Helenes side

Duften av våt ull fyller igjen huset, det er tid for plantefarging:

Dette ble til sist helg. Vi presenterer i rekkefølge fra venstre: 2 stk kepaløkskall, valnøtt, rødløkskall andre- og førstebad, blåtre/kampeche første-, andre- og tredjebad. Og fortsatt putrer det ull på komfyren ... De som tar turen til Leikvin kulturminnepark til helga kan få kjøpe, både dette og mere til :)

Dette sprangarbeidet har stått på ramma mi i evigheter - til demonstrasjonsøyemed. Plutselig fikk jeg lyst til å gjøre den ferdig, det ble fire parti med s- og z-sprang, veldig enkelt mønster.

Planen er at det skal bli en liten pose. Tingen ligger foreløpig umontert, så får vi se om vi får veldig god tid og inspirasjon en vakker dag :)

Denne har faktisk helt greidd å snike seg unna bloggen, og det til tross for at det slett ikke var noe lite arbeid. Mariusdress str 3 år i babygarn - modellen kunne like gjerne hett "tortur i mørkeblått". Lurer på om det var to uker før jul jeg begynte på den, men i alle fall ble den da ferdig til julaften med et nødskrik.

Og jeg som ikke liker blått en gang (selv om Marius er ganske flott da).

Fikk nesten litt Robin Hood følelse av dette antrekket. I alle fall når vi får på "hood'en". Hetta fra et tidligere innlegg hører nemlig hjemme sammen med disse plaggene.

Da håper jeg bare mottakeren ble fornøyd. Kanskje dette antrekket dukker opp i 17-maitoget i Bergen i morra ...?

I samme farge som de stilige beltestoppene :P har vi altså ei linskjorte. Enkel og grei, slik som jeg pleier å lage dem. Denne har kiler i sidene.

Diana har kledd seg ut som barsk mann for anledningen.

Så var det fram med Thorsbjerg-mønsteret igjen. Denne gangen ble det bukser i brun lin. Det vil si, jeg hadde bestilt ganske så akkurat med stoff, og etter krymping ble det i alle fall akkurat! Dermed ble det grønne beltestropper. Det første mannen min sa var "å, så tøft med grønne beltestropper". Han står sjøl i kø for å få seg nye bukser, så kanskje hans også må få grønne beltespenner?  :P

Den originale Thorsbjergbuksa er gul-grønn (eller, i alle fall framstår den slik etter å ha ligget i myra i 1600 år), den er svært ettersittende og har et sofistikert snitt. Det opprinnelige stoffet var en gåseøye-kypert i ull. Trolig var ikke eieren av denne noen fattig mann akkurat! Denne "etterligningen" er i lin, og uten føtter.

Dette:

 (Jadda jadda, det var den hvitballansen igjen da ...)

er blitt til dette:

og sammen med alt dette:

har det nå fått nytt hjem hos de for tidlig fødte på Ålesund sykehus.

Bukkehornbåndet er ferdig vevd. Første del av båndet er "skreddervevd" til denne kjolen, slik at "hornene" skal snu midt framme på brystet, og altså gå hver sin vei rundt. Resten av renninga ble vevd ned med å snu litt oftere i mønsteret.

Båndet ble rundt to meter totalt, så en liten rest havner i salgskurven etter at kjolen har fått sitt. Fint mønster å veve, så jeg satser på flere slike framover :)

Fotografering i de små timer og automatisk hvitballanse er en dårlig kombinasjon. Dermed forblir det et mysterium hvilken farge dette sjalet egentlig har.

Mønsteret er i alle fall Garden view shawlette, Garnet er Nepal fra Garnstudio. Mottakeren er hele 100 år gammel, noe som er blitt behørlig feiret :)

Og om noen er riktig så nysgjerrige kan jeg opplyse om at dette er den riktige fargen.

Disse har faktis allerede overlevd en sesong, og IKKE blitt rotet bort verken på skolen eller SFO. Det er ingen liten bragd, for det har gått med adskillige par votter og hansker ellers i år. Kanskje lille krapyl har forstått at hun må passe ekstra godt på disse?

Finullgarn og selbustrikkmønsterheftet fra Rauma.

Ellers er det store krapyl som innehar foreløpig bortrotingsrekord i familien. De nystrikkede vottene han hadde med på skolen for mange år siden var faktisk borte før matfriminuttet første dagen :-O

Nå vet jeg ikke helt om jeg kan kalle meg soppfarger riktig ennå. Jeg har rett nok gått på kurs. Masse flotte fargeprøver har jeg også. Jeg har til og med en del tørket sopp i esker og bokser her og der. Det jeg mangler er vel den store erfaringen - og ikke minst egenskapen til å finne den hersens fargesoppen som er så flink å gjemme seg!

