Denne vevnaden hadde vi også et eksempel av på kurset, og her er det flere ulikheter fra åklærne.

 

 

Åklærne blir vevd i det som normale vevere ville kalle toskaft, men her heter det "einskjefte". Det er fordi det ene skillet gir seg selv, siden halvparten av renningen henger bak den nederste stokken. De andre trådene må hovles med halvhovler på en hovelstokk. Vår vev var i utgangspunktet ferdig, men hadde dårlig skille. Dermed ble det omhovling av begge vevnadene i denne vevstolen. Hovlinga over har jeg gjort.

 

 

 

 

Noen av vevene som var påbegynt og klare til å veve i. Karakteristisk for disse åklærne er de "stygge" og klumpete kantene, der alle trådene følger den ytterste renningstråden nedover vevnaden. De lager veldig kraftige kanter.

 

 

 

På veggene var det flere tidligere elevarbeider.

 




Gamle åklær var det også, som dette med forholdsvis enkle border i plantefarga garn.


 

Vevstolen vår var en museumsgjenstand fra 1800-tallet.

 

 

Vevnaden var påbegynt, jeg har vevd fra ca halve den grønne borden. Men hvem var det som fant på å plukke krokbragd i toskaft?? DET er mye arbeid det!

 


Vegg-til-vegg sjal

Plutselig kom jeg i skade for å ta litt mer "utdannning". Når det dukket opp et opplæringsprogram i oppstadvev ble jeg nemlig helt nødt til å kjøre hele vestlandet på langs i full fart for å få med meg det. Mer om det senere. Men så kom det en engel og reddet meg fra den lange kjøreturen. Betydelig mer avslappende å ta fly gitt, sjøl om det også har sine ulemper her i "gokk".

 

I alle fall, denne reddende engelen fortjente noen englevinger som takk for kost, logi, transport, underholdning osv. osv. Eller - en bestikkelse for å få lov til å komme tilbake :)

 

 

Dermed snurpa jeg sammen dette sjalet i full fart. Heldigvis tykt garn og pinner, så det gikk raskt. Se - jeg har til og med anstrengt meg såpass at jeg har laga en bred heklekant. Og DET er ikke verst for meg å være. Sjalet ble så digert at det ikke fikk plass til å blokkes på ei vanlig seng-bredde.

 

 

Sjå, nesten fotsidt. Mottakeren er en god del høyere enn meg, så det ser forhåpentligvis ikke så overdimensjonert ut i virkeligheten.




Varmt og godt er det i alle fall! Enjoy!


OL-sokker

Ops, jeg glemte visst å blogge ... Men jeg har i alle fall husket å lage ting. Som disse sokkene til lille krapyl, strikket i 4-tr. Regia etter oppskrift fra Knitty.

 



Disse lagde jeg under vinter-OL, mens alle andre heklet de evindelige OL-luene. Her i huset ble det altså regnbuesokker i stedet :P


Same old, same old

 

Mens andre ting foregår nålbindes det jevnt og trutt i bakgrunnen. Jeg har ikke tall på hvor mange småplagg det har blitt opp gjennom årene, men mange er det. For tida har jeg fått gleden av å dele entusiasmen med folka i husflidslaget, så kanskje flere blir bitt av basillen, hvem vet .... Her er i alle fall nok en av de evinnelige luene, til "butikken".


Litt samisk

Enda mer tvebandstrikk, men denne gangen bare som detalj. Disse tradisjonelle vottene fra Sør-Varanger har nemlig opplegggskant i tvebandstrikk.

 

 

Effekten oppnår man ved å strikke to omganger vrang tvebandstrikk, og vri trådene "feil" vei på den ene omgangen. Dette kalles nå for tiden stort sett latvisk flette, men er altså like mye norsk, samisk eller nordisk.


 

Originalvottene er altså fra Sør-Varanger, og finnes i Norsk folkemuseum sine samlinger (NFSA 1936). Denne typen votter har trolig vært i bruk i Kautokeino, Neiden i Sør-Varanger og på finsk side av Tana-elva (Haugen, Anny "Samisk husflid i Finnmark").





Samene er flinke med snorer og bånd, og disse vottene har fått rikelige snorer med dusker i enden. Det er en enkel firkantsnor flettet i mønster med åtte tråder. Riktig effektfullt, om jeg skal si det sjøl. Ellers er garnet Rauma 3-tr. strikkegarn med rester av rødt (Triplex?) og blått fra roterommet.


Hvite tvebandvotter

Mer tvebandstrikk. Denne gangen i Rauma vamsegarn. Litt tykt for min smak egentlig, man mister litt den faste, stramme overflaten. Men det ble i alle fall fine, varme votter til lille krapyl.


 

Blå oppleggskant, og blått i snorene. De er fine å binde vottene sammen med når de ikke er i bruk, slik at de ikke plutselig blir enslige ...


 

Fine o-mønster langs mansjetten. 

 




Vil du også lage slike votter finnes oppskriften her.


Dobbelt

Hovedfokuset på håndarbeidsfronten under etterjulsvinteren har vært tvebandstrikk. Siden jeg skulle holde kurs i emnet for veldig mange ivrige husflidere fra hele fylket benyttet jeg anledningen både å friske opp teknikken, lage opp flere modeller og bruke opp forskjellig gammelt garn.

 

 

Disse er laget fra Berit Westmanns hefte "Tvåändsstickning grunderna". Garnet er 3-tr. strikkegarn fra Rauma. Fra den gangen det var i hesper! DET er lenge siden det.


 

Jeg elsker strukturen med de lett vridde tveband-maskene, glatt og fin overflate. En liten rekke med O-er danner mønster ved tommelen.

 




Fine :)


Brikkebånd til ei gammel kofte

Dette er et bestillingsverk der kunden har bestemt farger og valgt mønster ut fra ei gammal kofte. Denne skal strikkes opp på nytt, og nå får altså båndet mitt plass på den :)

 



Garnet er som så ofte før 2-tr. prydvevgarn fra Rauma. Båndet er vevd med ti brikker, altså 40 tråder. Det ble litt over fem meter langt til slutt.

 



Dette ble faktisk den første renningen laget på min nye renneramme. Den skal brukes mer framover, det er i alle fall helt sikkert!

 

Så gjenstår det å satse på at kofta blir knakende fin :)


Ny genser

En ransaking i Lille krapyls klesskap avslørte at det aller meste av ull- og strikkevarer var fravokst. Og det kan vi jo ikke ha noe av! Dermed måtte man til med garn og pinner, nærmere bestemt PT2, plum og oppskrift nr 122-1890 fra Per Tryving. Med tredobbelt garn, tykke pinner og enkelt mønster gikk jo dette som fot i hose.

 



Resultatet, en myk og varm "alvegenser" i duse skogfarger.

 

 

Plagget er strikket lenger bak, og har stor hette med en diger dusk på. Grønne kanter over hele.

 

 

Varm og fornøyd unge :)


Votter fra Groenlo

 

Grolse wanten, fra et nederlandsk mønster.


 

Hvem sa at åttebladrosa var typisk norsk?


Om meg

Mitt profilbilde

Nick: Helene

Fra: Vestnes

Kjønn: Jente

Født: 1970

Mer...

hits