Likevel måtte jeg benytte anledningen da foreningen Forum for soppfargere hadde sin årlige samling i Molde. Om jeg ikke hadde så mye å bidra med til utstillingen, så kunne jeg i alle fall rappe med meg en god del inspirasjon, samt noen nye oppskrifter :)

Fikk plutselig lyst til å finne litt mer sopp! Får håpe det vedvarer til soppsesongen starter om 1/3 år.

Her noen av sjefene, som har adskillig mer erfaring enn meg. Og alle ullplaggene i dette innlegget er selvsagt farget med - nettopp - sopp!

Nye ting er på gang! Mens jeg venter på ny stoff-forsyning har jeg satt i gang med nok et plagg til Lille krapyl. Planen er at denne skal være ferdig til markedssesongen begynner, og det er plutselig ikke lenge til! En selekjole i fin, krapp-farget ull er under konstruksjon. Men vi må selvsagt ha noen fine bånd igjen.

Valget falt på bukkehorn-mønsteret. Det er jo litt ekstra utover de rent treingsbetingede båndene, men likevel ikke mer enn at det går forholdsvis fort. Garnet er et tynt billedvevgarn i spelsauull, så det blir ikke veldig bredt. Bare lite og diskret over falden oppe.

Ny bestilling på gang. Til første del fantes det heldigvis stoff på lageret. En nydelig grønn vadmel. Min yndlingsfarge faktisk, så det er bare så vidt jeg har råd til å bruke den på noen andre :P Men jeg har etter hvert innsett at det finnes faktisk mer stoff der ute, så det er ingen grunn til panikk :)

Pysevikinger må ha linfor i hetta si, slik at det ikke klør! Dessuten er det fint. I dette tilfellet et veldig tynt og lett 100% linstoff.

 Rundt ansiktet går foret utover ullstoffet og daner en fin kant. Pyntesting i ull rundt kanten nede og ansiktsåpninga.

Og så var det siste krapyl-fornyelse i denne omgang. Diverse biter i tynn ull ble funnet fram og lappet sammen. Man har da drevet med lappeteknikk  ...

Det blå stoffet ble faktisk kjøpt på loppemarked for noen år siden. Det brune er en rest, men da heller ikke det var nok måtte vi til med enda flere rester. Observante vikinger vil nok kjenne igjen disse to stoffene, jeg har nemlig sydd meg overkjole i nettopp denne kombinasjonen. Stoffet på manskjettene med brutt gåseøye og de blå prikkene, har inspirert det vevde beltet.

Masse håndsøm og fine sting som vanlig.

Håper det smaker varmer!

Jeg synes da vitterlig ikke det er lenge siden dette antrekket var helt passelig, ja sågar litt stort. Men nå har jeg altså sprettet opp og lagt ned alt som nedlegges kan, både her og der. Den lyseblå linkjolen kan da riktignok brukes, helst med noe annet under, men forklekjolen i ull så direkte latterlig ut. I tillegg til å legge ned hele oppbretten, måtte jeg på jakt i stoffkassene etter noe å skøyte på. Og der var det jammen en bit i samme kvalitet og farge, men tydeligvis et annet fargeparti.

Og her ble det altså av det egyptiske båndet. Nå er ikke forskjellen så påfallende, med et bånd over skøyten.

Da har forhåpentligvis disse plaggene fått LITT lengre levetid.

Noen har vokst! Og ikke lite heller! Det betyr at ALT er for lite - igjen!

Derfor har lille krapyl fått sårt tiltrengt ny vikingserk. Denne er i en tynn, tynn linkvalitet, fin for varme sommerdager eller som et ekstra lag innerst når det er kjølig. Monsteroppbrettene på ermer og nede skal sikre at den ikke blir ubrukelig i en fei.

Selv om innvendlige sømmer er sydd på maskin, har jeg gått over med lintråd og tråklesting etterpå, slik at det ser ekstra håndlaga ut.

Sånn, nå er det nok voksing på ei stund!!  *streng*

Og så var det over til det tykke spelsaugarnet igjen. Denne gangen skulle det nemlig bli et belte, og det trenger jo å være litt stødig.

Båndet måler 1,70 + frynser, og fortsatt har jeg en del rennin igjen på båndvevstolen, uten at jeg har noen spesiell plan for det. Dette beltet var også til lille krapyl.

Og mønsteret var nøye planlagt for å passe til nettopp dette stoffet. Mer om det senere.

Båndvevstolen har vært flittig brukt i påska. Blant annet ble det vevd rundt tre meter av dette.

Mønsteret er en variant av egyptisk diagonal, og er både veldig enkelt og ganske komplisert. Så lenge du ikke kommer ut av mønsteret, og husker hvor mange brikker som skal fram og tilbake, går det helt fint. Men om du blir for oppslukt i finsk fjernsynsteater eller noe annet spennende, er det noe herk å rekke opp igjen. Kanksje er det et triks ved det, som jeg ikke har oppdaga ennå? Jeg har planer om enda finere og mer invikla diagonalmønster, så det er bare å øve seg!

Under mottoet "familien fortjener også noe fint" har jeg brukt mye tynnere garn enn vanligvis. Dette er Røros brodergarn, og lille krapyl har selv valgt ut fargene. Litt lite kontrast etter min smak (det hadde jo vært gøy om mine anstrengelser tredde litt mer tydelig fram) men kunden har som kjent alltid rett. Nå er noe av båndet montert på et kjært, gammelt plagg, resten går i salgskassa. Fortsettelse følger ...

Mannen har fått korterma vikingskjorte. I håp om at det kanskje blir varme dager i sommer??

For en gangs skyld ble det litt pynt på et av familiens egne plagg. Denne fikk et dyrebroderi på brystet.

Denne ble sydd av rester, resten av stoffet ble bukser en gang i tiden (allerede utslitt :-/ ). Derfor ble det litt skøyting og ekstra sømmer underveis. I tillegg til innvendige sømmer for maskin, har alle sømmene pyntestin av lintråd på utsiden.

Nok ei deilig ullhette, denne gangen i en mørk, mørk blåfarge. 

Dermed er nok en viking påkledd.

'

Dette var siste bestilling i ordreboka for nå. Nå kan jeg konsentrere meg om å oppgradere familiens garderobe foran årets viking-sesong. For det trengs!!

Ingen tid til å ligge på latsiden, over til neste bestilling :)

Nok en linserk, denne gangen i grønt stoff. Kjekt med litt farge-avveksling! Pus pynter opp.

Det har etter hvert blitt så mange av disse at de nermest går på autopilot. Likevel, det skal gjøres. Som vanlig er halsringing, ermer og opplegg gjort for hånd, ellers er jeg veldig glad i min kjære overlock-maskin.

Det brikkevevde båndet hører ikke med til bestillingen, men ble laget en gang i fjor. Det er kun for fotoseansen, fordi det passet så fint i fargene.

Siste plagg i denne runden er en kappe i tykk vindød ull. Selv om snittet her høyst enkelt - et firkanta stoffstykke - er det litt sømarbeid likevel. Kanten er brettet inn to ganger og sydd til for hånd.

Så er det brodert et veldig enkelt broderi for hånd langs hele kanten. Gule og blå sting.

Egentlig skulle denne høre til guttedrakta fra noen innlegg tilbake, men siden vi glemte det i farten, fikk Diana låne den. Den fine treflika spenna ble kjøpt på Island i fjor, men kan selvsagt ikke brukes av den unge herren når han får tilbake kappa si. Denne smykkemodellen er nemlig kun forbeholdt kvinner. Han får heller finne seg ei fin ringpsenne eller noe.

Bukse, tunika, tre hetter, to serker, to overkjoler og ei kappe. Det ligger adskillige timers arbeid bak denne stabelen, som nå forlengst er i hendene til en fersk vikingfamilie. Håper de bringer mye glede og mange gode viking-opplevelser!

Også denne damen må ha hette.

Dueblå hette som varmer godt over skuldrene.

Passer og passer - denne kunden er av den slanke sorten, men jeg fikk da overtalt Diana til å holde pusten så lenge at jeg fikk tatt bilde.

Over har vi en rød overkjole i ullklede. Oppe og nede er det brikkevevde båndet fra et tidligere innlegg montert. Fasongen er lengre bake enn frame. 

Bling bling!

Endelig en kunde som passer til Diana, slik at Lilja på krakken får litt fri :)

Nok en gang ... sydd i ubleika lin, innvendige sømmer på maskin og alt synlig for hånd, altså halskant, ermer og opplegg nede. Heller ikke denne skal bli værende i heimen.